(+) Privatøkonomi på avveie kan skape større klasseskille

Pest eller kolera?

Nyhetsbildet i verdensøkonomien er nok til å få blodet til å fryse til is. Gysningene reiser gjennom kroppen som et ustoppelig godstog når man leser de forskjellige skrekkscenarioene. Det er i gode tider man skal forberede seg for dårlige tider og man håper norske familier har klarer å dempe dagen- derpå symptomene etter at flere år med rentefest omsider er over. Den løpende inflasjonen bruker grepene fra sentralbankene som rundingsbøyer og fortsetter som ett ustoppelig objekt mot nye høyder. Nylige uttalelser fra Fed etter inflasjonstall ga uttrykk for at de ikke utelukket en renteheving på historiske 100 pb for å bekjempe inflasjonen. Utfallet ved hard rentepolitikk er at med høye renter skaper man et miljø for laver vekst, høyere arbeidsledighet og resesjon, det blir som å velge pest eller kolera.

Den teknologiinteresserte fondsbloggeren, Svein Frøystad er over snittet opptatt av hva som beveger seg i markedet og på bloggen sin deler han sine egne, private erfaringer som investor. Vi kontaktet Svein for å høre hva han tenker om markedet og de fremtidige rentehevingene.

Sentralbankene verden over prøver å bekjempe inflasjonen med å heve rentene. Innstrammingen i pengepolitikken kommer ikke som en overraskelse for dem som følger markedet. Hvordan skal investorer forholde seg i markedet i ett miljø med høyere rente?

-I en slik periode, med inflasjon og renteøkninger, tror jeg det kan være smart å ta inn mer defensive aksjefond i porteføljen. Vekstfond (teknologi, eiendom, SMB mm) rammes av renteøkninger. Det blir jo rett og slett dyrere å finansiere veksten. En interessant defensiv sektor er helse. – Deloitte antar at den globale veksten innen sektoren vil være på 5,4 % de neste 5 årene (2019). – Selskapene i helsefond lager produkter som redder liv og er med å forbedre livskvaliteten til menneskeheten. – Sektoren er preget av høy grad av innovasjon og teknologiske nyvinninger.

Så helsesektoren kan gjøre det sterkt fremover?

-Man kan anta at helse vil utvikle seg bra, på tross av at det går dårligere i mange andre sektorer. Finans kan også være interessant, da bla banker tjener på renteøkning grunnet mulighet for økte rentemarginer og dermed inntjening. Utover dette tror jeg at det for de fleste vil være smart fortsatt å la porteføljen primært bestå av brede globale indeksfond. Da vil du få markedsavkastningen, noe som over tid har vist seg vanskelig å matche for de fleste aksjefond.

Det er lett å la negative tanker ta overhånd når man ser porteføljeutviklingen enkelte dager, hvordan kan småsparere overvinne frykten og usikkerheten som kan føre til irrasjonelle valg?

-Jeg er nesten alltid optimistisk med tanke på framtiden. På tross av tidvise tilbakeslag og motbakker (inflasjon, resesjoner og periodevise renteøkninger) kommer gjerne økonomien tilbake. Og det samme med lønnsomheten til selskapene. Man må bare være tålmodig og langsiktig. Akkurat nå er vi nettopp forbi en topp, og alle har en krisefølelse. Det er helt naturlig, men samtidig er det også slik at nesten alle år har korreksjoner på 10 %, samt at det ikke er uvanlig med 20 % heller. Det er bare lett å glemme det. Den som ikke tåler disse svingningene, bør sannsynligvis ikke investere i aksjer eller aksjefond.

Det er ikke bare renter, drivstoffpriser og sluttsummen på kassalappen som øker. I fjor satt strømprisen rekord etter rekord og skal vi tro ekspertene så er dette bare starten. Vi har allerede sett tendensen i år på hvordan forbrukerne vil bli påvirket av europeisk energimangel og når vinteren legger seg som ett kaldt teppe over Europa vil strømregningen til norske forbrukere være større enn noen gang. Det er ikke lett for norske familier som allerede lever på grensen av hva privatøkonomien tåler, å forberede seg økonomisk på hva som vil skje når alt blir dyrere.

Økt klasseskille i befolkningen

Strømmarkedets Robin Hood, strøm-influenser og folkets strømekspert, Mathias Nilsson administrator av Facebook gruppen Strøm prismatch som i skrivende stund har over 65 000 medlemmer. Den frittalende svensken mener hardt at alle må ta ansvar for egen strømsparing og ikke vente på at åleglatte politikkere skal komme til unnsetning.

Siste halvår i fjor ble jo knallhardt for norske strømkunder og de fleste venter videre høye priser i år. I tillegg kommer høyere renter, dyrere mat og drivstoffpriser av astronomiske proporsjoner. Hvordan vil dette påvirke den vanlige mannen i gaten?

-Jeg frykter dette kan skape et større klasseskille blant befolkningen. På den ene siden har vi dem med gjennomføringsevne og på andre siden har vi dem som sitter på hælene og venter på at staten skal komme til unnsetning. De som har gjennomføringsevne, har kanskje allerede fastrente og fast pris på strøm og allerede der stiller dem sterkere enn resten. Det er viktig å ta grep om egen privat økonomi uten å sette seg selv i offerrollen.

Hva vil skje med mindre bedrifter i et miljø med høyere kostnader for å operere?

-Jeg tror dessverre flere kan gå konkurs, uten at politikerne vil bry seg nevneverdig om det. Det blir for mye prat med våre politikkere, men med lite handling.

Er du optimistisk eller pessimistisk med tanke på nær fremtid?

-Jeg er ikke pessimist, jeg er realist og optimist. Derfor mener jeg vi kommer til å få økt klasseskille, flere bedrifter vil gå konkurs som følger av høyere priser, men det finnes allikevel muligheter for dem som tar grep.

Hvilke konkrete grep kommer du til å gjøre i hverdagsøkonomien?

-Jeg sykler litt mer. Det er for min egen helses del og jeg sparer drivstoffutgifter.

Mathias Nilsson forventer tøffere tider og har tatt grep. Han frykter ikke en global resesjon, men mener at nå må befolkningen være påskrudd. Ta ansvar for egen privatøkonomi og vente på muligheter som dukker opp i litt dårligere tider.