Økonomene tror ikke på nytt rentesjokk

Norges Bank holder seg til planen og kutter styringsrenta tidligst i september, er det unisone svaret fra økonomene på spørsmål fra NTB.

– Endringene i nøkkeltallene siden sist er nok for små til at Norges Bank avviker fra planen, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets til NTB.

Da Norges Bank kom med et overraskende rentekutt i juni, signaliserte de samtidig at trolig kommer det et nytt rentekutt innen årsslutt – fra 4,25 til 4 prosent. Det varierer om økonomene tror på ett eller to rentekutt, men alle er enige om at det i så fall tidligst kommer i september.

Dermed holder Norges Bank seg på en styringsrente som ligger noe over Sverige, Danmark og eurosonen, men samtidig peker Gonsholt Hov på den høye svenske arbeidsledigheten, og at kjerneinflasjonen i Norge og Sverige er ganske lik. Danskene holder seg stort sett på linje med Den europeiske sentralbanken (ESB) ettersom den danske krona er tett knyttet opp til euroen.

– Sagt på en annen måte, ville også vi her hjemme hatt lavere rente dersom vi hadde hatt høyere arbeidsledighet, sier Gonsholt Hov.

Arbeidsledighet måles på flere måter i Norge, og den såkalte AKU-ledigheten som måles av Statistisk sentralbyrå (SSB), økte med hele 0,8 prosentpoeng fra 1. til 2. kvartal. Men Norges Bank ser mest av alt på Nav sine tall – som kun måler hvor mange som er registrert som arbeidssøkere, ikke andre tall.

– Økningen kom som følge av at flere meldte seg på i arbeidsstyrken. Oppgangen styrker nok Norges Banks tro på at norsk økonomi har kapasitet til å vokse mer enn tidligere antatt, en tro som bidro til rentekuttet i juni, påpeker sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.

Derimot har ikke kronekursen oppført seg som Norges Bank la til grunn ved inngangen til sommeren, noe som flere økonomer påpeker i sine svar til NTB. Totalt ligger krona cirka 2 prosent svakere enn Norges Bank spådde.

– Isolert sett trekker det opp rentebanen. Det blir spennende å se om Norges Bank kommentarer på dette – og om vi kan se tegn til at de legger noe mindre vekt på den løpende utviklingen og vender tilbake til mer fleksibel inflasjonsstyring, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge.

Andre, blant annet Haugland, ser på dette som et isolert argument for å vente med rentekuttet, særlig siden prisveksten fortsatt ligger over 3 prosent. Målet til Norges Bank, i likhet med mange andre vestlige sentralbanker, er å holde inflasjonen under 2 prosent.

En faktor som i alle fall ikke påvirker rentebeslutningen er valgkampen, tror økonomene. De ser blant annet på bred oppslutning om hovedlinjene i den økonomiske politikken blant de største partiene.

– Det er alltid mange friske utspill i valgkampens sluttspurt. Norges Bank må likevel legge til grunn at statsbudsjettene fremover blir ansvarlige, uansett hvem som måtte vinne valget, sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen.

– I realiteten tror jeg vi for det første må ta innover oss at vi er et lite land i verden, og at inflasjonsutviklingen er knyttet mye opp til internasjonale forhold og dermed også den internasjonale rentesettingen, sier Gonsholt Hov.

Verdensøkonomien har hatt et urolig år, særlig påvirket av USAs president Donald Trump og hans uforutsigbare handelspolitikk. Økonomene er delt i sitt syn på hvordan dette påvirker hva Norges Bank gjør.

– Økte handelsbarrierer fordyrer global handel, og ventes å svekke den globale aktivitetsveksten. I den grad svakere aktivitetsvekst smitter over på norsk økonomi vil sentralbanken måtte avveie behovet for lav rente for å stimulere innenlandsk økonomisk aktivitet mot behovet for å holde inflasjonen i sjakk, sier sjeføkonom Øystein Dørum i Næringslivets handelsorganisasjon (NHO).

Andre påpeker at situasjonen har roet seg noe i det siste, og at Norge ikke er blant landene som rammes hardest av høyere tollmurer fra USA.

– Norge står godt rustet til å møte internasjonalt ruskevær, oppsummerer Andreassen.

(NTB)