Kommentar

Slipp småsparerne løs på fremtidens vinnere

Utvidelse av aksjesparekonto til Euronext Growth kan frigjøre milliarder i risikovillig kapital til morgendagens vekstbedrifter og gi småsparere samme skattefordeler som proffene.

Nicolai Astrup og Høyre har i lengre tid jobbet for at ASK-konto skal kunne investere i mindre selskaper utenfor hovedlisten. Nå har de lykkes.
Publisert

Dagens skatteregler behandler investorer i vekstselskaper som B-lagets medlemmer. Ved å utvide Aksjesparekonto (ASK) til Euronext Growth, fjerner vi endelig håndbrekket på norsk risikokapital.

I årevis har det norske skattesystemet sendt et merkelig signal til landets småsparere: Investerer du i trauste utbyttemaskiner på Oslo Børs’ hovedliste, får du utsette skatten gjennom Aksjesparekonto (ASK). Men våger du å satse på de innovative gründerbedriftene på Euronext Growth – de selskapene som faktisk skal bygge fremtidens Norge – da skal du skattlegges ved hver eneste korsvei.

Høyres forslag om å inkludere Euronext Growth i ASK-ordningen er derfor ikke bare god skattepolitikk; det er helt avgjørende næringspolitikk. Det handler om å smøre maskineriet i den mest sårbare delen av det norske kapitalmarkedet.

Oljen i maskineriet

Det snakkes ofte om likviditet som noe teknisk og fjernt, men for en markedsplass er likviditet selve livsnerven. For at et marked skal fungere, trenger vi en kritisk masse av kjøpere og selgere. På Euronext Growth har vi i dag for mange "låste" posisjoner.

Mange småsparere kvier seg for å rebalansere porteføljen eller ta gevinst i et vekstselskap fordi skatteregningen dumper ned i postkassen umiddelbart. Resultatet er et stivbent marked med lav omsetning og store svingninger. Ved å inkludere disse aksjene i ASK, fjerner vi denne mentale og økonomiske barrieren. Småsparerne er oljen i maskineriet; når de kan handle fritt uten umiddelbare skattekonsekvenser, øker volumet. Det gir tightere kurser, mer stabile priser og en langt mer attraktiv markedsplass for alle.

Broen over dødens dal

Euronext Growth er hjemmet til selskaper som ofte befinner seg i en krevende fase mellom oppstart og modning – det som på fagspråket kalles dødens dal. Disse selskapene lever av tilgang på frisk kapital for å skalere teknologien sin og ansette folk.

Når vi utestenger ASK-midler fra dette markedet, tørker vi i praksis ut en enorm kilde til risikovillig kapital. Ved å åpne slusene, gjør vi det lettere for norske vekstbedrifter å hente penger hjemme i Norge. Vi reduserer avhengigheten av utenlandske venture-fond, som ofte krever at selskapene flytter både hovedkontor og verdiskaping ut av landet før de i det hele tatt har fått fotfeste.

En demokratisering av nyskaping

Det er et paradoks at de som har aller mest – de som opererer gjennom private holdingselskaper – allerede nyter godt av skatteutsatt reinvestering (fritaksmetoden). Den vanlige småspareren har derimot vært låst ute fra de samme fordelene når det gjelder vekstaksjer.

En utvidelse av ASK er derfor en viktig demokratisering av norsk eierskap. Det gir læreren, sykepleieren og ingeniøren de samme verktøyene som de profesjonelle investorene til å ta del i verdiskapingen i tidlig fase.

Verdiskaping krever vilje

Norge står midt i en enorm omstilling. Vi skal leve av noe annet enn olje og gass, og de nye arbeidsplassene vil i stor grad springe ut av miljøene vi i dag finner på vekstbørsene. Men innovasjon skjer ikke i et vakuum; det krever kapital som tør å satse, og et system som ikke straffer risiko hardere enn passivitet.

Et politisk flertall for ASK-utvidelse er et signal om at vi tar småsparerne på alvor, og at vi forstår hva som kreves for å bygge fremtidens næringsliv. Det er på høy tid at vi slutter å behandle nyskaping som et skattemessig risikoprosjekt, og heller ser det som den investeringen i samfunnet det faktisk er.

Bjeffet frem av Labrador