(+) To the MOOOON sa Nvidia og droppet 4,5%.Blow off top incoming?

Uken som har gått har da vært spennende den, inflasjonen rundt om faller som en sten i tråd med deflasjonscaset, lønnsoppgjøret har ikke bare tatt en finger, de tar hele armen, ja faktisk: hele overkroppen når de først er i gang med krav på over 5%. Oljen liker ikke utsiktene og faller fra en topp $83,88 , men det overgår ikke gassen som har har falt i bakken, funnet frem en spade og gravd en grav. Med snitt rundt 32% fall YTD. Sikkert fint for Equinor og VAR det tenker jeg. Men det betyr jo null, Nvidia leverte jo drømmetall og reddet alle indekser unntatt OSE, så vi som trader her på berget, vi får ser toget passere og må vente vår tur.

Nvidia er forøvrig opp 60% YTD. Helt rolig

Vi fortsetter der vi slapp: Denne gangen med sykluser: Jeg har i de siste åra virkelig fordypet meg i studiet av økonomiske sykluser, et område som har åpnet øynene mine for de rytmiske pulsslagene som driver vår økonomi. Disse syklusene manifesterer seg gjennom tydelige svingninger i rentenivåer, og deres innflytelse er uomtvistelig. Min tendens til å ta en forsiktig tilnærming, som noen ganger har ført til at jeg blir betegnet som permanent pessimist eller bjarne», er forankret i en tro på at vi står overfor en periode med deflasjon, som vil bli etterfulgt av en periode med ekstrem inflasjon. Ved å analysere de siste fire tiårene, kan vi observere distinkte mønstre ikke bare i de langvarige Kondratieff-syklusene, men også i de mer flyktige konjunktur- og lavkonjunktursyklusene.

Kondratieff-syklusene, eller de lange økonomiske syklusene som de også er kjent som, representerer en serie av økonomiske opp- og nedgangstider som varer i flere tiår. Disse syklusene drives av fundamentale og strukturelle skifter i samfunnet og er preget av faser med oppgang, stagnasjon, nedgang og deretter oppgang igjen. Hver fase inneholder sin egen dynamikk i økonomisk aktivitet, innovasjon, markedsutvikling og svingninger i etterspørselen. Konsepter som Joseph Schumpeters kreative destruksjon og leapfrogging kan hjelpe oss å forstå hvordan disse endringene enten kan akselerere eller bremse økonomisk vekst. Pandemier, som vi nylig har opplevd, illustrerer hvordan uforutsette hendelser kan påvirke økonomien negativt.

Disse lange økonomiske syklusene ble først systematisk identifisert og studert av den russiske økonomen Nikolai Kondratieff tidlig på 1920-tallet. Gjennom sin analyse av økonomisk historie identifiserte Kondratieff mønstre av økonomisk vekst og stagnasjon, og argumenterte for at disse syklusene ble drevet av teknologiske innovasjoner samt endringer i produksjons- og etterspørselsforhold som fortsatt er relevante i dag.

Typisk varer en Kondratieff-syklus mellom 40-60 år, selv om det ikke finnes en fast tidsramme for disse syklusene, ser 40 år ut til å være spesielt signifikant. De omfatter betydelige økonomiske forandringer som følge av banebrytende innovasjoner, samfunnsmessige strukturelle endringer og kapitalakkumulasjon eller verditransformasjon. Disse forandringene innleder perioder med økonomisk ekspansjon og høykonjunktur, etterfulgt av perioder med lavkonjunktur og stagnasjon.

Ray Dalio, grunnleggeren av Bridgewater Associates, har vekket ny interesse for Kondratieff-syklusene gjennom sin modell The Economic Machine». Dalios perspektiv tilbyr en moderne tolkning av hvordan disse lange økonomiske syklusene fungerer og deres innvirkning på markedene. Han har publisert flere verk, hvorav Changing World Order» er spesielt relevant i dagens diskusjon. I denne boken argumenterer Dalio, i likhet med andre fremtredende økonomer, for at Kina er på vei til å bli en ny supermakt, mens USA står overfor utfordringer. En mulig konsekvens er at dollaren kan miste sin status som verdens reservevaluta til fordel for yuanen, noe som vil ha dyptgående effekter på den amerikanske valutaens stabilitet.

Konjunktur- og lavkonjunktursyklusene representerer kortere økonomiske bevegelser som typisk varer mellom 2 og 10 år. Disse syklusene er preget av svingninger i økonomisk aktivitet, inkludert bruttonasjonalprodukt (BNP), arbeidsledighet, og inflasjon. I en høykonjunkturperiode vokser økonomien, arbeidsledigheten faller, og konsumet øker. I motsetning fører en lavkonjunktur til redusert økonomisk vekst, økt arbeidsledighet, og lavere etterspørsel.

Sentralbankenes rolle i å styre disse kortsiktige økonomiske syklusene er avgjørende. Gjennom justering av styringsrenten kan de påvirke kostnadene ved lån og sparing. Et miljø med høye renter kan dempe økonomisk aktivitet for å kontrollere inflasjon, mens lavere renter kan stimulere økonomien i perioder med lavkonjunktur. Dette er nettopp det vi observerer i dag, der rentene har nådd taket», noe som fører til en nedbremsing av økonomien, selv om aksjemarkedet ser ut til å ignorere disse signalene.

