Gapestokken i Bergen er et alvorlig sykdomstegn

Nasjonaldagen i Bergen ble forvandlet til et mareritt på åpen gate. Debatten har rast etter at en video av et uprovosert overfall på en blåruss spredte seg som ild i tørt gress. Fire mot én. Spark og forsøk på å trampe hodet til offeret mot bergensk brostein. Offeret var millimeter fra katastrofal skade eller død.

Dette var ikke et vanlig ungdoms-basketak der kreftene var proporsjonale. Dette var rå, relasjonsløs og blind vold i flokk, utført på høylys dag midt i et folkemylder. Det er en ekstremt skjerpende omstendighet. At handlingen i dag blir dokumentert, kan vi takke teknologien for. Takk Gud for smarttelefonen.

Men i kjølvannet av sjokket ser vi nå en velkjent, men dypt provoserende dynamikk utspille seg.

Den eldste strategien i boka

De siktede guttene er under myndighetsalder, men over den kriminelle lavalder. Nå er stjerneadvokatene Riple & Sæle på banen. De gjør jobben sin, og de gjør den godt: De forsøker å flytte søkelyset fra den livsfarlige voldshandlingen over til den påståtte «belastningen» klientene deres opplever ved å bli identifisert på nett.

Å snu rollene fra voldsutøver til offer er en av de eldste strategiene i forsvarerhåndboka. Men får du Riple og Sæle på tomannshånd, vil jeg tro at selv de blir kvalme av handlingene og finner dem fullstendig forkastelige.

Når FrP-politiker Jon Helgheim delte den usladdede videoen, ble han møtt med kritikk og senere anmeldelse av de samme advokatene. Men sannheten er at materialet allerede var delt og sett av titusenvis på sosiale plattformer. Helgheim identifiserte ingen som ikke allerede var eksponert. Men at lederen av justiskomitéen gjør dette har vært som å kaste bensin på et bål og tjener FrP godt. Men straffbart? Det vil tiden vise. 

Min logikk er enkel: Hvis du velger å angripe i flokk, fire mot én, på et offentlig sted der absolutt alle har et kamera i lomma – da må du faktisk ta konsekvensen av at ugjerningen blir dokumentert og spredt. Blir du tatt med buksen nede etter å ha forsøkt å knuse hodet til et annet menneske, har du fraskrevet deg retten til sympati for din egen digitale anonymitet.

Gapestokken som et rop om hjelp

Spørsmålet vi må tørre å stille, er om vi har kommet dit at vanlige folk opplever at rettsstaten ikke lenger ivaretar oss. Politiet opplever stadige ressurskutt, og kriminalitetsstatistikken viser en urovekkende overrepresentasjon av ungdom med innvandrerbakgrunn i grove voldssaker. Dette kommer samtidig med en kokainbølge uten sidestykke som dagens regjering er ansvarlig for. 

Når systemet svikter, tar gatens parlament over. Den offentlige gapestokken på nett er ikke nødvendigvis et uttrykk for ren rasisme eller hevntanker; det kan like gjerne være et desperat forsøk på preventiv justis. 

Kanskje håper man at frykten for den sosiale gapestokken vil få neste gjeng til å tenke seg om to ganger før de nesten tar livet av en annen ungdom på høylys dag. Det var nok nettopp dette Helgheim tenkte. 

En tverrpolitisk tålmodighet som har utløpt

Det er lett for kommentariatet å avfeie sinnet på nettet som "høyrevridde krefter". Men de tar feil. Det vi ser i kommentarfeltene og i delingene, er en mobilisering av folk flest. Det er tidligere Ap-velgere, SV-velgere og folk som aldri har engasjert seg politisk før.

Folk vil ikke ha blind vold i gatene våre – fullstendig uavhengig av hvilken etnisitet voldsutøverne har.

Dette handler om trygghet for barna våre. Denne saken er dessverre et alvorlig sykdomstegn på hvor Norge er i dag: et stadig mer polarisert politisk klima, en tærende dyrtid, og en stadig lavere tillit til våre folkevalgte.

Det er en direkte årsak til at FrP i dag surfer på målingene og har blitt "det nye Høyre". Det er i ferd med å bli fullstendig stuerent å stemme FrP, og det skyldes en dyp misnøye med justispolitikken som har vært ført de siste fem årene. Vi har en regjering ved Arbeiderpartiet som sier én ting, men gjør noe annet, mens de står i en politisk spagat over en gradvis nedbygging av norsk politi.

Dette er tegn i tiden og en folkelig misnøye som våre folkevalgte ikke lenger kan ignorere. Rettstaten må vise muskler og dømme voldsutøverne til reell fengselsstraff. Hvis ikke, vil gapestokken på nett bare vokse seg større – fordi tilliten til systemet er i ferd med å forsvinne.