En unik mulighet i Desert Control eller skyhøy risiko?

Det heter seg at man aldri skal fortelle om et kapitalbehov før man har hentet penger. Ledelsen i Desert Control skal ihverfall ikke anklages for å være kreative i kommunikasjonen. Brutalt ærlig er vel bra, men kan det bli for mye? Eller har ledelsen en plan for å bevare aksjonærverdier?

I denne saken går jeg nøye igjennom hva jeg mener er utfallsrommet og hva jeg tror vil skje i selskapet fremover. Jeg er en av selskapets største aksjonærer og jeg tar dere med på mine to siste døgn som aksjonær – og hva jeg tror fremover. 

Sjefen som solgte

Mandag ble det avdekket at tidligere nestor Ole Kristian Sivertsen hadde solgt aksjer via sitt heleide investeringsselskap OKS Holding AS. Dette ble bemerket av ulike investorer og etter det jeg observerte startet et nedsalg fra 1,47 kroner som var sluttkurs mandag til å ende på 1,24 tirsdag.

Mandag kveld ble det synlig i listene at vedkommende hadde solgt litt over 60,000 aksjer. 

Således ble det omsatt hele 5 millioner aksjer (6,5 millioner NOK) på snitt 1,30 NOK. Det ble i grunn godt tatt i mot gitt at normalvolum ligger mellom 3-800,000 NOK per dag. 

Jeg solgte selv noe aksjer denne dagen rett og slett på frykt om at Sivertsen visste mer enn andre – og jammen fikk man rett. Etter stengetid meldte selskapet om omfattende positiv operasjonell drift – men også at de ville engasjere MW&L Capital Partners for å utforske ulike finansieringsalternativer. Reaksjonene lot ikke vente på seg.

Finansiering på 15 millioner dollar

Selskapet brenner i dag omlag 15-17 millioner kroner i kvartalet og selskapet guider en inntekt på 3 millioner dollar igjennom året. Selskapet har omlag 44 millioner på konto pr 1. April. Selskapet er gjeldfritt.

Marerittet

Selskapet hentet kapital i september etter en uvanlig rotete prosess som involverte en price warning – samtidig som de meldte om operasjonelle problemer. Investornytt er kjent med at allerede da var meglerhuset Arctic engasjert av Desert Control for å hente kapital.  I Dagens Næringsliv uttalte styreleder Lars Eismark den 13. Oktober til DN. 

– At vi kommuniserte dette hadde dramatisk innvirkning på aksjekursen. Er det rettferdig eller ikke? Det er ikke opp til meg å bedømme, men vi mente at vi måtte være åpne om hva som hadde skjedd. Det var ingenting galt med produktet – vi gjorde en menneskelig feil, forklarer Eismark.

Den gang skjønte investorene lite. Men i ettertid har det vist seg at flere angivelig skal havisst om en forestående emisjon. Grunnen for at dette nevnes kommer jeg tilbake lengre nede i saken.

Dette senket aksjekursen fra 7 kroner (markedsverdi på ca. 420 millioner kroner – a 54 millioner aksjer den gang), ned over 30% til ca.  5 kroner. Etter kort tid meldte de at de operasjonelle utfordringene skyldtes menneskelig svikt, ikke problemer med teknologien som først meldt. 

Videre faller aksjen betydelig den 21. August, med nye 40%. Det er dette som er grunnlag for Økokrim sin siktelse av innsidehandel og grov korrupsjon – da en Arctic-ansatt angivelig har lekket til flere investorer i Desert Control om emisjonen.

Aksjen faller ytterligere og det blir meldt om en tegningsrettsemisjon. Kursen her var på 1,233 + tegningsretter som i perioden ble omsatt på snitt 0,59 pr stk. Det vil si at nullpunktet i emisjonen var ca. 1.82. Etter emisjonen ble aksjen handlet mellom 1,45 og 2,52 NOK, en markedsverdi på mellom 175- 270 millioner kroner. 

Transparens til besvær

På lik linje med den brutale ærligheten 22. juli i fjor da man meldte om operasjonelle problemer i en svært følsom periode for selskapet, velger altså ledelsen igjen å meddele svært gode resultater på piloter og fullførte prosjekter i et større omfang enn aksjonærene er kjent med. 

Men i tillegg velger man å meddele at man har engasjert MW&L Capital Partners for å hente mer kapital enn hva som er markedsverdien av selskapet. 