Eksterne hendelser som geopolitiske konflikter eller naturkatastrofer kan også forsterke disse syklusene. I møte med slike uventede hendelser kan myndighetene og sentralbankene innføre ekspansiv politikk, som inkluderer rentekutt og økonomiske stimulanser, for å dempe de negative økonomiske konsekvensene, akkurat som vi har opplevd nylig. Rentekutt til null, direkte pengeoverføringer til befolkningen, og utsatt betaling av ulike kostnader er eksempler på tiltak som ble innført, og nå kommer regningen – med renter.

Zoomer vi ut og ser på de siste 40 årene, avdekkes et bredt bilde av økonomiske sykluser. Fra høyrenteperiodene på 1980-tallet som respons på inflasjonsbekymringer, til en gradvis stabilisering etter finanskrisen på 2000-tallet, har vi vært vitne til hvordan økonomien har formet seg. Sentralbankenes respons på disse utfordringene har bestemt retningen for rentenivåene og påvirket den globale økonomien.

I dag står vi overfor enestående økonomisk usikkerhet. En betydelig renteøkning, en kredittkrise, et boligmarkedskrakk og en potensiell deflatorisk spiral er alle scenarier som kan ha dyptgående konsekvenser for den globale økonomien. Gjeldsnivåene er på et historisk høyt nivå, og på et tidspunkt vil kreditorene kreve tilbakebetaling, noe som kan utløse en alvorlig økonomisk krise. Høyere renter kan hemme økonomisk aktivitet og øke lånekostnadene for både forbrukere og bedrifter, men er samtidig nødvendig for å bekjempe inflasjon og sikre langsiktig økonomisk stabilitet. Utfordringen ligger i å balansere disse tiltakene for å unngå ekstreme markedssvingninger, noe som kan lede til en deflatorisk spiral hvor økonomien går inn i en negativ vekstsyklus.

Aktiv forvaltning ser ut til å være nøkkelen i disse turbulente tider. Min strategi har involvert å handle aktivt i fond, noe som kanskje overrasker noen. Jeg har navigert gjennom ulike sektorer basert på hvordan jeg tolker de økonomiske syklusene, fra å satse på Norges eksport av naturressurser til å flytte kapitalen til helse-, renter og globale indekser. Min nåværende fordeling reflekterer en tro på at helsevesenet vil forbli en konstant, uavhengig av inflasjon, deflasjon eller økonomisk nedgang. Folk vil alltid ha behov for helsetjenester, og verden må fortsette å gå videre. Jeg skal dog forflytte meg igjen innen kort tid.

I tråd med inflasjon
Inflasjonens oppførsel kan sees i lys av de økonomiske syklusene som skildret av teoriene rundt Kondratieff-syklusene og konjunktur- og lavkonjunktursykluser. I perioder med økonomisk oppgang, som ofte innledes av teknologiske innovasjoner eller strukturelle forandringer i samfunnet, kan inflasjonen stige som følge av økt etterspørsel etter varer og tjenester. Dette skyldes at ny teknologi og forbedrede produksjonsmetoder kan øke forbrukernes kjøpekraft og bedrifters investeringer, noe som driver prisene oppover.

Under stagnasjon eller nedgang i Kondratieff-syklusene kan inflasjonen derimot avta eller bli negativ (deflasjon), ettersom økonomisk aktivitet bremser opp, etterspørselen reduseres, og markedene mettes. I slike perioder kan overskudd av varer og tjenester føre til prisnedgang, noe som kan forsterkes av nedskjæringer og effektiviseringer i produksjonen.

I de mer kortsiktige konjunktursyklusene spiller sentralbankenes politikk en viktig rolle i håndteringen av inflasjon. Under høykonjunktur, når økonomien vokser og arbeidsledigheten er lav, kan sentralbankene velge å øke renten for å dempe inflasjon ved å gjøre lånekostnadene dyrere, noe som kan redusere forbruk og investeringer. Omvendt kan sentralbankene senke renten under lavkonjunktur for å stimulere økonomisk aktivitet ved å gjøre det billigere å låne, selv om dette også kan risikere å øke inflasjonen hvis det ikke balanseres riktig.

Ray Dalio har pekt på at de lange økonomiske syklusene, inkludert inflasjonstrender, også er påvirket av større geopolitiske endringer og maktbalanser i verden, som kan føre til fundamentale endringer i økonomiske strukturer og pengepolitikk.

Dette perspektivet understreker kompleksiteten i hvordan inflasjon oppfører seg i tråd med økonomiske sykluser og understreker viktigheten av å forstå både de kortsiktige og langsiktige dynamikkene i økonomien for å kunne navigere i markedene effektivt.

For min del gjør jeg nok lite til uken, jeg sitter godt i DNO, RECSI, AKH, DDRIL og andre tickere som jeg vil oppdatere om gjennom case oppdateringer ettersom jeg selger/kjøper.

Fredrik har vært aktiv i aksjemarkedet i flere år og har over tid vist inngående teft og kunnskap om markedet. Makroøkonomi-entusiast med fokus på de lange syklusene, noe som gjenspeiler seg i hans bevegelser i markedet. Fredrik har bred erfaring fra serveringsbransjen hvor han de siste 7 årene frem til Desember 2023, har fungert som regionssjef og partner i Rekom. Her har Fredrik vært med å bygge konsernet fra 4 til over 50 serveringssteder i Norge, samt vært delaktig i veksten også over landegrenser. Han betegner seg selv som en ESG-styrt hydrokarbonist og ser synergier innen energi og bærekraft.