(+) Norge krymper og olja spiser investorer til lunch

En relativt KNALL uke for min del er over. Det har vært effektiv trading i et snevert utvalg tickere. Det er ikke nødvendigvis noe vits i å kopiere de jeg trader i, da man fort ser mønstre i de fleste tickere. Trikset: Bruke algoene til å øretrille. Forhåpentligvis tar man ikke gev fra andre. Nå er det mye algo i de jeg trader i, men jeg vet det er mer i mange andre. En ticker jeg ikke trader, men som gjerne er fin å bruke en fot i hver leir» systemet i, er BORR. Så da kommer eksempelet:

Her over ser man de siste 5 dagene på børs, å slik ser det stort sett ut eller og. Her har man store muligheter om man treffer toppene og bunnene. Måten jeg tradet denne på tidligere var som følgende: Jeg hadde alltid 1 fot i hver leir som jeg kaller det. Jeg satte en sum jeg skulle inn med og delte den i 2. 50% kjøpte jeg gjerne første minuttene etter open ( så fremt kursen ikke gikk i taket). Deretter setter jeg den posten til salgs 1,5-2% opp, hvorpå jeg også setter et kjøp for den andre 50% tilsvarende ned. Dette virker av en eller merkelig grunn. Om jeg ble bag-holder var det gjerne bare å ta tiden til hjelp ( her snakker vi timer til maks en dag. ) så var alt i pluss og man kunne resette. Når jeg finnner tickere hvor man har samme effekt , bare lavere svingninger, går jeg inn med større summer og PRESTO: øretrilling, 10-20-30øre = penger det og.

Jeg holder meg til de tickere jeg kjenner for tiden. Noe som er bredt kjent. DDRIL, RECSI, HKY, XXL, DNO, SHELF, ARGEO med flere, er ofte innom portis. Men hva jeg holder til enhver tid, det varierer såppas at man nesten må følge meg på X hvor jeg oppdaterer relativt live.

Annet snacks fra uken er at Norge ser ut til å bli mindre grunnet en bekk, noe Svenskene nyter godt av. Olja har banket girede investorer og norskekrona skal visst i taket i følge NB. Personlig tror jeg den eneste valutaen som kommer til å gå i taket, før den går tom for luft og crasher rett i bakken, er $. This is why:

For å forstå den Amerikanske dollarens bevegelser i det globale valutamarkedet, kan det nok være greit å dykke dypere inn i tekniske indikatorer som Relative Strength Index (RSI) og Bollinger Bands. Disse indikatorene gir ikke bare et øyeblikksbilde av nåværende markedsforhold, men kan også avsløre potensielle fremtidige trender i følge Tradingview skolen.

RSI, et momentum-basert verktøy, måler hastigheten og endringen av prisbevegelser. En RSI over 70 indikerer at en valuta kan være overkjøpt, mens en RSI under 30 antyder at den kan være oversolgt. Overstående er DXY på YTD hvor vi er farlig nære oversolgt, som betyr: En tur opp.

Ved å analysere historiske RSI-nivåer for dollaren, kan vi identifisere mønstre som ofte forutser viktige vendinger i valutakursen.
Bollinger Bands, på den annen side, består av tre linjer: en enkel bevegelig gjennomsnittslinje flankert av to standardavvikslinjer. Disse bandene utvider seg og trekker seg sammen basert på markedsvolatiliteten. En nærming til det øvre bandet kan indikere at dollaren er i en overkjøpt tilstand, mens en tilnærming til det nedre bandet kan signalisere en oversolgt tilstand. Det som er mer egnet mot meg og den måten jeg tenker på er markedspsykologi som spiller en avgjørende rolle i valutamarkedets dynamikk. Frykt og grådighet, to primære følelser som driver våre beslutninger, kan ofte føre til irrasjonelle bevegelser. For eksempel, i tider med global usikkerhet, kan dollaren virke som en trygg havn», noe som driver opp dens verdi uavhengig av de underliggende økonomiske indikatorene og motsatt.
Forståelsen av hvordan forventninger til økonomiske hendelser, som renteendringer eller politiske beslutninger, påvirker markedspsykologien, er avgjørende. For eksempel, hvis markedet forventer at Federal Reserve vil heve rentene, kan dette føre til en styrking av dollaren, da høyere renter ofte tiltrekker utenlandske investeringer på jakt etter høyere avkastning. Det ventes dog et rentekutt mot sommeren 2024, her for Juni pr i dag Lørdag 25.11

