Kommentar

Skattekommisjonens "skattekutt" er en forkledd giftpille for norsk innovasjon

Skattekommisjonens forslag kan bli en skattebombe for gründere og vekstselskaper. Bak løftet om lavere formuesskatt skjuler det seg et grep som vil gjøre det dyrere å satse på vekstselskaper, skremme kapital vekk fra Oslo Børs og ramme fremtidens arbeidsplasser før de rekker å bli lønnsomme.

Oslo Børs
Publisert Sist oppdatert

Det meste har handlet om kompromisset rundt lavere satser i forkant av Skattekommisjonens rapport. Men djevelen bor som kjent i detaljene. Bak overskriftene om en lavere formuesskattesats skjuler det seg et målrettet sleggeangrep på tidligfase- og vekstselskaper.

Ved å foreslå at aksjer på Euronext Growth og NOTC skal verdsettes til full kursverdi fremfor bokført verdi, samtidig som verdsettelsesrabatten fjernes, serverer kommisjonen en massiv skattesmell til de som finansierer fremtidens arbeidsplasser. Hvis dette blir stående, risikerer vi en effektiv uttørking av Oslo Børs som markedsplass for vekst.

Skatt på håp, luft og urealisert risiko

Euronext Growth ble skapt for å gi umodne selskaper i oppstartsfasen raskere tilgang til risikovillig kapital. Dette er selskaper som ofte har store underskudd og minimalt med fysiske verdier, men som bærer på ideer som kan endre fremtiden.

I dag beregnes formuesskatten på disse markedsplassene ut fra selskapenes bokførte verdi – altså de faktiske, reelle verdiene som finnes i selskapet. Kommisjonen vil nå kreve skatt basert på kursverdi (markedsverdi).

Konsekvensen er absurd: Investorer skal tvinges til å betale løpende formuesskatt på forventningsverdier og børs-hype som svinger voldsomt fra dag til dag.

I tidligfase-markedet er risikoen for å tape alt ekstremt høy. Med dette forslaget risikerer man i praksis å betale skyhøy formuesskatt for verdier som kun eksisterer på papiret, og som kan ha fordampet lenge før skattemeldingen i det hele tatt er levert.

Illusjonen om et skattekutt

Kommisjonen forsøker å pakke forslaget inn i glanset papir ved å foreslå en lavere formuesskattesats (mellom 0,25 og 0,75 prosent) og et marginalt høyere bunnfradrag. Men regnestykket går ikke opp for vekstinvestorer.

Når man samtidig fjerner verdsettelsesrabatten på aksjer og endrer beregningsgrunnlaget fra bokført verdi til markedsverdi på Euronext Growth, blir nettoeffekten for mange investorer en markant skatteøkning, ikke et kutt. Man utviler skattegrunnlaget så kraftig at den lavere satsen mister sin effekt. Det er politisk alkymi: Man gir med den ene hånden, og tar med en solid håv med den andre.

Likviditetsfellen som kveler vekst og tømmer Oslo Børs

Formuesskatten har en innebygd, systemisk feil som blir akutt på et vekstmarked: Den tar overhodet ikke hensyn til likviditet.

Når en investor får en saftig skatteregning basert på oppblåste papirverdier i et Euronext Growth-selskap, må pengene hentes fra et sted. Investoren tvinges enten til å selge aksjer – noe som presser kurser ned og skaper uro i umodne markeder – eller så må selskapet presses til å betale utbytte. Men et ekte vekstselskap har ikke frie midler til utbytte; hver eneste krone trengs til forskning, utvikling og ansettelser.

Ringvirkningene vil merkes raskt:

  • Kapitalflukt: Norske investorer vil flytte pengene over i "trygge", uproduktive verdier, eller ut av landet.

  • Flukt fra Oslo Børs: Gründere og vekstselskaper vil unngå Oslo, og heller søke børsnotering i Stockholm, London eller New York for å beskytte investorene sine mot denne særnorske skattebyrden.

  • Forvitring: Oslo Børs risikerer å sitte igjen som en ren råvarebørs for tradisjonell industri, mens det grønne og teknologidrevne skiftet flagges ut.

En marsjordre til samfunnsøkonomen Stoltenberg

Når kommisjonen overleverer rapporten til finansminister Jens Stoltenberg, havner den på bordet til en erfaren samfunnsøkonom. Stoltenberg vet bedre enn de fleste at kapital er flytende, og at skattesystemer må motivere til produktiv risiko.

Heldigvis er ikke denne rapporten vedtatt politikk ennå. Regjeringen har varslet en stortingsmelding om skattereform senest i 2027, og frem til da venter en knallhard politisk drakamp.

Å straffe de som tør å satse på høyrisiko innovasjon er dårlig næringspolitikk og katastrofal samfunnsøkonomi. Hvis Stoltenberg og regjeringen mener alvor med at Norge skal omstilles og skape nye, grønne arbeidsplasser, må forslaget om å skatte Euronext Growth-aksjer til kursverdi sendes rett i makuleringsmaskinen.




Bjeffet frem av Labrador