Laks den virkelige nyttåsraketten?

Julehandelen er i full gang, og det merkes på lakseprisen. Ferske tall bekrefter et solid prishopp denne uken, og markedet koker. Men er dette startskuddet for en ny super-vinter for oppdretterne, eller en kortvarig juletravelhet? Burde Mowi vært en nyttårsrakett?

Det er ikke bare ribbe og pinnekjøtt som fyller handlekurvene i disse dager. Etter en høst preget av svingninger, peker pilene nå rett oppover for lakseeksportørene.

Nettavisen iLaks rapporterte tidligere i dag om en markant prisoppgang, der spotprisene for laks har gjort et betydelig hopp opp mot nivåer vi ikke har sett på en stund. Ifølge deres kilder i markedet er det en "ketchupeffekt" vi nå er vitne til; etterspørselen har bygd seg opp, og nå skal "alle" ha laks samtidig inn mot høytiden.

Kamp om fisken

Bransjenettstedet får støtte fra flere hold. Meglerhus og eksportører melder om en hektisk uke. Hovedårsaken til prisfesten er den klassiske "juleeffekten". Røkeriene i Europa går for full maskin for å sikre nok røkelaks til frokostbordene, samtidig som logistikken strammer seg til.

– Det er selgers marked nå. Kjøperne i Europa har ventet litt for lenge med å dekke inn behovet, og når alle nå skal ha fisk til juleproduksjonen samtidig som slaktevolumene ikke øker tilsvarende, presses prisen opp, sier en eksportør til markedet.

Tall fra Nasdaq Salmon Index har de siste ukene vist en stabilisering, men ukens løft bekrefter at vi går inn i høysesongen. Priser godt opp på 80-tallet, og kanskje snuser vi på 90-tallet for de største størrelsene, er musikk i ørene for oppdrettere som Mowi, SalMar og Lerøy.

Valuta og biologi spiller inn

Det er imidlertid ikke bare julenissen som sørger for gavene. En svak kronekurs mot euro fortsetter å fungere som en airbag for norske eksportører. Selv om lakseprisen i euro er sterk, blir den eksepsjonelt god når den veksles om til norske kroner.

Samtidig meldes det om biologiske utfordringer flere steder langs kysten. Vintersår og perlesnormaneter har vært gjengangere i nyhetsbildet gjennom senhøsten. Dette kan begrense tilbudssiden noe mer enn markedet hadde priset inn.

Analytikerkorpset, som ofte følger disse svingningene med argusøyne, har lenge spådd en strammere balanse inn i 2026. Pareto Securities og DNB Markets har i sine seneste sektoroppdateringer pekt på at lav tilbudsvekst globalt vil kunne gi vedvarende høye priser også etter at juleribba er fortært.

Hva skjer etter nyttår?

Spørsmålet alle stiller seg er om dette nivået er bærekraftig inn i januar. Historisk sett faller prisene noe tilbake rett etter nyttår når juleproduksjonen stopper opp. Men med lavt utbud fra både Norge og Skottland, kombinert med en fortsatt svak krone, kan nedsiden være begrenset.

Det som er sikkert, er at lakseaksjene på Oslo Børs har fått en etterlengtet vitamininnsprøytning. Dagens meldinger om prishopp bekrefter at etterspørselen etter norsk laks er robust, selv i et Europa preget av dyrtid.

Som iLaks påpeker i sin sak, er markedet akkurat nå preget av optimisme. For investorer og oppdrettere ser det ut til å bli en riktig god jul.

Hvert år vender laksemarkedet tilbake til en velkjent, men like fullt uforutsigbar rytme. Før jul skyter prisene gjerne fart, presser seg oppover på grunn av sterk etterspørsel og et globalt marked som trekker i samme retning. Men like sikkert som julehandelen kommer prisfallet – justeringen – i ukene etter nyttår. Hvorfor skjer dette, og hvordan spiller kinesisk nyttår inn i dynamikken?

Julerush og prisstigning – et kjent mønster

Laks har etablert seg som en sesongvare i store deler av verden. I Europa driver jule- og nyttårsfeiringen etterspørselen opp, og prisene reagerer umiddelbart. Eksportører kan ofte rapportere om tilstramming i markedet i desember og en prisstigning fram mot høytiden. Lavere slaktevolum i enkelte perioder kan også forsterke effekten.

Dette høye prisnivået er imidlertid sjelden bærekraftig gjennom januar. Når festdagene er over og kjøpekraften normaliseres, blir laksemarkedet raskt mer kjølig. Med voksende tilgjengelig volum i starten av året, faller prisene ofte markant allerede i uke to og tre.

Etter nyttår – en naturlig korreksjon

Prisfallet etter nyttår er ikke nødvendigvis et tegn på svakhet, men en sesongmessig normalisering. Importører sitter ikke lenger med samme behov for raske leveranser, restaurantmarkedet går inn i en roligere fase, og supermarkedene justerer ned sine bestillinger. Resultatet er et kortvarig lavtrykk i prisene før markedet gradvis finner en ny balanse utover vinteren.

Kinesisk nyttår – mulighet og risiko

Mens Europa er ferdig med høytiden, er Asia i ferd med å gå inn i sin viktigste konsumperiode. Kinesisk nyttår har de siste årene blitt en stadig viktigere driver for norsk lakseeksport. I utgangspunktet burde denne feiringen gi et nytt løft i prisene – og det gjør den ofte.

Men bildet er mer nyansert. Kinesisk nyttår er avhengig av stabil logistikk, jevn flyfraktkapasitet og friksjonsfri handelsflyt. Ved forstyrrelser, som midlertidige importstopp, treg klarering eller uventet høye slaktevolumer i Norge, kan effekten snu fra prisboost til prispress. En oversvømmet markedssituasjon kan frata de store fiskene premien de vanligvis får i Asia. Dermed blir kinesisk nyttår en volatil hendelse: potensielt lukrativ, men også en kilde til uro.

Tilbudssiden bestemmer mer enn vi liker å tro

Bak høytidsdynamikken ligger et stadig tilbakevendende faktum: tilbudssiden er den viktigste prisdriveren. Biologiske forhold, slakteplaner, lusetrykk, sykdom og produksjonskostnader påvirker volumet som når markedet. I perioder hvor norsk produksjon gir store slaktekvantum, vil prisnedgang etter nyttår bli tydeligere. I perioder med stramt tilbud – enten på grunn av biologi eller strategiske utsett – kan prisene holde seg langt høyere.

Sammensatte drivere – ingen fasit, men tydelige mønstre

Selv om laksepriser aldri følger en perfekt sesongkurve, er tendensen klar: oppgang mot jul, fall etter nyttår, og et nytt spenningspunkt rundt kinesisk nyttår. Det som gjør markedet krevende å forutse, er at tradisjonelle etterspørselsdrevne effekter nå konkurrerer med uforutsigbare forhold i logistikk, geopolitikk og produksjonsbiologi.

Laksemarkedet i januar og februar er derfor ikke bare en forlengelse av høytiden – det er en temperaturmåler på hvor robust og tilpasningsdyktig næringen er i møte med global etterspørsel og kontinuerlig produksjonsrisiko. For alle som følger markedet tett, er vintermånedene et årlig påminnelse om at selv en global suksessindustri som laks ikke er immun mot sesongmessige og strukturelle svingninger.