Norge satser tungt på å få være med i EUs nye forsvarsprogram

EU er i ferd med å jobbe fram et nytt program for forsvarsindustrien. Det kan bli gull for norske selskaper – hvis Norge spiller kortene rett.

– Dette kan bety gullkantede kontrakter for norske selskaper. Men Norge må spille kortene rett, sier Martin Wilberg i konsulent- og analyseselskapet Kreab til NTB.

For første gang prøver EU å samle satsingen på forsvarsindustrien innunder én paraply.

Forordningen, som har fått forkortelsen EDIP (European Defence Investment Program), ligger på bordet når EUs forsvarsministre møtes tirsdag. Planen er å få EDIP vedtatt til våren.

Sammen med en egen strategi for forsvarsinvesteringer (EDIS) skal EDIP snu opp ned på europeiske forsvarsinvesteringer.

Programmet skal favne midlertidige satsinger som ammunisjonsinitiativet ASAP og EUs plattform for forsvarsinnkjøp, EDIRPA. Planen er å gjøre disse ordningene permanente.

Sammen med Det europeiske forsvarsfondet (EDF) skal EDIP sikre mer strømlinjeforming av EUs forsvarsindustri.

Norge deltar allerede i EDF og ASAP, noe som har vært innbringende for norske forsvarsbedrifter. De har allerede hentet ut milliarder av kroner i EU-støtte.

I mars i år ble for eksempel tre norske selskaper tildelt mer enn 125 millioner euro, nærmere 1,5 milliarder kroner, fra ASAP.

Men dette er lavthengende frukt, advarer kilder i Brussel overfor NTB.

Det blir noe helt annet når slike initiativer løftes opp på et høyere politisk nivå.

Trøsten er at EDIP allerede er merket EØS-relevant. Norge har allerede signalisert ønske om å være med, sier statssekretær Anne Marie Aanerud (Sp) i Forsvarsdepartementet til NTB.

– Å delta i dette arbeidet vil ha stor betydning for Norge og norsk forsvarsindustri, slår hun fast.

Saken skal tas opp på den neste partnerskapsdialogen mellom Norge og EU i desember, opplyser statssekretæren.

Norge har også venner i Europa.

– Vi støtter veldig at tredjeland er inkludert, særlig Norge som allerede deltar i flere initiativer, sier en diplomat fra et av våre naboland.

Bakteppet for den nye forordningen er at EU-landene i dag kjøper mesteparten av alt nytt forsvarsmateriell – 78 prosent – fra utlandet, særlig USA.

Målet er at innen 2035 skal minst 60 prosent av innkjøpt materiell være produsert i Europa.

I tillegg skal mer av materiellet, minst 40 prosent, anskaffes gjennom felles kjøp.

Håpet er å bryte ned gammel EU-kultur der hvert land enten kjøper fra utlandet eller prioriterer nasjonal industri.

Dette har ført til at EU-landene i dag rår over et utall ulike forsvarssystemer, fra stridsvogner til ubåter, som ofte ikke snakker sammen.

Foreløpig har EU lagt 1,5 milliarder euro, nærmere 18 milliarder kroner, inn under forordningen fram mot 2028. Men det kan bli mer.

I programutkastet heter det dessuten at innsatsen skal rettes mot europeiske forsvarsprosjekter av stor felles interesse. Blant det som blir nevnt konkret, er luftforsvar og romdomenet.

Det kan åpne døra for selskaper som Kongsberg Gruppen og Andøya Space, der staten har store eierandeler.

Men djevelen ligger som kjent i detaljene. Og store land som Frankrike og Tyskland kjemper nå for sine nasjonale interesser, påpeker kilder i Brussel.

Blant annet skal det være steile fronter blant EU-landene om hvem som skal være innenfor eller holdes utenfor EDIP.

Wilberg påpeker at i de forhandlingene som nå pågår, sitter Norge som kjent ikke rundt bordet.

I tillegg er eller ikke forsvarsindustrien på ballen når det gjelder å sikre norske behov og interesser. De har kun én mann i Brussel.

– Når Norge står på utsiden, er det desto viktigere at næringslivet kommer med direkte innspill til dem som fatter beslutningene. Her har bedriftene en jobb å gjøre, sier Wilberg.

For Norge kan utfallet i verste fall bli å havne utenfor.

– Da kan vi risikere at vi ikke får delta på like vilkår, erkjenner Aanerud.

Det kan bety at muligheten til å søke støtte gjennom EDIP eller delta i større flernasjonale anskaffelser, går fløyten.

(NTB)