Økonomer venter nok en dobbel renteøkning

Skyhøy prisvekst, lav arbeidsledighet og rentegalopp ute taler for at Norges Bank vil stramme inn dobbelt så mye som tidligere signalisert, tror flere økonomer.

– Med den laveste ledigheten siden sommeren 2008, og en prisvekst som langt overstiger det sentralbanken selv har lagt til grunn, så heller vi mot at det nå kommer nok en halving», sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO til NTB.

Han er en av en rekke økonomer som mener det er mest sannsynlig at sentralbanken kommer til å ta en dobbel» nok en gang, når rentekomiteen møtes denne uka. Det betyr i så fall at sentralbanksjef Ida Wolden Bache kommer til å kunngjøre at styringsrenta blir satt opp med 0,5 prosentpoeng – to ganger 0,25 prosentpoeng og dobbelt så mye som signalisert – når hun torsdag offentliggjør rentebeslutningen.

– Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp til 1,5 prosent i august, sa Bache etter rentemøtet i juni, da rentenivået økte fra 0,75 prosent til 1,25 prosent.

Samtidig poengterte hun at lite ledig kapasitet i norsk økonomi, vedvarende prispress internasjonalt og en svakere krone kan føre til at prisveksten blir høyere enn anslått: – Da kan renten bli satt mer opp enn vi nå ser for oss, sa Bache.

Den gangen ble rentebanen oppjustert, slik at styringsrenta skal ligge på 3 prosent sommeren neste år. Det tilsier en gjengs boliglånsrente på rundt 4,5 prosent.

For en uke siden la Statistisk sentralbyrå (SSB) fram tall for prisveksten som viste at konsumprisindeksen steg 1,3 prosent fra juni til juli i år og var 6,8 prosent høyere enn ett år tidigere. Samtidig steg kjerneinflasjonen med 4,5 prosent fra juli i fjor til juli i år, opp 3,6 prosent fra juni, den høyeste underliggende prisveksten som noen gang er registrert siden beregningen begynte i 2001.

Samtidig er aktiviteten i økonomien svært høy og arbeidsledigheten lavere enn ventet.

De statlige støtteordningene som ble innført for å avhjelpe skadevirkningene av koronapandemien, gjør seg fortsatt sterkt gjeldende i økonomien og bidrar til å holde den økonomiske aktiviteten på et høyt nivå, ifølge sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1.

– Det er mangel på arbeidskraft og høy aktivitet i norsk økonomi. I en sånn situasjon, når prisveksten er så mye høyere enn målet og lønnsveksten er på vei oppover, må man bruke de virkemidlene man har, sier Holvik til NTB.

Hun poengterer at renta settes opp i høyt tempo hos handelspartnerne våre. Det taler også for at sentralbanken må ta i kraftigere enn signalisert, for at ikke Norge skal ha for lav styringsrente i forhold handelspartnerne. Det vil kunne svekke kronekursen og føre til økt importert inflasjon fordi varene vi importerer blir dyrere, målt i kroner.

Ikke bare kommer Norges Bank til å sette opp rente med 0,5 prosentpoeng denne gangen – sentralbanken kommer framover til å sette opp styringsrenta enda raskere enn den har signalisert så langt, tror økonomene i Nordea Markets. De venter økninger på 0,5 prosentpoeng i august og september, samt ytterligere to enkeltøkninger på 0,25 prosentpoeng før nyttår.

Det tilsier en styringsrente på 2,75 prosent ved nyttår og en rentetopp på 3,25 prosent allerede i mars neste år.

Nordea-økonomene mener forholdene i økonomien tilsier at rentebanen skulle ha vært brattere og ligget høyere allerede. De erkjenner at aggressiv rentesetting øker faren for en hard landing i økonomien, men peker også på faren for at inflasjon og inflasjonsforventningene skal forskanse seg på et høyt nivå.

– Norges Bank har ligget etter i lang tid, og bruk usikkerhet rundt virkningene av renteøkningene som unnskyldning. Den luksusen kan de ikke lenger unne seg, skriver Kjetil Olsen, Dane Cekov og Lars Mouland i sin forhåndsanalyse.

Etter forrige rentemøte pekte sentralbanken på at rask renteoppgang ute, kan føre til at veksten avtar brått og at prispresset internasjonalt faller raskere enn antatt: – Renteoppgangen her hjemme kan også gi en større avdemping i boligmarkedet og i husholdningenes konsum enn ventet. Dersom inflasjonen og kapasitetsutnyttingen avtar raskere enn anslått, kan renten bli satt mindre opp, heter det i begrunnelsen.

(NTB)