Mye mindre avskoging i Amazonas i år – gir Brasil tyngde i klimaforhandlingene

Verdens største regnskog, Amazonas, har opplevd mindre ødeleggelser i år enn før. Det vil gi land som Brasil tyngde under FNs klimatoppmøte, ifølge eksperter.

Ødeleggelsene av regnskogen har avtatt med hele 55,8 prosent sammenlignet med samme tid i fjor, ifølge en analyse fra den ideelle organisasjonen Amazon Conservations skogovervåkingsprogram (Maap).

Regnskogen er verdens største og strekker seg gjennom ni land i Sør-Amerika. Tall fra de største landene – Brasil, Colombia, Peru og Bolivia – viser alle redusert avskoging i 2023.

– Disse tallene viser at det fortsatt er håp for Amazonas, sier Matt Finer, økolog og direktør i Maap.

Amazonas er avgjørende for å dempe den globale oppvarmingen fordi trærne absorberer enorme mengder karbondioksid (CO2).

Nedgangen i avskoging sammenfaller med at både Brasil og Colombia har fått nye venstreorienterte regjeringer som begge er mer opptatt av å beskytte regnskogen.

Ifølge analytikere skyldes mesteparten av nedgangen i avskoging sterkere miljølovhåndhevelse i Brasil – som favner 60 prosent av Amazonas. Det knyttes til at venstreorienterte Lula da Silva, som har kommet med flere klimaløfter, tiltrådte som president 1. januar.

Hans forgjenger, Jair Bolsonaro, tok derimot til orde for å rydde land i regnskogen til gruvedrift, gårdsdrift og annen bruk.

Eksperter mener suksessen med å begrense avskogingen vil gi Amazonas-landene mer innflytelse når det gjelder diskusjonene om å opprette et skogfond, noe Lula vil foreslå på FNs klimatoppmøte i Dubai.

Tap av gammel skog i Amazonas falt til 9117 kvadratkilometer mellom 1. januar og 8. november i år, ned 55,8 prosent fra samme periode i 2022, ifølge Maap.

Det er et område på størrelse med Puerto Rico, men er likevel det laveste nivået siden 2019, det første året satellitter raskt kunne varsle om avskoging.

Den brasilianske forskeren Carlos Nobre ved universitetet i São Paulo og en av grunnleggerne av forskningskollektivet Science Panel for the Amazon, kaller tallene fantastiske nyheter.

I 2021 lovet over 100 land – inkludert mange i Amazonas – å stoppe avskogingen globalt innen slutten av tiåret. Nobre sier en så stor nedgang som det vi har sett i år, gjør ham optimistisk i forhold til at landene i Amazonas kan klare å nå dette målet.

Nasa anslår at Amazonas inneholder mer enn 37 milliarder tonn karbon, som vil bli sluppet ut i atmosfæren dersom regnskogen blir ødelagt. Det tilsvarer omtrent 2,5 ganger klimagassutslippene som alle verdens land slapp ut i 2022, fra kullkraftverk til biler, ifølge tall fra EU.

De høyeste karbonnivåene er i sørvestlige Amazonas i Peru og nordøst i Guyana, Surinam og deler av Brasil og Venezuela, ifølge Maap, som viser til tallene fra Nasa.

– Avskoging er den største kilden til klimagassutslipp i landene i Amazonas. Når ødeleggelsene er mindre, vil den massive nedgangen i utslipp styrke Brasil og andre land på vei inn i forhandlinger på FNs klimatoppmøte COP28, sier Nobre.

Brasils Lula har gått i bresjen sammen med andre land i Amazonas for å få rike nasjoner til å betale for initiativ for bevaring av skog, et så kalt skogfond.

– Med disse dataene vil Amazonas-landene ha utrolig slagkraft under COP28, sier Nobre.

Brasil omfatter størstedelen av Amazonas, og Maaps uavhengige analyse viser at ødeleggelsene av opprinnelige skogsområder i Brasil har falt med 59 prosent, noe som i stor grad bekrefter trenden som er vist i landets egne myndighetsproduserte data.

Samtidig falt avskogingen i nabolandet Colombia med 66,5 prosent, noe Maap-direktøren sier kan skyldes miljøpolitikken til president Gustavo Petro, eller skiftende holdninger til avskoging blant tidligere geriljakrigere som kontrollerer deler av skogen.

I fjor var Bolivia rangert som verdens tredje verste land for avskoging etter Brasil og Kongo, men i år har også skogsødeleggelsene der falt med 60 prosent. Dette til tross for at landet har vært herjet av skogbranner, men mange av dem er ikke i Amazonas, ifølge Finer.

Avskogingen i Peru falt med 37 prosent, ifølge organisasjonen.

Maap-direktøren sier at det imidlertid ikke er klart hva som har drevet nedgangen i avskoging i Peru og Bolivia, i motsetning til i Brasil og Colombia.

Tallene fra organisasjonen strekker seg til og med 8. november. Skogsarbeid er imidlertid mindre vanlig resten av året ettersom regnsesongen gjør det vanskelig for tømmerhoggere å trenge dypt inn i skogen.

Maaps skogsanalyse er basert på data fra Den europeiske romstasjonens (Esa) raske varslingssatellitt, og de endelige årlige tallene vil være noe høyere, ifølge Finer.

Tap av originalskog skyldes i overveldende grad menneskeskapt avskoging, men inkluderer også noen naturlig årsaker, for eksempel kraftig vind som river trær over ende.

(NTB)