(+) Hvordan fungerer skjermingsfradraget for aksjegevinst?

Som de fleste kjenner til er skatten på aksjegevinster per i dag 37,84%. Heldigvis kan man få det såkalte skjermingsfradraget om man beholder sine fond eller aksjer fra ett år til et annet. Dette fradraget spares nemlig opp, og økes hvert år, slik at man kan få en god del lavere skattesatser når man en gang i fremtiden selger sine aksjer eller aksjefond.

Fradraget fungerer nemlig ved at det hvert år “skjermer” en del av avkastningen i fond og aksjer man eier over nyttår fra beskatning. Teknisk sett skjer det ved at fradraget øker den skattefrie kostprisen/inngangsverdien på ens aksjer og aksjefond hvert år, basert på den såkalte skjermingsrenten.

Denne renten bestemmer skatteetaten hver januar måned for det foregående året. Måten de beregner den på er at de tar årsgjennomsnittet av tre måneders statsgjeldsrente pluss 0,5%, med den hensikt å simulere en risikofri rente, som det er politisk bestemt at man ikke skal skatte av for aksjegevinster.

Denne skjermingsrenten multipliseres så med det såkalte skjermingsgrunnlaget, som er opprinnelig inngangsverdi/kostpris for aksjene eller aksjefondene pluss eventuelle tidligere års skjermingsfradrag.

Dette fradraget får man kun for det man eier av aksjer eller aksjefond pr. 31.12. Det vil si at det vil gi en liten ekstra gevinst i form av lavere skatt for hvert årsskifte man ikke selger, og om man planlegger å selge mot slutten av året kan det være verdt å vente til rett over nyttår.

Har man aksjene eller aksjefondene i en aksjesparekonto, er det slik at skjermingsrenten multipliseres med laveste skattefrie uttak/inngangsverdi/skjermingsgrunnlag som er registrert i løpet av året, fordi her er skjermingsgrunnlaget ikke per fond eller aksje, men for den samlede inngangsverdi/kostpris.

Det betyr at om du starter opp en ny aksjesparekonto er det gunstig at det første innskuddet blir så stort som mulig, for å få maksimalt ut av skjermingsfradraget for det inneværende året, om man ikke selger. Og når man skal kjøpe fond eller aksjer i en eksisterende ASK er det derfor også skattemessig mest gunstig å gjøre det før istedenfor etter 31.12 om man ikke selger. Merk at i de fleste banker er dette fradraget forhåndskalkulert i visning av skattefritt uttak i aksjesparekontoer, så man slipper å regne selv.

For å vise hvordan skjermingsfradraget fungerer i praksis kan man bruke følgende eksempel:

I 2023 satt man inn 100.000 i et aksjefond, og beholdt det til 2024. Fra skattetaten sine sider finner vi at skjermingsrenten for 2023 var 3,2%. Det vil si at den skattefrie inngangsverdien/kostprisen (skjermingsgrunnlaget) øker med 3,2% – fra 100.000 til 103.200 om man beholdt fondet fra 2023 til 2024.

Om verdien på dette aksjefondet i løpet av året har økt til 110.000 (så avkastning på 10.000), blir det da ikke 100.000 man skal trekke fra for å finne skattegrunnlaget, men disse 103.200 (skjermingsgrunnlaget). Skattepliktig sett er gevinsten da ikke 10.000, men 110.000 – 103.200 = 6.800. Uten fradraget måtte man ha betalt skatt på de 10.000, dvs. 3.784 kroner i skatt, men siden man fikk fradraget betaler man i stedet 6.800 x 0,3784 = 2.573 i skatt. Dette vil si at effektiv skattesats blir 25,73% i stedet for 37,84%.

Si så at istedenfor å selge det beholder man det ett år til, dvs. fra 2024 til 2025. For å finne det nye skjermingsgrunnlaget oppjusterer man det gamle skjermingsgrunnlaget (103.200) med skjermingsrenten for 2024 som ble fastsatt til 3,9%. 103.200 x 1,039 = skjermingsgrunnlaget etter 01.01.25 er da økt til kr.107.225,-. Si for eksempelets skyld at verdien har stått stille, dvs. fortsatt 10.000 i avkastning og totalverdi 110.000. Selger man nå er regnestykket som følger: Verdi 110.000 – nytt skjermingsgrunnlaget 107.225 = 2.775 skattbar gevinst. 2.775 x 0,3784 = 1.050 i skat, tilsvarende effektiv skattesats på 10,5%.

Her kan man da se hvor mye skatt man har spart på kun to år – fra kr. 3.784,- til kr. 1.050,- , og at den effektive skattesatsen ble redusert fra 37,84% til 10,5% – begge deler under en tredjedel av det opprinnelige. Så skal det sies at disse to årene har vært ekstra gunstige for skjermingsfradraget siden det generelle rentenivået, og dermed skjermingsrenten, har vært høy. I 2020 og 2021 lå skjermingsrenten på henholdsvis 0,5% og 0,6%, og da ville disse regnestykkene vært en god del mindre gunstige.

Men det viktigste med dette fradraget er egentlig måten det akkumulerer seg på over tid. Fordi man får en oppjustering av alle opparbeidede og ubrukte skjermingsfradrag i tillegg til den opprinnelige inngangs/kostprisen hvert år, er dette et skattefradrag som faktisk har en rentesrente effekt. Og derfor kan det være at om man klarer å være litt langsiktig og ikke selge for ofte, kan dette fradraget ha en stor betydning for den endelige skatteregningen og dermed den faktiske nettogevinsten av en investering.