In carne veritas

Hans Andreas Limi har stukket hull på Støres kjøpekraftsfortelling. I Finansavisen viser Frps nestleder til at disponibel realinntekt per innbygger, uten aksjeutbytte, bare har økt 0,4 prosent fra første kvartal 2022 til første kvartal 2026.

Det harmonerer dårlig med statsministerens påstand om at kjøpekraften under fem år med Ap ligger an til å øke like mye som under åtte år med Høyre og Frp.

SSBs Utsyn fra i vår serverte 5,6 prosent vekst i median inntekt etter skatt per forbruksenhet fra 2022 til 2024 – og avblåste dermed dyrtiden. Du er ikke så fattig som du føler deg, var SSBs beskjed til Ola Nordmann. Du har kanskje mindre å rutte med, men du undervurderer inflasjonsgevinsten på gjelden.

Tre tall – Tre virkeligheter.

Samlet har reallønnsveksksten under Støre, inkludert 2026, vært på 2,9 prosent. Limis mål favner flere inntekter og finansutgifter. Støres gjelder lønnstakere. SSBs mest flatterende tall trakk ikke engang fra renteutgiftene – kostnadssjokket som traff høyt belånte husholdninger hardest da styringsrenten gikk fra 0 til 4,5 prosent etter pandemien.

Det er ingen enkel fasit om nordmenn er blitt rikere, eller om vi har hatt dyrtid. Bør velstand måles før eller etter renteutgifter? Derom de lærde strides. Nettopp derfor trenger de kompliserte aggregatene en enkel kontroll.

Sannheten i ferskvaredisken

Så til kjøledisken. Prisen på storfekjøtt på 74 prosent siden 2019. Bonden Jakob Volent ved Værby gård sier til VG produksjonskostnadene nærmest er doblet. KPI har i samme tidsrom steget rundt 28 prosent, mens gjennomsnittslønnen har økt rundt 35 prosent. Grovt regnet kjøper en gjennomsnittslønn dermed 22 prosent mindre biff i dag enn i 2019.

En biffindeks er imperfekt, men ren. En kilo indrefilet er et tidløst og forholdsvis homogent produkt. Den får ikke raskere prosessor eller bedre kamera og krever ingen skjønnsmessig hedonisk kvalitetsjustering. Priset per kilo kan den heller ikke skjule inflasjon gjennom krympflasjon.

Spørsmålet er enkelt: Hvor mye av den samme fysiske varen kjøper den samme arbeidsinnsatsen?

I korrespondanse med Investornytt kalte SSB en indrefiletindeks lett å forstå, men «mer en avsporing», og mente den ikke sier noe om kjøpekraft. Det er for kategorisk. Den sier nøyaktig hva lønnen kjøper av indrefilet. SSB opplyste samtidig at kjøttforbruket falt fra 42,7 kilo per person i 2019 til 39,9 kilo i 2025 – en nedgang på 6,6 prosent.

VGs forventningsdisiplinering

Så kommer VGs Shazia Majid med den normative sluttsatsen: «Glem indrefileten.» «Spis pannekake. Eller høyrygg om du må ha rødt kjøtt.»

Det er ikke en tilbakevisning av kjøpekraftstapet. Det er forventningsdisiplinering – gaslighting forkledd som forbrukerveiledning.. Når en foretrukket vare må erstattes med et billigere og mer tidkrevende alternativ, er substitusjonen selve beviset på lavere levestandard. SSB erkjenner selv at overgangen fra en mer eksklusiv matvare til en billigere variant innebærer et tap av nytte. Majid gjør velferdstapet til et kostholdsråd.

Norges etterkrigsløfte var ikke bare at vanlige lønnsmottakere skulle ha råd til det strengt nødvendige. Neste generasjon – også barn av innvandrere – skulle leve bedre enn foreldrene.

Majids foreldre kom som arbeidsinnvandrere fra Pakistan og fikk del i den norske velstandsreisen. Selv snur Majid både dette løftet og vår kristne verdiarv på hodet: Du er ikke blitt fattigere. Du har bare forventet å spise for godt.

Når Janteloven møter den tredje verden: Du skal ikke spise bedre enn andre!

Indrefileten er ikke hele økonomien. Men in carne veritas: Uansett hvordan statistikerne skjærer den og VGs kommentatorer spinner den, er nordmenn blitt betydelig fattigere målt i biff.

Les også: Droppet BI – bygger kjøttsuksess fra et lager på Alna