Hva betyr Ukraina-krigen for Europa og hvor utsatt er Norge?

I dagens direktesending snakket vi med Karsten Friis ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og Erlend Bjørtvedt fra risikoanalyseselskapet Corisk. Begge har vært sentrale i arbeidet med den nye NUPI-rapporten To scenarier for krigen i Ukraina: Hva betyr de for Europa, og hva vil det koste?

NUPI-rapporten sammenlikner kostnader, risiko og konsekvenser for Europa og Norge.

Se sendingen her:

Dagens støttenivå er ikke nok

Ifølge rapporten vil en videreføring av dagens støtte til Ukraina føre til at Russland gradvis får militær overlegenhet på slagmarken. Resultatet vil være en situasjon der Ukraina mister mer territorium og til slutt presses til en fredsavtale på russiske vilkår. Dette anses ikke bare som et tap for Ukraina, men som en utvikling som vil påvirke hele Europas sikkerhetsarkitektur.

En slik russisk fremgang vil samtidig utløse store konsekvenser for Europa. Antallet flyktninger kan øke med mellom seks og elleve millioner. Europeiske land vil måtte ruste opp langt raskere langs NATOs østflanke for å kunne svare på et forverret trusselbilde. Rapporten anslår at den totale økonomiske kostnaden for Europa i et slikt scenario kan komme opp i 1.633 milliarder euro over fire år.

Et annet utfall er mulig, men krever mer

Det andre scenariet i rapporten viser hvordan situasjonen kan utvikle seg dersom Europa gir Ukraina et militært overtak. Det innebærer en betydelig opptrapping av våpenstøtten: stridsvogner, artilleri, missiler, luftvern og store mengder moderne utstyr.

Kostnaden ved å sikre Ukraina denne kapasiteten er høy, men fortsatt langt lavere enn i scenariet der Russland får overtak. Ifølge beregningene vil Europa måtte investere inntil 838 milliarder euro over fire år for å gjøre Ukraina i stand til å stanse russisk ekspansjon og oppnå muligheten til en mer varig og fordelaktig fred.

Kostnaden ved å hjelpe Ukraina med å vinne tilbake initiativet er faktisk lavere enn kostnadene Europa vil stå overfor dersom Russland oppnår framgang, fremgår det i rapporten.

Hva betyr dette for Norge?

Norge står i en spesiell posisjon. Landet har, gjennom Oljefondet, mulighet til å bidra betydelig til europeisk sikkerhet uten å gå på akkord med handlingsregelen. Ifølge rapporten kan Norge finansiere en stor del av Nord-Europas ekstra støtte til Ukraina de kommende årene, og fortsatt holde seg innenfor et fondsuttak på under tre prosent over en fireårsperiode.

Samtidig ligger Norge geografisk utsatt til. En lang kystlinje, nærhet til russiske militærbaser i nord og en energiinfrastruktur som er kritisk for Europa gjør landet strategisk viktig.

Hvorfor snakkes det ikke mer om dette i mediene?

I sendingen ble det pekt på at den norske og europeiske offentligheten i liten grad diskuterer de økonomiske og sikkerhetspolitiske konsekvensene av krigen. Dette bidra til at befolkningen ikke får et godt nok bilde av hva som faktisk står på spill.

Gir Putin seg? Trolig ikke

Det er lite som tyder på at Putin vil avslutte krigen de neste fem til syv årene. Russland opererer med en lang strategisk horisont og ser krigen som en kamp om politisk og geografisk innflytelse. Den eneste realistiske måten å presse Russland til en endring, er gjennom en betydelig styrking av Ukrainas militære kapasitet.

Se dagens sending med Friis og Bjørtvedt her.