Kroatia inn i eurosonen og Schengen-området ved nyttår

Første januar blir en stor dag for Kroatia. Etter ni år i EU gjør de det meste ut av medlemskapet.

Kroatia slutter seg til EUs fellesvaluta euroen, og bytter ut dagens valuta, kuna. I tillegg skal de slutte seg til Schengen-området, som gjør det lettere for kroater og europeere å reise og oppholde seg i hverandres land.

Landets myndigheter mener Kroatias fire millioner innbyggere vil huske dette som en av landets største bedrifter etter at man ble selvstendige med Jugoslavias sammenbrudd på begynnelsen av 1990-tallet.

Kroatia og nabolandet Slovenia er de eneste to landene fra det tidligere Jugoslavia som er med i EU. Flere andre har imidlertid allerede fått kandidatstatus, senest Bosnia tidligere i desember. Sammen med Kroatia søkte Romania og Bulgaria om å bli med i Schengen-området, men de to andre fikk nei.

Med euroen kommer tettere økonomiske bånd til de andre 19 brukerne av valutaen, samt med Den europeiske sentralbanken. Det blir også et løft for landets store reiselivsnæring, som årlig lokker til seg millioner av turister til den vakre kysten.

Europeiske turister vil ikke lenger måtte veksle sine eurosedler for kroatiske kunaer, og vil ikke lenger måtte gå gjennom grensekontroll for å slippe inn i landet. Eurosonen har 340 millioner innbyggere, og Schengen-området nesten 90 millioner flere.

– Gjennom ti års EU-medlemskap har vi jobbet hardt og bevisst for å nå punktet hvor vi kan bli eneste land i historien som slutter seg til eurosonen og Schengen-området på samme dag, sa Kroatias statsminister Andrej Plenkovic på en næringslivskonferanse nylig.

Han legger til at endringene vil få en stor og merkbar innvirkning på økonomien.

Samtidig er ikke alle kroater like fornøyde med endringer. Mange har et sentimentalt forhold til valutaen kuna. Den ble innført på begynnelsen av 1990-tallet for å sikre autonomi i pengepolitikken under den fire år lange krigen mot restene av Jugoslavia.

– Kunaen var et symbol på Kroatias selvstendighet. Vi var alle knyttet til den, så det blir litt vanskelig å slippe den. Men hva kan vi gjøre? Livet går videre, sier krigsveteranen Vladislav Studar.

Kroatia sluttet seg til EU i 2013. Unionen har ikke sluppet til noen nye medlemsland siden den gang. Veien til å få bruke euroen var lang, og landet måtte blant annet oppfylle en serie strenge økonomiske kriterier: stabil vekslingskurs, kontroll over inflasjonen, og fornuftige statsfinanser.

I juli fikk Kroatia endelig grønt lys fra EUs finansministre. Da var det opp til sentralbanken å gjøre et hav av forberedelser.

– Vi har sikret eurosedlene som vi trenger det neste året, og vi er nesten ferdig med å produsere de nødvendige 600 millioner myntene. Rundt 93 prosent av myntene er allerede produsert, sier avdelingsdirektør Tihomir Mavricek i den kroatiske sentralbanken.

Han legger til at mengden kuna-kontanter som er i sirkulasjon har falt med en tredel – drøyt 22 milliarder kuna, tilsvarende 30 milliarder kroner gjenstår.

De første to ukene i januar kan man bruke kuna og euro side om side, men vil kun få veksel i euro. Mavricek beskriver innføringen av en ny valuta som en stor pengereform og logistisk bedrift».

– Vi er klar over at vi gjennomfører et fullstendig valutabytte, og at det åpenbart vil bli noen problemer. Det gjelder særlig i de to første ukene, men vi tror det raskt vil normalisere seg, sier han.

I tillegg driver den kroatiske regjeringen med en omfattende informasjonskampanje. Alle husstander i Kroatia har mottatt en brosjyre med instrukser om valutabyttet, og prisendringer ble gjennomført allerede i september. Det virker imidlertid ikke som innbyggerne er særlig bekymret.

– Vi har brukt euro før, vi vekslet kuna for euro og hadde sparekontoer i euro. Vi blir vant til dette på lik linje med at vi har vent oss til andre forandringer, sier operasangerinnen Ivanka Boljkovac.

(NTB)