Global økonomi har en direkte innvirkning på dollarens styrke. Økonomiske indikatorer som bruttonasjonalprodukt (BNP), arbeidsledighetstall, og inflasjonsrater i andre land kan påvirke hvordan investorer ser på dollaren sammenlignet med andre valutaer. For eksempel, hvis Europeiske økonomiske data viser svakhet, kan dette føre til en sterkere dollar mot euroen, da man igjen søker sikkerhet i den amerikanske valutaen som en trygg havn. Det er også viktig å vurdere effekten av internasjonale handelsforhold. Handelsbalanse, som er forskjellen mellom et lands eksport og import, kan gi innsikt i et lands økonomiske helse og dermed påvirke valutakursen. En positiv handelsbalanse i USA kan for eksempel styrke dollaren, da det indikerer en sterk etterspørsel etter amerikanske varer. Teknologi spiller også en stadig større rolle i valutamarkedet. Algoritmisk handel, som bruker komplekse matematiske modeller for å utføre handler i høy hastighet, kan forårsake raske og dramatiske svingninger i valutakurser. Jeg handler som innledningsvis nevnt i mot disse algoene i de tickere jeg opererer i, men da på en så liten skala at det ikke er merkbart for systemene. Disse teknologiene kan dog forsterke markedsreaksjoner på økonomiske nyheter, noe som gjør det enda viktigere for investorer å holde seg oppdatert og tilpasse sine strategier raskt, eller å snu på fem-øringen om du vil. For å forstå fremtidige trender, er det viktig å se på dollarens historiske ytelse. Dette inkluderer å analysere hvordan dollaren har reagert på tidligere økonomiske kriser, politiske hendelser, og endringer i global økonomi. Ved å studere disse mønstrene, kan vi identifisere gjentakende trender som kan gi innsikt i hvordan dollaren kan oppføre seg i fremtiden. Litt som Dalio holder på i de økonomiske syklusene, dog har mannen forutsett 20 av de siste 3 økonomiske krisene.
Gjennom historien har dollaren vist seg å være et barometer for global økonomisk stabilitet. I tider med økonomisk usikkerhet, som under finanskrisen i 2008, har dollaren ofte styrket seg. Dette mønsteret av styrking under kriser gir viktige innsikter i hvordan dollaren kan reagere på fremtidige økonomiske nedgangstider. Politikk, både innenlands og internasjonalt, har også en betydelig innvirkning på dollarens verdi. Valgresultater, politiske spenninger og endringer i handelspolitikk har historisk sett ført til betydelige svingninger i dollarens verdi.

Endringer i den globale økonomiske dynamikken, som fremveksten av nye økonomiske makter og endringer i handelsmønstre, har også formet dollarens kurs. For eksempel har Kinas økonomiske vekst og dens rolle i verdenshandelen påvirket dollarens posisjon.
Det politiske klimaet, både i USA og internasjonalt, vil fortsette å spille en nøkkelrolle i dollarens fremtid. Forhold som handelspolitikk, internasjonale relasjoner, og innenrikspolitisk stabilitet vil være avgjørende faktorer i å forme dollarens kurs.

Pågående globale hendelser, som handelskriger, geopolitiske spenninger som krig, og miljøkriser, vil utvilsomt påvirke dollarens bevegelser. Å forstå disse dynamikkene er nøkkelen til å forutsi hvordan dollaren vil reagere i ulike fremtidige scenarier. Det grønne skiftet er som jeg har nevnt tidligere fylt av sort oljeblod, oljen handles i dollar og en knust kurs, vil gjøre noe med ikke bare etterspørsel i markedet eksempelvis at alle lagre og ekstra lagre skal fylles, helt til tilbudet forsvinner, da det ikke vil være lønnsomt å selge i dollar lengre.
Globale økonomiske kriser, som finanskrisen i 2008, har en betydelig innvirkning på valutamarkedet. Disse krisene fører ofte til dramatiske svingninger i valutakurser. Markedet søker som nevnt 2 ganger tidligere her: Sikkerhet i det de anser som trygge havn»-valutaer, som den amerikanske dollaren (USD) og japanske yen (JPY). Dette skiftet i investeringspreferanser kan føre til en rask devaluering av andre valutaer, spesielt de fra økonomier som anses som mer risikable eller ustabile.

