Når AI bygger AI, ryker kontorjobbene

Kunstig intelligens er i ferd med å automatisere hele softwareutviklingsløpet raskere enn de fleste har forberedt seg på. Det var hovedbudskapet da Dario Amodei og Demis Hassabis møttes til panelsamtalen The Day After AGI under World Economic Forum i Davos.

Amodei sa at AI-modeller allerede i løpet av 6–12 måneder kan utføre det han beskrev som mesteparten – og potensielt alt – software-ingeniører gjør, end-to-end: skrive kode, teste, feilsøke og forbedre systemer uten kontinuerlig menneskelig inngripen.

– Vi er nå der at modeller skriver kode. Jeg har ingeniører som sier: Jeg skriver ikke kode lenger. Jeg lar modellen skrive koden, og så redigerer jeg den og gjør alt rundt, sa Amodei.

Amodei leder Anthropic, selskapet som har seilet opp som OpenAIs største utfordrer, og regnes som en av de mest fremtredende stemmene innen både modellutvikling og AI-sikkerhet. Hassabis er administrerende direktør i Google DeepMind.

Begge er enige om retningen, men uenige om tempoet.

Fra koding til virkelighet

Ifølge Amodei innebærer ikke automatiseringen at software-ingeniører forsvinner over natten, men at arbeidsinnholdet forskyves kraftig. Når AI håndterer implementeringen, blir menneskets rolle å definere mål, vurdere løsninger, oppdage feil og ta ansvar.

– Spørsmålet er hvor raskt denne loopen lukkes, sa han, og viste til et scenario der AI ikke bare skriver kode, men også brukes til å utvikle neste generasjon AI-systemer.

Dette var også punktet der Hassabis la inn sin viktigste reservasjon. Han mente at selv om koding og matematikk lar seg automatisere raskt, finnes det flaskehalser i områder som krever fysisk eksperimentering, vitenskapelig kreativitet og verifikasjon i den virkelige verden.

Han uttrykte også bekymring for at den økonomiske og menneskelige siden av AI-revolusjonen er underrapportert, særlig blant akademikere og økonomer.

– Jeg er overrasket over hvor lite arbeid som faktisk gjøres med spørsmål om jobb, mening og fordeling, sa Hassabis, og la til at tap av arbeid ikke bare handler om inntekt, men om identitet og formål.

AI som bygger AI

Amodei spår at kunstig generell intelligens (AGI) – AI som kan utføre intellektuelt arbeid på tvers av fagfelt på nivå med eller over mennesker – kan komme langt raskere enn mange tror. Anthropic-sjefen anslår et gjennombrudd allerede i 2026–2027. Hassabis er hakket mer forsiktig og peker mot rundt 2030. Begge mener likevel at alt avgjøres av én ting: om AI kan forbedre seg selv.

– Det viktigste å følge med på er AI-systemer som bygger AI-systemer. Det avgjør om vi får noen ekstra år, eller om dette går langt raskere enn folk forestiller seg, sa Amodei.

Hassabis beskrev slike selvforsterkende systemer som plausible i avgrensede digitale domener, men mer begrenset av maskinvare, energibruk og tid når fysiske prosesser er involvert.

Jobbmarkedet: forsinkelse nå, press senere

Begge understreket at AI ennå ikke har gitt utslag i bred arbeidsledighet. Samtidig var de samstemte om at inngangsnivået i hvitsnippyrker er mest utsatt.

Amodei gjentok sitt tidligere anslag om at opptil 50 prosent av entry-level hvitsnippjobber kan forsvinne innen 1–5 år, og sa at dette allerede påvirker ansettelsesbehovet internt i Anthropic.

– På junior- og mellomnivå trenger vi faktisk færre mennesker enn før, sa han.

Hassabis bekreftet at også Google DeepMind ser lavere etterspørsel etter interns og nyutdannede, men understreket at mye av dagens svakhet i arbeidsmarkedet fortsatt kan forklares med overansettelser under pandemien, snarere enn direkte AI-drevet jobbfortrengning så langt.

Amodei kom også med et advarende råd til studenter og unge arbeidstakere:

– Hvis jeg snakket til studenter i dag, ville jeg bedt dem bli ufattelig dyktige til å bruke disse verktøyene, sa han,

Chip-eksport til Kina: «som å selge atomvåpen til Nord-Korea»

Panelsamtalen tok også en tydelig geopolitisk vending. Amodei gikk hardt ut mot amerikansk politikk for eksport av avanserte AI-brikker til Kina, etter at restriksjoner nylig er blitt lempet på. I et klart stikk til Nvidia, sa han: 

– Å selge disse chipene er som å selge atomvåpen til Nord-Korea og si at det er greit fordi Boeing tjener penger.

Ifølge Amodei er AI-kappløpet ikke lenger bare et spørsmål om industriell konkurranse, men om nasjonal sikkerhet. Han advarte mot at kortsiktige kommersielle hensyn kan få langsiktige strategiske konsekvenser.

Hassabis delte bekymringen, men la vekt på at ensidig nedbremsing er urealistisk uten internasjonal koordinering.

– Hvis én side bremser og den andre ikke gjør det, fungerer det ikke, sa han.

En teknologisk ungdomstid – uten sikkerhetsnett

Mot slutten beskrev Amodei situasjonen som menneskehetens «teknologiske ungdomstid» – en fase der evnene vokser raskere enn modenheten.

– Spørsmålet er hvordan vi kommer oss gjennom dette uten å ødelegge oss selv, sa han.

Budskapet fra Davos var samstemt, selv om tidslinjene spriker: Uansett om AGI kommer om to år eller fem, er handlingsrommet for politikk, arbeidsmarked og institusjoner langt mindre enn det offentlige ordskiftet gir inntrykk av.