Det var for såvidt kjent i markedet at selskapet ville hente skaleringskapital i løpet av neste halvår. Men når man henter 15 millioner dollar begynner investorene å finregne. Og det er sjelden en god ting når man har kursmassakren fra i fjor friskt i minne – der klønete håndtering og en innsideskandale barberte børsverdiene med en kvart milliard. 

Så kan man spørre: Hva hadde kursen vært i dag om følgende hadde skjedd?

Man hadde is i magen, og undersøkte de operasjonelle problemene som senket kursen 30% eller omlag over 120 millioner i markedsverdi på tidspunktet, man ikke hadde hatt lekkasjer og korrupte medarbeidere (Arctic)  som sannsynligvis medførte at emisjonen ble satt lavere enn nødvendig. 75 millioner kroner. 

Der altså er det 200 millioner kroner rett ut vinduet. Mange aksjonærer var og er kritiske. Jeg var en av dem. 

Bra momentum – så kommer Handelsbanken Fonder med kryss

Så skjer det jeg er mest kritisk til. Når aksjen er på 2,40-2,50 og markedsverdien begynner å hente seg inn og volumene er betydelige 10 millioner ++ hver dag, går det et kryss.

Handelsbanken Fonder overfører sine aksjer igjen til JP Morgan SE – en nomineekonto som igjen starter å omsette disse. Fra ulike solide kilder og objektive handelsdata viser det seg at mange av aksjene overføres og fordeles på ulike kontoer, alle nominee. Teorien er at dette er såkalte kvantefond som drar ut en gevinst på handel og shorting av aksjen.

Short eller ikke?

Under EGF for en tid tilbake stemte Handelsbanken Forder (JMP SE) kun for 2,5 millioner aksjer. Det er derfor grunn til å tro at noen andre hadde reell disposisjonsrett over aksjene på EGF-tidspunktet. Men det betyr ikke at alle aksjene er short, bare at de har byttet hender. 

For en som har fulgt aksjen tett daglig har man lagt merke til egenhandel og manipulasjon, dette ble rapportert til Finanstilsynet, men det ble aldri fulgt opp. 

På Q3-presentasjonen er det svært god stemning. CEO James Thomas gjentar at markedet er «huge» og at Desert Control vil bli et milliard-dollar-selskap i fremtiden – og det er det de jobber for hver eneste dag. De blir også opplyst at de den nye enheten vil bli signert for produksjon innen uker. Det tar midlertidig 3 måneder. Men aksjonærene kjøper budskapet, og kjøper aksjer med begge hender. Hele 30% av selskapets aksjer ble omsatt i november etter denne callen. 

Men så blir det stille. Halve november og hele desember går, ingen nyheter. Først i starten av januar, ca 2 måneder etter skjema, kommer meldingen. 

Deretter går månedene raskt. Det kommer imidlertid to nye personer i styret som har en spennende CV, og som har bredt kontaktnettverk i California og Nevada inn mot kjerne-kundegruppen til selskapet. 

Likevel går det tid. Februar blir til mars, og i mars meddeles at Berkeley Country Club (Golf) har inngått en kommersiell kontrakt. En gladsak. Investorene trekker bare på skuldrene og aksjen faller den dagen.

21. April: fullført 26 ulike piloter opp fra 7 i 2025

Så kommer en gladmelding. Selskapet melder at de har 26 ulike piloter fra kjernekunder. Omfanget er betydelig høyere enn først antatt. Og viser at man allikevel har brukt vinteren svært godt. Men selskapet har ikke valgt å børsmelde dette. For oss aksjonærer er dette svært positivt, da vi hele veien har trodd at pilot- og salgsarbeidet i nye markedet har gått i stampe. 

Dagen før faller selskapets aksje omlag 16% og nye 20 millioner blir barbert bort fra markedsverdien. Så faller selskapet onsdag 22. april ytterligere 27,5%. 

Det positive er at det er omsatt omlag 15 millioner aksjer på to dager – og de som ville ut er sannsynligvis ute. 

Så hva nå?

Hadde selskapet meldt om utvidede og flere titalls piloter og man ikke fikk en negativ dominoeffekt av eks-sjef Sivertsens salg, tror jeg aksjen ville steget mot 1,80-1.90 NOK. 

Deretter burde selskapet som er så opptatt av å bevare aksjonærverdier forhandle med industrielle aktører uten å melde dette til markedet. 