Et lite dykk i Finanskrisen 2008 og Valutamarkedet som hadde sitt utspring i kollapsen av det amerikanske boligmarkedet og den påfølgende krisen i finanssektoren, førte til en global økonomisk nedtur. Denne krisen utløste en bølge av usikkerhet i finansmarkedene, inkludert valutamarkedet. Investorer og finansinstitusjoner verden over ble rammet av frykt og usikkerhet, noe som førte til dramatiske endringer i valutakursene.

I tider med økonomisk usikkerhet søker investorer ofte tilflukt i det de anser som tryggere aktiva. I løpet av 2008-krisen så man en markant styrking av både den amerikanske dollaren (USD) og den japanske yen (JPY). Dette skyldtes deres status som trygge havn»-valutaer. Investorer og institusjoner flyttet sine midler fra risikofylte aktiva til disse valutaene, noe som økte etterspørselen og dermed verdien av USD og JPY. Samtidig opplevde valutaer fra fremvoksende markeder en betydelig devaluering. Land som var sterkt avhengige av utenlandsk finansiering eller hadde store mengder gjeld i utenlandsk valuta, ble spesielt hardt rammet. Investorer trakk seg ut av disse markedene i frykt for økonomisk ustabilitet og politisk risiko, noe som førte til en nedgang i verdien av disse valutaene. Råvareavhengige økonomier, som Australia og Canada, så også en nedgang i sine valutaer. Dette skyldtes et fall i råvarepriser, som igjen var drevet av en forventning om redusert global økonomisk aktivitet og dermed lavere etterspørsel etter råvarer slik vi var inne på ovenfor. Sentralbanker verden over reagerte på krisen med en rekke tiltak. Dette inkluderte rentekutt, kvantitative lettelser, og i noen tilfeller direkte intervensjon i valutamarkedet. Med mål å stabilisere finansmarkedene og oppmuntre til økonomisk vekst. For eksempel, Federal Reserve i USA reduserte renten kraftig og implementerte kvantitative lettelser for å øke likviditeten i økonomien. Finanskrisen i 2008 førte til varige endringer i hvordan valutamarkedet fungerer. Den understreket viktigheten av risikostyring og behovet for å forstå globale økonomiske sammenhenger. Krisen førte også til en økt regulering av finanssektoren, noe som hadde implikasjoner for valutahandel og internasjonal kapitalflyt.

