Norske fødselstall overrasker – pilen peker opp

Det ble født 1363 flere barn i fjor enn i 2024, viser tall fra Medisinsk fødselsregister. Det er en økning på 2,5 prosent. Det er størst økning i Helse nord og Helse sør-øst, skriver Folkehelseinstituttet (FHI) på sine hjemmesider.

– Antall fødte økte i fjor og det syns jeg er hyggelig. For å gjøre det enklere å få barn, er det viktig med trygg økonomi og gode muligheter til å kombinere arbeid og familieliv, sier barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) i en kommentar til tallene.

Hun viser til at økt barnetrygd, lavere priser i barnehagene og gratis kjernetid i SFO bidrar til at flere familier får større frihet til å få de barna de ønsker seg.

Flest blir født på sykehus

Det ble registrert 21 fødsler der kvinnene valgte å føde hjemme uten helsepersonell til stede, såkalte uassisterte hjemmefødsler. Andelen barn som dør før eller under fødsel, eller i løpet av første levemåned, fortsetter å synke, ifølge FHI.

I alt 331 barn ble født uplanlagt utenfor sykehus i 2025. Dette er barn som kommer til verden hjemme, på vei til sykehuset, på flyplassen, eller på busstoppet. Dette er på linje med tidligere år.

– De siste årene har det ikke vært en økning i andelen fødsler som skjer uplanlagt utenfor sykehus, selv om reiseveien for noen fødende har blitt lenger grunnet færre fødeinstitusjoner, skriver FHI.

Økt fertilitet

I 2025 ble det født 55.836 barn i Norge. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende var på 30,5 år, svakt opp fra tidligere år, viser oversikten fra FHI.

Fertilitetsraten er blant kvinner i Norge er imidlertid på vei opp etter at den lenge har vært svært lav, sammenlignet med 1970-tallet da det ble født 75,9 barn per 1000 kvinner mellom 15 og 49 år. I 2023 var det tilsvarende tallet bare 42,1 barn.

– De siste to årene har det vært en økning både i antall fødsler og i fertilitetsraten. I 2025 ble det født 44,1 barn per 1000 kvinner i fertil alder, skriver FHI.