(+) Svein Frøystad om å bygge en fondsportefølje!

Bør vi investere i fond i 2025? Vi spurte Svein Frøystad som er grunnleggeren av Fondsbloggen for folk flest. Han har gjort det til sin misjon å gjøre fondsmarkedet mer tilgjengelig for “vanlige folk”. Vi spurte Frøystad om markedet og hvordan han mener man bygger en bærekraftig fondsportefølje.

Bør man investere i fond i 2025? spør vi.

—Jeg er alltid optimist, sier Frøystad.

Han understreker at aksjemarkedet historisk sett alltid har hatt en positiv utvikling over tid. Selv om kortsiktige svingninger er uunngåelige, mener han at en langsiktig tilnærming alltid vil lønne seg.

Frøystad understreker viktigheten av å ha en tydelig plan før man begynner å investere i fond.

— Det aller viktigste er å spare systematisk og jevnlig. Du må legge en plan og holde deg til den, sier han.

Hans råd er å starte med globale indeksfond som fundament. Disse fondene gir en bred eksponering mot verdensmarkedet til en lav kostnad.

— Et globalt indeksfond er den enkleste og beste starten for de fleste. De gir deg tilgang til aksjemarkeder over hele verden.

Hva er et indeksfond?

Et indeksfond er en type aksjefond som passivt sporer en bestemt aksjeindeks, for eksempel Oslo Børs Hovedindeks eller S&P 500. Indeksfond investerer i alle selskapene i indeksen, slik at avkastningen speiler utviklingen til indeksen minus forvaltningskostnader. Dette skiller seg fra aktivt forvaltede fond, der forvaltere prøver å slå» markedet ved å plukke spesifikke aksjer.

Fordelene med indeksfond inkluderer:

• Lavere kostnader: Forvaltningsavgiftene er betydelig lavere enn for aktivt forvaltede fond.
• Bred diversifisering: Du investerer i mange selskaper samtidig.
• Forutsigbarhet: Du oppnår markedets gjennomsnittlige avkastning.

Å investere i et globalt indeksfond gir deg den bredeste spredningen og den laveste risikoen totalt sett. Med et slikt fond blir investeringene dine fordelt på rundt 1500 selskaper over hele verden. To av de mest populære globale indeksfondene i Norge er KLP AksjeGlobal Indeks P og DNB Global Indeks.

Avkastning over tid

Frøystad viser hvordan små beløp kan vokse til store summer gjennom rentes rente-effekten.

La oss derfor vise noen helt praktiske eksempler når man investerer i aksjefond og tar tiden til hjelp. I disse eksemplene er en avkastning på 10 % per år lagt til grunn, som er snittavkastningen for den amerikanske børsen S&P 500 de siste 100 år:

• Sparer du 300 kr pr måned i 10 år vil dette øke til 60 420 kr og etter 30 år til 622 743 kr.
• Sparer du 1000 kr pr måned i 10 år vil dette øke til 201 400 kr og etter 30 år til 2 075 811.
• Sparer du 5000 kr pr måned i 10 år vil dette øke til 1 006 998 og etter 30 år til 10 379 056.

For å bli millionær på 10 % avkastning må du sette av 3000 pr måned i overkant av 13 år, 5000 kr pr måned i ca 10 år eller 10 000 kroner pr mnd i 6 år.

Sparingen vil da ikke bare reflektere beløpet man har satt inn, men den kraftige snøballeffekten av avkastning på avkastning.

— Det viktigste er å starte tidlig og være tålmodig. Over tid vil markedene belønne deg, sier han.

Under finanskrisen i 2008-2009 opplevde det norske aksjemarkedet en nedgang på rundt 60 % fra toppnivået. Det tok nesten seks år før markedet var tilbake på samme nivå. Tre år etter dette lå markedet rundt 30 % høyere.

— Aksjefond kan oppleve plutselige og kraftige verdifall på kort sikt, men tidspunktet for slike fall og omfanget av dem er umulig å forutsi. Det er viktig å være klar over denne risikoen når du vurderer sparing i aksjefond, sier han.

Han legger til favorittsitatet sitt fra Charlie Munger, “The big money is not in the buying and the selling but in the waiting»

Han fortsetter:

— De siste ti årene har det vært en fantastisk utvikling av avkastning i aksjemarkedet. For oss som har investert i et globalt indexfond, så har det jo vært ellevilt. For eksempel i 2023 hadde vi nesten 30 prosent avkastning. Men i 2022 var det minus 12-13 %.

Han forteller at hvis du ser de siste ti årene, så er det faktisk 15 % avkastning i snitt.

Hvilken tidshorisont har du?

