Kraftanalytiker om EUs energigrep: – Løser ikke noen av de store problemene

EU-kommisjonen foreslår felles gassinnkjøp som et krisetiltak. Kraftanalytiker Fabian Rønningen tror ikke dette vil løse noen av de store problemene.

Felles gassinnkjøp er ett av flere krisetiltak EU-kommisjonen foreslår i sin nye energipakke tirsdag. Kommisjonen vil legge til rette for at gasselskaper kan danne et kartell som sammen kjøper inn gass til EU. Målet er å forhandle fram bedre gassavtaler.

Kraftanalytiker Fabian Rønning i Rystad Energy tror ikke det er noen automatikk i at dette fører til lavere gasspriser.

– Da jeg leste pressemeldingen fikk jeg noen umiddelbare spørsmål om hvordan de skal gjøre dette i praksis. Sånn som jeg ser det løser ikke dette noen av de store problemene, sier Rønning til NTB.

Rønning mener tiltaket alene ikke vil hjelpe til med å gjøre gassprisene lavere, fordi det viktigste spørsmålet er hvordan EU og europeiske land skal få tak i nok gass.

– Førsteinntrykket mitt var at dette ikke er et spesielt godt forslag.

EU-kommisjonen planlegger å gjennomføre tiltaket neste år. Hensikten er at de skal fylle gasslagrene etter vinteren. Man vil derfor ikke se de eventuelle effektene av tiltaket før tidligst i april, mener Rønning.

– Det er mye fram og tilbake, og mange ideer fra EU om dagen som er vanskelig å gjennomføre, sier Ole Hvalbye, råvareanalytiker i SEB til E24.

Hvalbye forklarer at forslaget om gasskartell i EU handler om å koble gassen i Europa tettere sammen.

– Det er ikke gjort over natten, men det er raskere enn å utvikle for eksempel gasstilførselen fra land utenfor Europa, sier han, og fortsetter:

– Dette er et solidaritetsprosjekt. De store nasjonene kan sette av så og så mye volumer til de landene som sliter og ta mer av den finansielle støyten. Men det er politikk og det koster penger. Europa må vise at de har et gass-system som fungerer.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sier det er naturlig at EU ser på gasstiltak, men kommer samtidig med en advarsel.

– Fra norsk side er vi opptatt av at man i vurdering av tiltak ser på tiltak som løser hovedproblemet; mangel på gass og kraft. Tiltak bør sikre at markedet fortsatt fungerer effektivt, og at det ikke innføres tiltak som har utilsiktede konsekvenser og som i verste fall kan bidra til å forverre situasjonen, sa Aasland til NTB tirsdag.

EU-kommisjonen foreslår også en rekke andre tiltak som sammen skal stabilisere gassmarkedet og presse ned prisene:

* Utvikle en ny referansepris for LNG (flytende naturgass) på den nederlandske gassbørsen (TTF) innen mars 2023.

I dag er det TTF som setter referanseprisen for gasshandel i EU. Denne er tett knyttet til prisen på rørgass, som det har vært stor mangel på. Størstedelen av EU bruker imidlertid LNG, og ikke rørgass. Derfor mener kommisjonen det er mer riktig å ha en egen referansepris for LNG.

* I mellomtiden skal de skyhøye gassprisene på TTF-børsen stabiliseres gjennom en egen krisemekanisme som aktiveres når det trengs.

Mekanismen går ut på at det settes et dynamisk pristak for alle transaksjoner på gassbørsen. Målet er å unngå overdrevent høye priser og store prissvingninger. Det skal også innføres en egen mekanisme for å stabilisere prisene på dag-til-dag-markedet.

I tillegg vil kommisjonen gi medlemslandene mer handlingsrom til å støtte energiselskaper som sliter med likviditeten.

(NTB)