Børskommentar
Dette selskapet kan stige 2-300 %
Gründeren lovet 15-dobling. Det fikk han rett i. Nå er han tilbake med nye, offensive løfter – og et selskap som kan stige flere hundre prosent. Markedet lytter. Tilsynet følger med.
Når jeg skriver om enkeltselskaper, bruker jeg uforholdsmessig mye tid på historikk, trender og incentiver. Det er der asymmetrien ofte ligger. Når toppsjefen selv hevder at oppsiden er formidabel, er det verdt å lytte. Det er tross alt få – om noen – som har bedre innsikt i selskapets reelle tilstand enn daglig leder og største eier. Slike uttalelser kan ignoreres. De bør i det minste tas på alvor.
Investornytt har den siste tiden truffet uvanlig godt med ukens aksje, der flere større selskaper har levert kursoppgang på 20, 30 og til dels 40 prosent kort tid etter publisering. Etter en høst preget av relansering av nettsiden starter vi nå opp igjen med midtukes aksje. Blanke ark, samme ambisjon: å finne caser der markedet henger etter virkeligheten.
Kunstig intelligens på kontoret 24/7
Stian Rustad er kjent for å være uredd i sine uttalelser, og historikken hans med Done.ai (tidligere 24SevenOffice) viser at han ofte har fått rett i sine dristige spådommer. Etter det massive salget av ERP-virksomheten til KKR for 2,4 milliarder kroner i 2024, har Rustad rettet alt fokus mot å bygge opp Done.ai til en ny gigant.
I begynnelsen av 2025 kom Rustad med en av sine mest kjente spådommer: Han uttalte at aksjen i det "nye" selskapet (Done.ai) skulle 15–20-doble seg i løpet av året.
Resultat: Per mai 2025 kunne media rapportere at aksjen faktisk hadde steget over 15-gangeren på sitt høyeste siden KKR-avtalen ble kjent. Rustad kommenterte selv at dette «ikke var tilfeldig» fordi han allerede hadde planlagt en rekke strategiske oppkjøp som markedet ennå ikke hadde priset inn.
Irriterer nok Finanstilsynet grønn
Det som skaper friksjon mellom Stian Rustad og finansielle tilsynsmyndigheter, er dypest sett et sammenstøt mellom to vidt forskjellige kulturer: Den offensive, visjonære gründerstilen inspirert av Silicon Valley, og det strengt regulerte, konservative rammeverket i de nordiske finansmarkedene.
Når Rustad går ut i media og spår en 15-dobling eller varsler om at aksjekursen skal doble og tredoble seg, utfordrer han de mest sentrale prinsippene for rettferdig handel og informasjonsflyt i et børsnotert miljø.
Hovedproblemet sett fra tilsynets side handler om markedsmisbruksforordningen (MAR). Dette regelverket er utformet for å forhindre markedsmanipulasjon, og her er begrepet «villedende signaler» helt sentralt. Når en person i ledelsen av et selskap kommer med svært konkrete kursmål eller lovnader om ekstrem vekst i offentlige kanaler, kan dette tolkes som et forsøk på å påvirke etterspørselen etter aksjen kunstig. Tilsynsmyndighetene krever at informasjon som kan påvirke kursen skal være faktabasert, nøytral og fremstilt på en måte som ikke skaper unødig eufori eller frykt.
Informasjonslikhet
Et annet kritisk punkt er prinsippet om informasjonslikhet. I et sunt aksjemarked skal alle investorer – fra store institusjonelle fond til private småsparere – ha tilgang til den samme informasjonen samtidig. Denne informasjonen skal formidles gjennom offisielle børsmeldinger, ikke gjennom eksklusive intervjuer i finanspressen.
Når Rustad deler sine mest optimistiske spådommer med en journalist før tallene foreligger i en kvartalsrapport, skapes det et informasjonsgap. Tilsynsmyndighetene ser på dette som en svekkelse av tilliten til markedet, fordi det gir inntrykk av at man må følge med på visse mediekanaler eller sosiale medier for å forstå selskapets sanne potensial, fremfor å stole på de offisielle kanalene.
Det er også en latent rollekonflikt når en CEO opptrer som sin egen aksjeanalytiker. En analytiker er pålagt å være objektiv og uavhengig, mens en gründer og storeier som Rustad har en massiv personlig økonomisk interesse i at kursen stiger. Når han setter kursmål på sin egen aksje, beveger han seg inn i et landskap hvor han mangler den nødvendige nøytraliteten som regelverket krever for investeringsanbefalinger.
La det være ingen tvil, jeg heier på Stian Rustad
Rustad fortsetter sin offensive stil. Han uttalte nylig til Finansavisen at han tror Done.ai-aksjen nå skal doble seg – og tredoble seg fra dagens nivåer. Han viser til at selskapet nå er unikt posisjonert som det eneste systemet som kombinerer god finansiering med bred distribusjon og en attraktiv aksje for gründere som vil være med på reisen.
