Saudi-varsko: Olje kan nå 180 dollar

Saudiarabiske myndigheter forbereder seg på et langt mer alvorlig oljesjokk enn markedet til nå har priset inn. Ifølge Wall Street Journal opererer flere oljefolk i kongedømmet nå med et basisscenario der oljeprisen kan stige til over 180 dollar fatet dersom forstyrrelsene i tilbudet vedvarer gjennom april.

Bakgrunnen er en rask eskalering i angrep på energiinfrastruktur i Gulfen. Raffinerier, gassanlegg, eksportterminaler og tanktrafikk er rammet, samtidig som Hormuzstredet – en flaskehals for rundt 20 prosent av verdens olje – i praksis er ute av spill.

Oljeprisen har allerede steget rundt 50 prosent siden krigen startet 28. februar. Brentoljen har vært oppe i 119 dollar fatet denne uken, mens mer lokalt sensitive referansepriser i Gulfen har handlet betydelig høyere, helt opp til 166 dollar fatet.

Fredag formiddag har Brent trukket seg tilbake til i underkant av 110 dollar. Men ifølge saudiske vurderinger er dette bare starten.

Over rekordnivåer – men ikke historisk ekstremt

Til sammenligning toppet oljeprisen seg på 147,50 dollar fatet i juli 2008. Justert for inflasjon tilsvarer det rundt 219 dollar i dagens priser, noe som setter Saudi-scenariet i perspektiv – rekordhøyt i nominelle termer, men fortsatt under tidligere realnivåer.

Likevel er nivået nok til å endre makrobildet kraftig. En undersøkelse blant økonomer peker på at oljepriser rundt 138 dollar kan være nok til å løfte resesjonsrisikoen over 50 prosent det neste året.

Progressivt strammere marked

Internt jobbes det nå med et forløp der prisene først stiger mot 130–140 dollar i løpet av de neste dagene, før de kan nå 150 dollar i begynnelsen av april. Dersom tilbudssvikten vedvarer og lagrene tømmes videre, ser man deretter for seg en opptrapping mot 165 og i ytterste konsekvens 180 dollar fatet.

Paradokset er at dette ikke nødvendigvis er gode nyheter for verdens største oljeeksportør. For høye og for raske prisøkninger risikerer å utløse det markedet frykter mest: varig etterspørselsødeleggelse.

– Saudi-Arabia liker ikke for raske prisoppganger, fordi det skaper langsiktig ustabilitet i markedet, sier Midtøsten-analytiker Umer Karim til avisen.

Ettespørselsødeleggelse

På nivåer rundt 150 dollar begynner både husholdninger og industri å tilpasse seg. Forbrukere kutter reiser, jobber mer hjemmefra og reduserer drivstofforbruk. Bedrifter kan velge å stenge ned produksjon fremfor å operere med ulønnsomme energikostnader. Historisk har slike tilpasninger ofte sammenfalt med økonomiske tilbakeslag.

En undersøkelse blant økonomer gjort av avisen peker på at oljepriser rundt 138 dollar kan være nok til å løfte resesjonsrisikoen over 50 prosent det neste året.

Effektene merkes allerede. Bensinprisene i USA har steget kraftig den siste måneden, mens diesel – som er avgjørende for transport og industri – har økt enda mer. Høyere energikostnader fungerer i praksis som en ekstra skatt på både husholdninger og selskaper, og presser kjøpekraft og marginer samtidig.

Markedet tviler fortsatt

Samtidig er markedet langt fra entydig. Opsjonsmarkedet viser økende posisjonering for oljepriser på 130–150 dollar neste måned, men færre priser inn de mest ekstreme scenariene. Likevel øker antallet posisjoner som spekulerer i enda høyere nivåer.

Hvor høyt oljeprisen faktisk kan gå, avhenger i stor grad av én faktor: tid. En rask deeskalering eller økt tilbud fra andre produsenter kan dempe presset. Men dersom konflikten trekker ut og forstyrrelsene i energiflyten vedvarer, peker stadig flere analyser mot at dagens priser ikke reflekterer den fulle risikoen.

For Europa og Asia, som er mer avhengige av importert energi, kan konsekvensene bli særlig krevende. Økte importkostnader vil presse valutaer, løfte inflasjon og tvinge sentralbanker til å holde rentene høyere lenger – samtidig som veksten svekkes.

Pengepolitisk dilemma

For USA er bildet mer sammensatt. Landet er i dag en netto energieksportør, men Federal Reserve-sjef Jerome Powell advarte denne uken om at et vedvarende oljesjokk likevel vil dempe økonomisk aktivitet og øke inflasjonspresset.

Markedet står dermed i et klassisk dilemma: Oljeprisen reflekterer en stadig mer alvorlig tilbudssituasjon, mens aksjemarkedet fortsatt håper på en rask løsning. Saudi-Arabias 180-dollar-scenario antyder at det ene av disse markedene må gi etter.