-
Rutte-møte med Trump «gikk til helvete»
-
Leiepris-sjokk: kraftig hopp i storbyene
-
Økonomer spår renteheving etter inflasjonsbyks
-
Fastrentene på studielån øker
-
Ny streik lammer flytrafikken i Tyskland
-
Putin varsler påske-våpenhvile i Ukraina
-
Solnedgang for Otovo-gründeren
-
Iran: Israels Libanon-angrep grovt brudd våpenhvilen
-
Henter tidligere EU-president til voldgiftsstrid
-
Iran har lagt ut kart for trygg seilas i Hormuzstredet
-
IMF, Verdensbanken og WFP: Krigen i Midtøsten rammer de mest sårbare hardest
-
Oljeraset knuste Equinor – flyaksjene flyr
-
Iran vil ha 1 dollar per oljefat som passerer Hormuzstredet
-
Noen har tjent godt på USAs og Israels krig mot Iran
-
Var Hormuzstredet egentlig stengt?
Investor
(+) Hvordan velge de beste fondene?
De siste årene er det blitt et stort utvalg av fond for alle og enhver. Selv her i lille Norge kan man få eksponering mot de aller fleste markeder, bransjer og sektorer via fond. Men dette fører også til at det kan bli vanskelig å velge. Er det slik at man alltid bare bør velge det med høyest avkastning? Eller kan det i noen tilfeller være misvisende?
Historisk avkastning er selvfølgelig det viktigste kriteriet å se på. Bare pass på at fondet faktisk har lang nok historikk til at det er en reell indikator. I de fleste fondsoversikter kan man se 1, 3, 5 og 10 års historikk. Om fondet kun har 1 års historikk, er dette mest sannsynlig for kort tid til å kunne si noe om forvalternes dyktighet og framtidig avkastning. 3 år er og i utgangspunktet ofte for kort, så om man har muligheten bør man velge et fond med minimum 5 års historikk – jo lengre jo bedre.
Absolutt og relativ avkastning
De fleste tilbydere/oversikter viser absolutt avkastning i sine sammenligninger. Det er først når man ikke har noenlunde like fond å sammenligne med man bør sjekke den relative avkastningen, dvs. avkastningen oppimot fondets referanseindeks. Underpresterer fondet her er det dårlig tegn, for da kan man ofte likeså godt bare ha et tilsvarende indeksfond pga kostnadene.
Valutasikring
De fleste norske fond er ikke-valutasikret, som gjør at valutabevegelser kan ha en god del å si for avkastningen. En svekkelse av kronen mot valutaene fondet er investert, vil føre til at avkastningen i fondet økes fordi de utenlandske aksjene blir mer verdt i norske kroner. En styrking av kronen vil på motsatt måte føre til at avkastningen i fondet svekkes, da aksjene er mindre verdt i norske kroner.
En god del fond har nå en valutasikret utgave, noe som da helt fjerner disse valutaeffektene. Dette er egentlig den beste måten å klare å se hvor dyktige forvalterne er. Slik kan man bruke disse til å “sjekke” reell avkastning på det ikke-valutsikrede, og også sammenligne om nødvendig. Likevel er det slik at man i hovedsak anbefaler å kjøpe ikke-sikrede fond, da kronen tenderer til å svekke seg i dårlige økonomiske perioder, og man slik får en “støtdemping” mot nedgang i fondet.
Kostnader
Om historisk avkastning er noenlunde lik i både lengde og resultat, bør kostnader være neste på listen over kriterier. Selv om de fleste lister viser avkastning etter kostnader (men dobbeltsjekk alltid dette), vil man likevel kunne oppleve at fond med lavere kostnader over tid gjør det bedre fordi fond med høyere kostnader hele tiden må prestere bedre for å gi samme nettoavkastning.
Stjernerangering
Om det fortsatt er noenlunde likt mellom alternativene kan man bruke Morningstar sin stjernerangering. Denne rangeringen fra 1 til 5 stjerner baseres på såkalt “enhanced risk-adjusted returns” – en forbedret risikojustert avkastningsrangering. Så sammenlignes fondet mot andre i samme kategori og får rangering deretter. De beste 10% av fondene får 5 stjerner, mens de dårligste 10% får 1 stjerne.
Standardavviket viser svingningene/risikoen aksjene i fondet i sum. Alt annet likt er det bedre å ha avkastning fra aksjer som svinger lite enn fra aksjer som svinger mye. Dette fordi med mindre svingninger er det lettere å bevare verdi og dermed dra nytte av renters rente-effekten. Det kan også være et tegn på forvalternes dyktighet om de ikke trenger store svingninger for å oppnå mer-avkastning. Lave svingninger reduserer og risikoen for å selge med tap om man må ta ut av fondet på et ugunstig tidspunkt.
Medaljerating
Morningstar har også en annen målemetode, såkalt “Morningstar medalist rating”. Dette er en blanding av både analytisk og kvantitativ rangering, som sier noe om den antatte muligheten til et fond for å få bedre avkastning enn fondets referanseindeks. I Kategoriene Gull, Sølv og Bronse antar analysen at fondets framtidig avkastning blir høyere enn indeks, Nøytral er lik, og Negativ dårligere enn indeks.
Et nyttig verktøy for sammenligne finnes og på www.morningstar.no ,om man oppretter en gratis bruker. Velg “Verktøy” og “Sammenligne fond” , og søk opp de ulike fondene man ønsker å sammenligne. Da får man se mye informasjon sammenstilt i hver kolonne, blant annet Morningstar sin stjerne- og medalist rating, kostnader, stil, avkastning, beskrivelse, standardavvik og mye annet nyttig.
Lykke til med fondsjakten!
Nylige artikler
Tidoblet på to måneder – nå jakter Circio neste 10x
Vår på Taxfree-en!
Kilder til Politico: Rutte-møte med Trump «gikk til helvete»
Leieprisene skjøt fart igjen i første kvartal: – Aldri målt så sterk vekst
Drivstoffsjokk ga inflasjonshopp i mars – økonomer spår renteheving
Fastrentene på studielån øker
Ny streik lammer flytrafikken i Tyskland
Mest leste artikler
Circio (CRNA) teknisk analyse: Cup and handle-formasjon kan gi kursmål mot 17 kroner
Dette er de 10 beste utbytteaksjene på Oslo Børs i 2026
Er Circio neste milliardoppkjøp?
Forsvarsaksjer 2026: Derfor kan Fjord Defence og europeisk forsvar bli neste kursrakett
Circio aksje: Tidoblet på to måneder – eneste børsnoterte circRNA-selskap jakter neste 10x
Charles Michel inn i Zenith Energy-strid mot Tunisia: Kan gi milliarder i erstatning
Var Hormuzstredet egentlig stengt? Shippinginvestor Anders Sjaastad advarer – tankratene kan bli «higher for longer»