IMF: Fattige land har ikke noe valg – må kutte i budsjettene

Det er budskapet til Det internasjonale pengefondet (IMF), som tirsdag holder felles årsmøte med Verdensbanken i Bangkok.

– Verdensøkonomien har vært robust, men robustheten er under press, og risikoen trekker i negativ retning, sier IMFs sjeføkonom Silvana Tenreyro.

For selv om land som USA, Kina og India nyter godt av de store KI-investeringene, ser vekstanslagene helt annerledes ut for lavinntektsland med stor gjeld og behov for oljeimport. De kommer ikke til å ha noe annet valg enn å kutte i statsbudsjettene for å håndtere prisstigningen, ifølge IMF.

– Etter at verdensøkonomien i flere år er blitt rammet av sjokk etter sjokk, har dessverre gjeldsnivåene økt ganske mye, samtidig som inflasjon er blitt et problem, sier IMFs nestleder for forskning Petya Koeva Brooks i et intervju med nyhetsbyrået AFP.

Ujevnt fordelt

Alt i alt har IMF oppjustert vekstanslaget for 2026 som følge av at land med mer utviklede økonomier nyter godt av økt aktivitet og investeringer innen KI.

I rapporten World Economic Outlook (WEO), som ble publisert tirsdag, er vekstanlaget oppjustert med 0,1 prosentpoeng, til 3,1 prosent. I fjor endte veksten på 3,5 prosent.

Men anslagene er svært ujevnt fordelt basert på hvor mye de enkelte landene blir påvirket av Iran-krigen og om de har funnet en plass i forsyningslinjene knyttet til KI.

Asiatisk KI-opptur

I land med avanserte økonomier anslås veksten å bli på 2,1 prosent i år, mens land som Taiwan og Sør-Korea, som er dypt inne i KI-bølgen, kan regne med betydelig høyere vekst. Det samme gjelder Kina og India.

– Veksten i verdenshandelen ville ha vært langt lavere uten KI-boosten, understreker Tenreyro.

Samtidig kan det gå hardt utover både USA og asiatiske land hvis KI-industrien ikke leverer som lovet. I verste fall vil det kunne føre til et fall i verdensøkonomien på 0,4 prosent i 2028, ifølge IMF.

– Vanskelige valg

I land uten KI-investeringer, som er fattige og som må importere olje, ser situasjonen verre ut. For hvis ikke budsjettene kuttes i møte med prisstigningen, kommer gjelden til å øke, noe som kan tvinge fram enda større kutt.

– Det er i de mest sårbare landene at forbruket i stor grad handler om mat og energi, så det er virkelig her det er mye, mye vanskeligere, sier Koeva Brooks.

USA og Israels krig mot Iran og de iranske gjengjeldelsesangrepene har sendt energiprisene til værs. Det samme gjelder prisen på kunstgjødsel, som mange fattige land er svært avhengig av.

Klimaendringene en risiko

Klimaendringene er en annen risikofaktor i IMFs prognoser. Enkelte av effektene fra værfenomenet El Nino, som i år er spesielt kraftig, har allerede ført til prisstigning på varer som ulike drikker og ris.

– Selvfølgelig kan det vise seg at dominoeffekten blir enda større enn den vi har nå, sier Koeva Brooks.

El Nino fører til økt havtemperatur i den tropiske delen av Stillehavet, noe som igjen påvirker været og øker faren for tørke og flom.

(©NTB)