Nye prognoser for økonomien: DNB Markets spår økt kjøpekraft – og varsler betydelig streikefare

Vi kommer til å få lønnsvekst i år som sørger at folk flest får merkbart mer å rutte med, ifølge DNB Markets. Men det kommer neppe til å skje uten konflikter.

– Det er en stund siden sist vi så en økning i kjøpekraften tilsvarende den vi venter i år, sier sjeføkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets til NTB.

Han legger torsdag fram sine prognoser for 2024 og årene framover i rapporten Økonomiske utsikter. Oppsummert mener også DNB Markets at det går mot lysere tider for folk og husholdninger – riktignok først etter en nokså tøff vår og sommer. Første halvår kommer til å bli preget av at den siste renteøkningen for alvor får fotfeste i økonomien, mener Aamdal.

I sum forventer vi at den aktivitetsveksten vil bli moderat i første halvår av 2024, før den tiltar igjen. En bedring i privat forbruk ventes å stå bak omslaget, drevet av at inflasjonen kommer ned samtidig som lønnsveksten holder seg høy», heter det i rapportens kapittel om norsk økonomi.

Privat forbruk utgjør rundt halvparten av fastlands-BNP og er dermed en av de viktigste etterspørselskildene i økonomien.

Prognosene samsvarer bra med dem Nordea Markets la fram onsdag: Om ett år vil de alle fleste ha mer å rutte med enn de har i dag, rentekutt eller ikke. Bare det gir grunn til en viss optimisme inn i det nye året», heter det Nordeas rapport.

* Lønnsveksten kommer på 5,1 prosent for arbeidslivet som helhet. DNB Markets tror på en ramme i frontfaget på 5 prosent.

* Prisveksten skal ende på 4,2 prosent i år. Det betyr at arbeidstakerne vil få økt kjøpekraft på oppunder 1 prosent.

* Veksten i husholdningenes konsum øker fra anslagsvis -0,9 prosent i fjor til 0,2 prosent i år. I 2025 og årene etter skal forbruket skyte ytterligere fart.

* Arbeidsledigheten skal stige noe – fra 1,8 prosent i fjor til 2,4 prosent i år.

* Det er betydelig risiko for at boligprisene kan falle i løpet av første halvår, men den relativt sterke høsten indikerer moderat vekst.

* Styringsrenta blir satt ned med en kvarting» – 0,25 prosentpoeng – i september og en i desember til 4 prosent ved utgangen av året. Etter ytterligere tre rentekutt i 2025, blir den liggende på 3,25 prosent.

– Mye avhenger av hva slags renteutvikling vi får internasjonalt. Vi tror blant annet at den europeiske sentralbanken vil sette ned sine renter noe mer enn den norske. Vi trenger en positiv rentedifferanse for å unngå stor kronesvekkelse, sier Aamdal.

Med to rentekutt, på 0,25 prosentpoeng hver, og et lønnsoppgjør vi ikke har sett maken til en gang de siste ti årene, begynner ting på rette seg» til høsten og mot slutten av året, hvis prognosene til Aamdal og kollegaene slår til.

– Vi venter at lønnsveksten kommer til å bli på rundt 5 prosent. Og med en anslått prisvekst i år på 4,2 prosent, tilsier det at lønnstakerne kommer til å få økt kjøpekraft på oppunder 1 prosent, sier Aamdal.

Lønnsomheten i deler av frontfaget er svært god og lønnsandelen – den delen av bedriftens utgifter som går med til å lønne de ansatte – har gått markant ned de siste årene. Det betyr normalt at lønnskravene blir høye og utfallet av lønnsoppgjøret likeså.

– Det spørs om 5 prosent er nok for at arbeidstakerne spesielt i offentlig sektor skal få det lønnsløftet de snakker om. Vi tror det blir vanskelig og da kan vi komme til å se konflikter i mange av de oppgjørene, sier Aamdal.

Det hører inn i bildet at mange bedrifter i skjermet sektor – den delen av industrien som ikke møter konkurranse fra utlandet – har på langt nær like god lønnsomhet som den eksportrettede industrien. Dermed er det økt konfliktfare også her, siden de bedriftene trolig blir avkrevd lønnsøkning i samme størrelsesorden.

(NTB)