AI tar over økonomien – dette kan bli tiårets vekstsjokk

Kunstig intelligens har blitt motoren i en ny teknologisk superakselerasjon som kan løfte global BNP-vekst betydelig over dagens konsensus. Det er hovedbudskapet i Big Ideas 2026, flaggskiprapporten fra ARK Invest, som peker på et historisk skifte drevet av samspillet mellom AI, robotikk, energi, bioteknologi og blokkjeder.

I rapporten beskriver ARK det de kaller «The Great Acceleration» – en fase der teknologiske plattformer ikke bare utvikler seg parallelt, men forsterker hverandre. Kunstig intelligens fungerer som en sentral katalysator som øker produktivitet, senker kostnader og muliggjør helt nye forretningsmodeller på tvers av sektorer.

Hockeykøllevekst

Ifølge ARKs analyser kan denne teknologiske konvergensen alene bidra med rundt 2 prosentpoeng ekstra årlig realvekst globalt. Når effekten kombineres med økte kapitalinvesteringer i datasentre, energi, autonome systemer og biologisk forskning, tegner rapporten et langt mer aggressivt bilde: global realvekst kan nærme seg 7 prosent mot slutten av tiåret.

Det er mer enn en dobling av dagens konsensus. Til sammenligning ligger IMF-prognosene på 3,1 prosent årlig vekst. ARK argumenterer for at disse anslagene systematisk undervurderer sprangvis teknologisk endring – fordi modellene er bygget for inkrementell forbedring, ikke for plattformskifter.

Kjernen i resonnementet er at ny teknologi ikke bare effektiviserer eksisterende produksjon, men utvider selve økonomiens målbare omfang. Når roboter gjør ubetalt arbeid produktivt, når AI-agenter erstatter tidkrevende beslutningsprosesser, og når bioteknologi flytter helseutgifter fra løpende behandling til engangskurer, omdannes tidligere «ikke-markedsaktivitet» til faktisk BNP.

Med sin spenstige spådom er ARK på linje med tekno-optimister som Elon Musk og Peter Diamandis, men vil få gehør fra de færreste blant fagøkonomer. 

Robotene gir oss en ekstra årslønn

Mye av veksten ventes å komme fra roboter. Ifølge ARK Invest kan én enkelt humanoid robot i en husholdning skape over 600 000 kroner i årlig verdiskaping – omtrent tilsvarende en ekstra brutto medianinntekt per person.

ARKs poeng er ikke at roboter «erstatter jobber», men at de gjør enorme mengder ubetalt, lavproduktivt eller ikke-målbart arbeid økonomisk synlig. Husarbeid, omsorg, vedlikehold og logistikk flyttes fra statistikkens skyggeside inn i BNP-regnskapet. Økonomien vokser – ikke fordi mennesker jobber mer, men fordi mer arbeid blir regnet som verdiskaping, mens mer fritid blir frigjort for mennesker. 

AI billigere – bruken eksploderer

Rapporten viser at kostnaden for AI-tjenester har falt dramatisk det siste året, med prisfall på over 99 prosent for enkelte typer inferens. Samtidig har etterspørselen etter datakraft eksplodert. Investeringene i datasentre var i 2025 på rundt 500 milliarder dollar, og ARK anslår at dette kan øke til 1.400 milliarder dollar innen 2030.

Denne utviklingen legger grunnlaget for det ARK omtaler som et nytt AI-forbrukeroperativsystem, der AI-agenter overtar søk, handel og beslutninger på vegne av brukerne. Allerede i 2030 kan AI-agenter stå for rundt 25 prosent av all netthandel globalt, tilsvarende mer enn 8 000 milliarder dollar i årlig forbruk.

Energi og transport: Flaskehalsene som forsvinner

En forutsetning for hele AI-akselerasjonen er billigere og mer fleksibel energi. Rapporten peker på hvordan fallende kostnader innen batterier, solkraft og neste generasjon kjernekraft kan bryte den voksende energifloken rundt datasentre og AI-infrastruktur. Når energi ikke lenger er en knapp innsatsfaktor, men en skalerbar ressurs, fjernes en av de viktigste strukturelle bremsene på videre produktivitetsvekst. Mer regnekraft per krone betyr raskere innovasjon, høyere kapasitetsutnyttelse – og lavere marginalkostnader i stadig flere deler av økonomien.

Samtidig forventes autonome kjøretøy å presse transportkostnader dramatisk ned. Når mobilitet går fra eierskap til tjeneste, øker utnyttelsesgraden kraftig: færre kjøretøy kan dekke langt flere behov. Det endrer ikke bare logistikk og vareflyt, men hele byøkonomien – fra arbeidsmarked og boligstruktur til kapitalbinding og tidsbruk. Ifølge ARK er det nettopp denne typen ikke-lineære kostnadsfall som gjør et vekstregime på 5–7 prosent økonomisk mulig.

Bitcoin og digitale eiendeler modnes

Også digitale eiendeler får en sentral plass i årets rapport. ARK peker på at bitcoin i økende grad opptrer som en institusjonell aktivaklasse, med lavere volatilitet og bedre risikojustert avkastning enn resten av kryptomarkedet. ETF-er og børsnoterte selskaper kontrollerer nå rundt 12 prosent av all bitcoin i omløp.

Totalt anslår ARK at markedet for digitale eiendeler – inkludert Bitcoin, smartkontrakter og tokeniserte verdipapirer – kan vokse til rundt 28 000 milliarder dollar innen 2030, med Bitcoin som den klart dominerende komponenten.