Rapportene om Bitcoins død er sterkt overdrevet

Mens bitcoinere var opptatt med å feire halveringen på diverse festivaler i ymse åkre, sendte markedet bitcoinprisen nådeløst ned. Med et fall på 23,6 prosent fra topp til bunn, ble det dermed den dypeste korreksjonen i bullmarkedet siden kryptobørsen FTX kollapset i november 2022.

Det var mer enn nok til at nye nekrologer over Bitcoins bortgang ble skrevet i sosiale medier. Potensielt prematurt. Siden den foreløpige bunnen rundt 56.500 dollar på Arbeidernes dag, har den dødsdømte kryptovalutaen fått en solid rekyl. Mandag var kursen igjen over 65.000 dollar igjen, før kursen tok et pust i bakken.

Er det bare en dead cat bounce? Eller er korreksjonen over og kursen klar for å gjenoppta sin parabolske oppgang, tro til tradisjon etter tidligere halveringer?

En milepæl ble nådd med transaksjon nummer en milliard på Bitcoinprotokollen, til tross for at førsteamanuensis Espen Sirnes og andre akademikere tviholder på at Bitcoin har null nytteverdi.

Drahjelp fra makro

Det generelle Risk-Off-klimaet i finansmarkedene i april ble veldig tyngende for Bitcoin og resten av kryptokomplekset. Bitcoin fikk aldri kommet seg helt til hektene etter knock-out’en andre helgen i april da Iran angrep Israel og krypto var eneste marked åpent for handel. Men forrige uke fikk kryptomarkedet i likhet med aksjemarkedet drahjelp av tre begivenheter på makrofronten.

For det første da Federal Reserve som ventet holdt styringsrenten uendret. Viktigere var det at sentralbanksjef Jay Powel i den påfølgende pressekonferansen ble oppfattet som mindre haukete enn tidligere. I tillegg varslet Fed at de vil fortsette å redusere størrelsen på sentralbankens balanse (aka quantitative tightening), men i litt lavere takt enn tidligere. Fra 95 til 60 milliarder dollar per måned. Med andre ord, vil mengden likviditet Fed trekker ut av markedet hver måned være 35 milliarder dollar mindre fra og med juni.

Dernest kom den overraskende softe arbeidsmarkedsrapporten for april, som gav markedet fornyet håp om at første rentekutt fra Federal Reserve omsider nærmer seg.

Janet og Jays dilemma

Litt mer under radaren går det amerikanske finansdepartementets kvartalsvise refinansierings-oppdatering, skjønt ikke mindre viktig av den grunn. Denne gang sendte ikke oppdateringen sjokkbølger som i november, (da finansminister Janet Yellen varslet at staten ville utstede mer kortsiktige Treasury bills og mindre langsiktige statsobligasjoner), men samlet sett er effekten mildt likviditetstilførende, slik Arthur Hayes utbroderer nærmere om her.

Den amerikanske staten må låne enda mer penger enn antatt i januar-rapporten. Men vil kompensere for dette likviditetssuget ved å trekke ned statskassen (TGA) med omkring 100 milliarder dollar frem til høsten. Dette kan og vil etter alt å dømme endre seg, men markedet er mest interessert i den antatte likviditetseffekten på kort sikt av endringer i finansdepartementets finansielle forutsetninger.

Ettersom den siste mila» for å få inflasjonen ned mot målet på to prosent viser seg å være usedvanlig seig, er det nok bare et tidsspørsmål før Jay Powell og co må gi opp inflasjonsmålet. Fed har egentlig ikke noe valg. Hedgefondforvaltere som Stan Druckenmiller har kritisert Yellen for å ikke ha benyttet anledningen da rentene var lave til å låne massive beløp på ultralange maturiteter. Da Steve Mnuchin var finansminister under Trump, studerte han muligheten for å utstede 100-årsobligasjoner. Men ideen fløy aldri.