Dette er rett og slett noe man ikke kan underslå eller fjase bort i markedet.
Kort historie
Done.ai representerer den radikale transformasjonen av det som tidligere var kjent som 24SevenOffice. Etter at Stian Rustad og hans team solgte den tradisjonelle ERP-virksomheten til KKR for 2,4 milliarder kroner i 2024, satt de igjen med en betydelig krigskasse og en visjon om å skrote "gjør-det-selv"-programvare til fordel for en modell der oppgavene blir utført autonomt av kunstig intelligens. Selskapet opererer nå som en moderne, AI-drevet forretningsplattform rettet mot små og mellomstore bedrifter (SMB), med et tydelig mål om å være den eneste teknologistacken en bedrift trenger.
Fra programvare til autonome agenter
Kjernen i Done.ai er overgangen fra tradisjonelle verktøy til det som kalles Agentic AI. Mens eldre systemer krever at en ansatt legger inn data og trykker på knapper, er Done.ai bygget for at AI-agenter skal overta hele prosesser. Navnet Done"er et direkte stikk til den gamle modellen; målet er at brukeren ikke lenger skal "gjøre" regnskapet eller markedsføringen, men at oppgavene rett og slett skal bli ferdigstilt (done) av systemet. Dette inkluderer alt fra automatisk bokføring og purring til avansert markedsføringsanalyse og finansiell planlegging.
Den aggressive Build-and-Buy-strategien
For å realisere denne visjonen raskt har selskapet i 2025 og inn i 2026 gjennomført en massiv oppkjøpsbølge. Ved å kjøpe opp spesialiserte selskaper som Huddlestock (investeringsteknologi), Debet (fakturering og inkasso), Fullstakk Marketing (vekst og markedsføring) og WeAssist, har de i rekordfart satt sammen et økosystem som dekker hele verdikjeden til en bedrift. Strategien går ut på å integrere disse tjenestene i en felles, modulær plattform der data flytter seg sømløst mellom de ulike delene uten manuelle steg. Dette har økt selskapets proforma-omsetning fra rundt 30 millioner til over 350 millioner kroner på svært kort tid.
Strategisk analyse og markedsposisjon
Analysen av Done.ai viser et selskap med ekstremt høy risikovilje, men også en unik finansiell styrke takket være KKR-salget. Selskapets største styrke ligger i at de tør å kannibalisere den tradisjonelle ERP-modellen før konkurrentene gjør det. Ved å eie hele distribusjonskjeden – fra markedsføring til banktjenester og regnskap – skaper de en "lock-in"-effekt som er vanskelig for små konkurrenter å utfordre. De posisjonerer seg ikke bare som en programvareleverandør, men som en digital medarbeider for SMB-markedet.
Samtidig er det betydelige risikoer knyttet til denne modellen. Den viktigste utfordringen er integrasjonsrisiko; å smelte sammen mange vidt forskjellige selskaper og teknologier til én velfungerende AI-plattform er en enorm teknisk og kulturell oppgave. I tillegg er selskapet priset for ekstrem fremtidig vekst, noe som gjør aksjen volatil og sårbar for forsinkelser i produktutviklingen. Per 2026 er Done.ai i ferd med å bevise om de kan gå fra å være en aggressiv oppkjøpsmaskin til å bli en stabil og lønnsom AI-gigant.
Altetende plattform
Done.ai står nå i en fase hvor de må levere på de offensive løftene Stian Rustad har gitt markedet. Med en fersk utvidelse inn i Point-of-Sale-markedet gjennom oppkjøpet av Plorea Holding i januar 2026, viser selskapet at de ikke har tenkt å bremse. For investorer og kunder betyr dette at Done.ai er i ferd med å bli en altetende plattform som utfordrer både banker, regnskapsbyråer og markedsføringsbyråer samtidig. Spørsmålet fremover blir om AI-agentene er modne nok til å håndtere kompleksiteten i de tusenvis av bedriftene de nå har under vingene.
Nylige artikler
Fra Washington Consensus til Himmelens mandat
Bessent ber Europa ta det med ro etter Trumps Grønland-utspill
Nordea anslår ett rentekutt før sommeren
Børge Brende: – Den mest komplekse situasjonen siden 1945
Trumps fly måtte snu på grunn av elektrisk feil – på vei til Davos i nytt fly
Nervøs dag i Davos: – Trump reiser ikke til Sveits for å gi etter
La Trump få Grønland
Mest leste artikler
The Story Behind We’re All F*cked and 7.2M Streams
Investtechs 'hold-deg-unna'-portefølje: Er det alltid riktig å holde seg unna?
Dette må du vite om Circio-emisjonen
Investering i usikre tider: Hvordan navigere i et marked med tollmurer
Støre, Vestre og dobbelstandard i norsk politikk
Grønland: Europas strategiske utfordring og Trumps mulighet
Oljeprisen stiger: Nøkkelnivåer og makroøkonomiske faktorer