Tidshorisonten din – hvor lenge du planlegger å ha pengene investert – er en av de viktigste faktorene når du skal bygge en fondsportefølje. Aksjemarkedene kan oppleve store svingninger på kort sikt, men historien viser at avkastningen over tid er positiv.

For eksempel:

• Kort sikt (1-3 år): Du bør være forsiktig med aksjefond og heller vurdere rentesparing.
• Lang sikt (8-10+ år): Risikoen for tap reduseres betydelig, og aksjefond blir en god løsning.

Hva er din risikotoleranse?

Risikotoleranse handler om hvor mye risiko du er komfortabel med å ta i jakten på avkastning. Indeksfond innebærer markedsrisiko, noe som betyr at verdien kan svinge betydelig. For å vurdere din risikotoleranse bør du stille deg selv disse spørsmålene:

• Hvordan reagerer jeg på verdifall?
• Hvor lenge kan jeg la pengene stå urørt?

Alle fond har en risikoskala (fra 1 til 7), som viser hvor store svingninger du kan forvente. Et globalt indeksfond har ofte risikonivå 5, mens bransjefond kan ha nivå 6 eller 7.

Vanlige regioner og tilhørende fond:

For å oppnå god diversifisering bør du vurdere å investere i flere regioner. Dette reduserer risikoen ved å ikke være avhengig av et enkelt marked.

• Globalt: Dekker selskaper i hele verden. Eksempel: KLP AksjeGlobal Indeks P.
• Fremvoksende markeder: Fokus på land som Kina, India og Brasil. Eksempel: Storebrand Indeks – Nye Markeder.
• Norden: Dekker selskaper i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Eksempel: DNB Norden Indeks.
• Norge: Fokus på Oslo Børs. Eksempel: Alfred Berg Indeks C.

En portefølje som kombinerer globale og regionale fond kan gi god balanse mellom bredde og spesialisering.

Hvor mange fond bør du ha i porteføljen?

Antall fond avhenger av hvor bredt du ønsker å spre investeringene dine. Det finnes ingen universell fasit på hvor mange fond du bør ha i porteføljen din. Det finnes flere ulike tilnærminger til dette. Noen mener at 3-5 fond kan være en god start, mens andre hevder at det ikke bør være mer enn 10 fond i en portefølje. Her skal vi gi deg tre eksempelporteføljer:

1. Enkel portefølje:
   • KLP AksjeVerden Indeks P (100 %)
   • Dekker 2100 selskaper globalt.
2. Balansert portefølje:
   • KLP AksjeGlobal Indeks P (60 %)
   • Storebrand Indeks – Nye Markeder (20 %)
   • KLP AksjeNorden Indeks P (20 %)
3. Spesialisert portefølje:
   • KLP AksjeGlobal Indeks P (40 %)
   • KLP AksjeGlobal Small Cap Indeks P (20 %)
   • Storebrand Indeks – Nye Markeder (15 %)
   • KLP AksjeEuropa Indeks P (10 %)
   • KLP AksjeNorden Indeks P (10 %)
   • Storebrand Indeks – Norge (5 %)

— Vektingen mellom indeksfondene er også alltid diskutabelt, men vi anbefaler deg å velge et globalt indeksfond som fundament for din portefølje og at dette utgjør 50-60 %, sier Frøystad.

Skal du velge valutasikring?

Valutasikring beskytter mot valutasvingninger, men det har også en kostnad. Over tid vil valutaeffekter som regel utlignes, og for langsiktige investorer er det sjelden behov for å valutasikre. Unntaket kan være hvis du har en kortere tidshorisont eller spesifikke behov.

Hvordan holde deg til investeringsstrategien

Å lykkes med fondsparing krever tålmodighet og disiplin. Her er noen viktige prinsipper:

1. Spar systematisk: Sett opp en månedlig spareavtale.
2. Ignorer støyen: Ikke la kortsiktige markedsbevegelser få deg til å selge.
3. Rebalanser porteføljen: Juster vektingen hvert år for å holde porteføljen balansert.

Å ha en klar tidshorisont er avgjørende, ifølge Frøystad.

— Du må være forberedt på å sitte investert i åtte til ti år, minst, sier han.

Han advarer også mot å la seg styre av følelser, som kan føre til at man kjøper på topp og selger på bunn.

Så må du huske på at Frøystad skriver basert på sine erfaringer og innsikt. Og at det alltid finnes andre valg og andre vurderinger, som du også bør lytte til.

Han avslutter med sitt favorittsitat av John Bogle:

— The winning formula for success in investing is owning the entire stock market through an index fund, and then doing nothing. Just stay the course.

Ta gjerne en titt på Fondsbloggen for folk flest. Der finner du 134 artikler om fond og investeringer, skrevet av Frøystad. På fondsbloggen hans kommer ca 1-2 nye artikler per måned.