Turistsommeren 2024: For mange mennesker – for liten styring

Begrepet overturisme ble brått et kjent begrep i sommer. Spesielt i Europa protesterte lokalbefolkningen mot trafikkork, fyll, vannmangel og høye boligpriser.

2024 er det første året global turisme forventes å sette nye rekorder siden koronapandemien sendte verdens befolkning i mer eller mindre isolasjon.

Reiselysten har økt i stedet for å flate ut. Det ser ut til å være et sterkt behov hos mange for å ta igjen det tapte.

Men reisegleden har fått noen svært uheldige utslag. Begrepet overturisme har oppstått. Begrepet beskriver rett og slett det punktet hvor besøkende og deres penger slutter å være til nytte for innbyggerne og i stedet forårsaker ulemper.

Det innebærer trafikkaos, presse opp boligprisene som følge av korttidsleie via Airbnb, forringe historiske steder og generelt gjøre livet for de fastboende vanskeligere.

Reaksjonene har vært sterke og til dels overraskende – ikke minst i Spania som i mange år har vært svært avhengig av turister for sin økonomi. Men vann- og boligproblemer, støyforurensning og andre problemer knyttet til turisme fikk begeret til å renne over for innbyggerne ved mange av landets turiststeder.

Protester brøt ut over hele landet allerede i mars, da graffiti i Malaga oppfordret turister til å dra f——— hjem».

Tusenvis av demonstranter protesterte på Kanariøyer mot besøkende og bygging av infrastruktur som førte til vannmangel og presset opp boligprisene, slik at mange spanjoler måtte flytte. Bilder av spanjoler som måtte sove i campingvogner fordi de ikke lenger hadde råd til leie leiligheter på grunn av utleie til turister, gikk verden rundt.

I Barcelona ble turister i den historiske gamlebyen rett og slett trakassert av innbyggerne, som blant annet skjøt på dem med vannpistoler og ba dem om å dra hjem.

Mallorca og Ibiza fikk nok av fulle turister og innførte forbud mot drikking på offentlig sted flere steder.

Også i Portugal, Nederland og Italia viste lokalbefolkningen sin frustrasjon over overturismen».

Andre steder i verden, som for eksempel Japan, som forventer ny turistrekord i år på grunn av landets svake valuta, har myndighetene i Kyoto forbudt turisme i enkelte gater og smug.

Japanske myndigheter har også satt grenser for antallet fotturister som kan bestige Fuji-fjellet.

Unesco har gått ut med advarsler om at historiske områder kan bli skadet som følge av overbelastning.

Reiseguiden Fodor’s No List 2024
har oppfordret folk til å revurdere reiser til sterkt belastede områder, både i Hellas og Vietnam, samt områder med vannforvaltningsproblemer, som California, India og Thailand.

Som turist kan du kanskje riste på hodet av en lokalbefolkning som klager over turister. De burde jo kanskje bare være glade for å bo på steder folk reiser langveisfra for å oppleve – og de tjener jo faktisk penger på turistene.

Martinho de Almada Pimentel, innbygger i den portugisiske turistperlen Sintra, kan imidlertid fortelle om helt konkrete problemer som oppstår når strømmen av turister blir for stor. Han forteller at privatlivet hans blir truet.

Trafikken står stille utenfor huset hans. Han må lukke vinduene fordi støyen og lukten av eksos blir for sterk. Noen ganger trekker turister for moro skyld i dørklokken hans, et langt tau som går opp til en bjelle på taket hans.

Martinho kan dessuten føle på frustrasjonen fra de rundt 5000 daglig besøkende som står i kø rundt huset på vei opp de smale og svingete veiene til Pena Palasset – i sin tid tilfluktsstedet til Kong Ferdinand II.

– Jeg føler meg mer isolert nå enn under pandemien, forteller han. Jeg orker ikke å gå ut. Jeg kjenner at jeg blir sint, legger han til.

Lokalbefolkningen forsøker gjennom sine kampanjer, som også pågår i sosiale medier, å stille ultimatum til lokale ledere: Dere må håndtere problemet bedre, ellers vil vi skremme bort turistene.

Forskerne Joseph Martin Cheer og Marina Noveli, som har skrevet en analyse for Verdens handelsorganisasjon, mener at overturisme er et sosialt fenomen.

– I Kina og India, for eksempel, er overfylte steder mer sosialt akseptert. Dette tyder på at kulturelle forventninger om personlig rom og eksklusivitet varierer fra sted til sted, skriver de.

Michael O´Regan er ekspert på turisme og foreleser om emnet ved Glasgow Caledonian University. Han mener at turistene ikke er selve problemet og understreker at det faktisk er en global kamp om turister.

– Turismen kom raskere tilbake etter pandemien enn vi hadde forventet. Mange av protestene vi har sett, er ikke rettet mot turistene selv, men mot lokale ledere som ikke håndterer problemene og lar lokalbefolkningen betale prisen istedenfor å nyte godt av turismen, mener han.

Han mener det må nye modeller til for å håndtere problemene som har oppstått – og at det trengs mer forskning.

Portugal er et klart eksempel på at myndighetene må ta bedre grep. Det globale forum for reise- og reiselivsnæringen (WTTC) spådde i april at landets reiselivssektor i år ville vokse med 24 prosent i forhold til 2019-nivåer, skape 126.000 flere arbeidsplasser siden den gang og utgjøre omtrent 20 prosent av nasjonaløkonomien.

Den raske veksten har altså deler av lokalbefolkningen fått lide under, som at trafikkaoset har økt. Det gjelder byer som blant andre Lisboa og Sintra.

Myndighetene har forsøkt å svare på noen av utfordringene ved blant annet å love å halvere antallet tuk-tuks og selge færre billetter til historiske steder.

Det er ikke nok, sier innbyggerne i Sintra, som har organisert seg i foreningen QSintra. De ber myndighetene sette innbyggerne først».

– Vi er ikke imot turister. Vi er imot den kaotiske situasjonen (Pandæmonium) som de lokale lederne ikke viser at de kan løse, heter det gruppens manifest.

(NTB)