Mest sannsynlig fordi det ikke var gjennomførbart. Som man så i November og igjen nå, så har Finansdepartementet og Fed en hårfin balansegang. Den amerikanske staten har et umettelig finansieringsbehov — med statsgjelden på vei til å snart passere 35 billioner dollar. Finansdepartementet kan dog ikke utstede ubegrenset med lange statsobligasjoner uten å knekke markedet. Flere av de tradisjonelle kjøperne, fra Kina til Japan, blir stadig mer bevisste på kredittrisikoen forbundet med å låne penger til USA på lange maturiteter. Derfor tvinges den amerikanske staten til å dekke mer av lånebehovet sitt med kortsiktig kreditt, som pengemarkedsfond er villige til å tilby — ikke ulikt en finansielt skakkjørt husholdning som kun får tilgang til forbrukslån.

På kort sikt klarer markedet å absorbere det endeløse tilbudet av amerikansk statsgjeld. Men hvor lenge? Det faktum at Fed begynner å trappe ned takten for QT gir nok en pekepinn på svaret. Ikke veldig lenge. Selv om inflasjonen ikke skulle komme ned under tre prosent i løpet av året, er sannsynligheten høy (denne skribenten vil si godt over 50 prosent) for at Feds kommende rentekutt vil akkompagneres av en eller annen kamuflert form for kvantitative lettelser. Sentralbanken er simpelthen nødt til å begynne å kjøpe statsobligasjoner igjen for at den amerikanske gjeldskarusellen fortsatt skal kunne gå rundt.

På kort til medium sikt kan nok sirkuset gå sin gang, selv med senile presidenter og endeløse kriger. Men som Hemingway sa er det to måter å gå konkurs; først gradvis, så plutselig.

Lord Larrys Long Game

Makromessig er dette et perfekt bakteppe for Bitcoin. Det er selvsagt det mørkets herre Larry Fink er bevisst på og posisjonerer seg for. På lang sikt ihvertfall. På kort sikt har imidlertid innflyten av kapital fra de ni nyfødte Bitcoin ETF’ene avtatt, idet bitcoinprisen har falt. Eller er det mer at bitcoinprisen har falt fordi ETF’ene har kjøpt mindre mon tro. Forrige uke kom til og med første dag med netto utflyt fra Blackrocks IBIT-ETF siden lanseringen i januar. Det hindrer dog ikke det faktum at det har vært tidenes mest suksessfulle ETF-lansering.

Vel så oppsiktsvekkende var det at Grayscales ETF opplevde sin første dag med innskudd av kapital på fredag, hvilket ble fulgt av enda en positiv dag på mandag. I tillegg har de nylanserte Bitcoin ETF’ene i Hong Kong tatt inn respektable 310 millioner dollar siden oppstart. Det er riktignok lite i amerikansk målestokk, men mye i forhold til størrelsen på ETF-markedet i Hong Kong.

Samtidig fortsetter det amerikanske finanstilsynet, SEC, sin vendetta mot krypto med full styrke. Sist ute tradingplattformen Robin Hood, som har mottatt en Wells Notice (beskjed om at etterforskning er konkludert og tiltale venter) for angivelige lovbrudd i sin kryptovirksomhet. Det kan virke som at budskapet fra Kommissær Gary Gensler er: hvis du skal kjøpe Bitcoin, kjøp fra Blackrock eller bli saksøkt.

Den amerikanske dypstaten har konkludert at den ikke kan slå Bitcoin, men den kan fortsatt ko-optere kryptovalutaen. Det er åpenbart det som er målet. Gensler & co blir ikke kvitt Bitcoin, men de kan tvinge all handel til å gå gjennom regulerte og lydige aktører som Blackrock og Fidelity. Alle andre, fra Ethereum og nedover, vil saksøkes ut av sirkulasjon. Staten har tapt første slag, men de har ikke tapt krigen.

Utvandret serie-gründer, strategirådgiver, skribent og investor. Utdannet innen tradisjonell finans, men forlengst mistet troen på vestlige statsfinansers bærekraft og sentralbankenes styringsevne. Tror Bitcoin vil spille en stadig større rolle i fremtidens finansielle system. @MNReitan på X. markus.reitan@gmail.com