Finanskrisen i 2008 var en viktig hendelse som demonstrerte hvor raskt og dramatisk valutamarkedet kan reagere på globale økonomiske sjokk. Den viste betydningen av trygge havn»-valutaer under kriser og hvordan økonomiske og politiske beslutninger på globalt nivå kan ha dyptgående effekter på valutakurser. For tradere og investorer ble det en viktig påminnelse om viktigheten av diversifisering, risikostyring, og en grundig forståelse av makroøkonomiske forhold.
Hver økonomisk krise gir verdifulle lærdommer for aktører i valutamarkedet. For eksempel, etter 2008-krisen, så man en økt vektlegging på risikostyring og likviditetsstyring blant tradere og investeringsfond. Markedet har en tendens til å tilpasse seg og utvikle nye strategier og verktøy for å bedre håndtere fremtidige usikkerheter og volatilitet. Dette inkluderer mer sofistikerte risikostyringsverktøy og en dypere forståelse av makroøkonomiske indikatorer.
Det er viktig for aktører i valutamarkedet å forberede seg på fremtidige økonomiske kriser. Dette kan innebære å utvikle robuste strategier som kan tåle store markedssvingninger og å holde seg oppdatert på globale økonomiske trender. Å forstå hvordan ulike typer kriser (finansielle, geopolitiske og pandemier m.m) kan påvirke valutamarkedet, er avgjørende for å kunne navigere i disse utfordrende periodene.
Basert på informasjonen om dollaren, kriser og valutamarkedet, kan vi utvikle en informert spekulasjon om den potensielle fremtiden for dollaren i et marked preget av inflasjon, høye renter, og økende kostnader, samt overgangen til en mulig deflatorisk periode, eller en global deflasjon som jeg forventer. Det er dog viktig å merke seg at slike spådommer er hypotetiske og basert på nåværende økonomiske trender og historiske mønstre, og de bør ikke betraktes som definitive forutsigelser, men mer en magefølelse fra mitt hold. Sentralbanker, spesielt Federal Reserve, har en tendens til å øke rentene for å bekjempe høy inflasjon, men ny rekord i denne syklusen. Dette styrker dollaren, da høyere renter ofte tiltrekker utenlandske investeringer på grunn av høyere avkastning på dollarbaserte aktiva.
En sterkere dollar kan imidlertid ha en negativ effekt på USAs eksport, da amerikanske varer blir dyrere for utenlandske kjøpere som gir en overgang til Deflatorisk Periode ( Tilbud+etterspørsel. Hvis inflasjonen blir deflatorisk, kan det indikere en nedgang i forbrukerprisene og potensielt en økonomisk nedgang. I en slik situasjon kan sentralbanker velge å senke rentene for å stimulere økonomisk vekst. En deflatorisk periode kan føre til økt usikkerhet i markedene, noe som igjen kan føre til at investorer søker trygghet i trygge havn»-valutaer som USD. Gitt den nåværende høye inflasjonen og Federal Reserves tiltak for å øke rentene, kan dollaren fortsette å styrke seg på kort sikt.

Dette kan bli ytterligere forsterket hvis globale økonomiske usikkerheter vedvarer, og investorer fortsetter å søke tilflukt i dollaren. Hvis inflasjonen blir deflatorisk og økonomisk vekst avtar, kan Federal Reserve reagere med å senke rentene, slik som forventet sommeren 2024. Dette kan potensielt svekke dollaren over tid. En svekket dollar kan være gunstig for USAs eksport, men det kan også øke kostnadene for importerte varer og tjenester. Dollarens fremtid vil også bli påvirket av økonomiske forhold i andre land. For eksempel, hvis andre store økonomier opplever raskere økonomisk gjenoppretting eller mer stabile økonomiske forhold, kan det redusere dollarens relative styrke.
Veien videre for dollaren vil avhenge av en rekke faktorer, inkludert Federal Reserves pengepolitikk, globale økonomiske forhold, og markedssentimentet. Mens det er høyst mulig at dollaren fortsetter å styrke seg på kort sikt på grunn av høye renter og inflasjon. Før en overgang til en deflatorisk periode og endringer i global økonomisk dynamikk føre til en mer blandet eller til og med svakere ytelse på mellomlang til lang sikt. Investorer og markedsaktører bør derfor følge nøye med på økonomiske indikatorer og sentralbankenes politikk for å tilpasse sine strategier tilsvarende, jeg tror også at dollaren er den siste valutaen som eventuelt går i bakken. Noe som vil gi en enda større effekt, da andre valutaer vil styrke seg i dollarens fall.

For uken som kommer, vil jeg fortsette med akkurat det samme som jeg gjorde denne uken. Jeg vil nok fokusere mindre mot børs, da det er siste fulle uke med pappa-permisjon og er dager jeg vil nyte 100%. Tickere jeg ser på: RECSI, DDRIL, ARGEO, HKY og DNO, men et lite fokus rettet mot SHELF, SDNS og AKER-BP

Helgen brukes til kidsa og jogging.

F

Fredrik har vært aktiv i aksjemarkedet i flere år og har over tid vist inngående teft og kunnskap om markedet. Makroøkonomi-entusiast med fokus på de lange syklusene, noe som gjenspeiler seg i hans bevegelser i markedet. Fredrik har bred erfaring fra serveringsbransjen hvor han de siste 7 årene frem til Desember 2023, har fungert som regionssjef og partner i Rekom. Her har Fredrik vært med å bygge konsernet fra 4 til over 50 serveringssteder i Norge, samt vært delaktig i veksten også over landegrenser. Han betegner seg selv som en ESG-styrt hydrokarbonist og ser synergier innen energi og bærekraft.