Selskapet har en fullmakt til å utstede 40% nye aksjer, av dagens ca 120 millioner aksjer i selskapet. Dette utgjør ca. 50 millioner. 

Selskapet må ha 2/3 (66,7% ) flertall på en ekstraordinær generalforsamling for å kunne øke antall aksjer betydelig. 

Jeg kommer ikke til å gi min aksept for at selskapet skal kunne utstede mer enn 50 millioner aksjer

Konvertibelt lån med oppgjør i aksjer

Den eneste fornuftige finansieringsmuligheten er å hente nok penger mot aktører som verdsetter teknologien til selskapet, jobben som er gjort og respekt for all kapitalen som er brukt og finansiert av dagens aksjonærer. 

Selskapet har tatt syvmilsteg det siste året. Men selskapsverdien har falt fra 450 millioner til 60 milioner kroner i enterprise value (EV).

Om man sammenligner EV for 12 måneder siden har man følgende nøkkeltall og situasjon.  Tallene er basert på gjennomsnittskurs for april 2026.

Selskaper guider 3 millioner dollar og opprettholdt i går guidingen i investorpresentasjonen som ligger vedlagt lengre oppe. 

Som man ser i faktaboksen over har altså EV falt fra 400 millioner til 59 millioner kroner. Kilder jeg har pratet med i meglerbransjen sier det må skyldes en total kollaps i investortilliten på Oslo Børs for selskapet. 

Jeg eier omlag 5,5 millioner aksjer i selskapet og solgte en del da jeg så Ole Kristian Sivertsen solgte, men økte betydelig i dag med et snitt på 0,88 NOK.

I ulike fora blir det spekulert at det kommer nok en griseemisjon. Det tror jeg dagens ledelse ikke vil overleve. Derfor MÅ de være kreative. Nå som inntektene forventes å øke betraktelig i andre halvår og neste år, vil det absolutt kunne forsvares å skaffe til veie et lån. 

Et lån (obligasjon/brofinansiering) på 50 millioner kroner nå med forfall i 2028 vil også kunne gi selskapet den tiden det trenger for å jobbe tilbake tilliten og aksjekursen før man eventuelt tar imot en større industriell partner i løpet av 6-12 måneder, som vurderer å bli en større partner.

Det mener jeg hadde vært den beste løsningen nå (kall det en brofinansiering). Dette gir selskapet tid til å børsmelde utvikling innen alle områder som daddel, mandel, avocado samt at Saudi Desert Control forventer høyere aktivitet i andre halvår som følger av konflikten i Midtøsten nå.

Ære står på spill og CEO sin investering

James Thomas er ingen hvem som helst og har et svært godt rykte å ivareta. Han har uttalt flere ganger at fokuset siden han kom inn er å bygge aksjonærverdier. Han har totalt investert over 40 millioner med en snittkurs rundt 3,40 NOK. Man ville ikke i sine villeste fantasier trodd at vi skulle falle så mye som dette. 

Jobben med å lobbyere, gjøre synlig strategisk kommunikasjon har vært tungt for selskapet. Men man ser en betydelig holdningsendring både på Linkedin hos ansatte, selskapet selv og lisenshavere. 

Om aksjekursen ikke tar seg opp nå vil jeg tro det er mange som vil snuse på selskapet og rett og slett kunne vurdere å enten A) øke sine posisjoner B) stille opp med nødvendig kapital, C) kjøpe opp selskapet.

Man kan minne om at både SOYL og Saudi Desert Control opplever svært gode resultater ved bruk av LNC, men siden disse er lisenshaver  har mye av utvikling og resultater blitt kommunisert via Linkedin og ikke børsenss meldingssystem. Man må respektere ledelsen sitt valg her. De gjentar at de vil være nøkterne. Men en en gylden middelvei er nok det man må forsøke å få til.

Når EV er på skarve 59 millioner NOK er rett og slett det priset inn en vanvittig pessimisme. Lengre ned? Det tror ikke jeg.

Klarer selskapet nå å gjøre smarte grep og få eventuelt et konvertibelt lån med innløsningskurs i aksjer på betydelig høyere nivåer vil dagens kurs være et røverkjøp. 

Jeg tror heller ikke aksjonærmassen vil akseptere en massiv utvanning. For det må man ha over 66,7 % og det har ikke ledelsen nå. De har skrave 20%. Eierene av selskapet er stort sett norsk retail.