Et sterkt lønnsoppgjør kan bli spist opp av inflasjonen

Mens partene i lønnsoppgjøret styrer mot enighet om mer penger i folks lommer, peker økonomer på at oppgjøret kan bli spist opp av inflasjon og høyere rente.

Flere økonomer sier at verdien på den norske krona faller på grunn av at Norge har lavere styringsrente enn de fleste av våre viktigste handelspartnere. Fredag starter meklingen i frontfaget mellom LO og NHO. Da vil økte renter og økte priser for vanlige lønnsmottakere bli brukt som argument for at lønningene må merkbart opp.

Midnatt natt til søndag går fristen ut for meklingen. LO har gjort det klart at de ønsker et generelt tillegg som er høyere enn prisveksten

– Høy lønnsvekst vil bety stor lønnskostnadsvekst og høyere prisvekst for de bedriftene som har mulighet til å sende regningen videre. Det vil i sin tur gjøre Norges Bank sin jobb mer krevende med å få inflasjonen ned, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO til NTB.

Etter ti rentehevinger siden august 2021 er styringsrenten fra Norges Bank på 3 prosent. Selv om ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser tegn til at økonomien i Norge er i ferd med å bli kjølt ned, er det andre signaler som viser at det ikke går fort nok.

Prisstigningen det siste året var på 6,5 prosent. Norges Bank har som oppgave å få inflasjonen ned mot 2 prosent.

Mens stadig flere strever med å betale boliglån og løpende utgifter, er det mye som tyder på at rentehevingene ennå ikke har nådd ønsket effekt.

– Norge er gått fra å være et høyrenteland til å bli et lavrenteland, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB til NTB.

Hun sammenligner Norge med Sverige, eurolandene og USA. Alle har økt renta med 3,5 prosentpoeng eller mer i kampen mot inflasjonen.

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad har tidligere pekt på at mye av inflasjonen i Norge er importert fra utlandet, og at Norges Bank heller bør senke enn å heve styringsrenta ytterligere av hensyn til dem som nå sliter med utgiftene.

Også Dørum i NHO har forståelse for at Norges Bank ikke har hevet renta like raskt og like mye som andre land. Han viser til at Norge har en befolkning med svært høye boliglån med flytende rente, og som derfor er mer utsatt for rentesvingninger.

Torsdag trakk imidlertid sjeføkonom Torbjørn Eika i KS fram at ettersom den norske krona er så svak, tilsier det at Norges Bank bør sette renta opp.

– Det som tilsier at man nå bør heve renta, er den svært lave kronekursen. Norges Banks mulighet til å påvirke inflasjonen ved at økt rente demper aktiviteten, er beskjeden. Men klarer det å påvirke krona, er det et mer potent virkemiddel, sa Eika til Klassekampen.

En svak kronekurs bekjempes også med økt styringsrente. Svak krone er en fordel for alle bedrifter som lever av å eksportere sine produkter til utlandet. For bedrifter som driver import, eller for de aller fleste forbrukere, betyr imidlertid en svak krone høyere økte kostnader og redusert forbruk.

Øystein Dørum sier situasjonen skaper store forskjeller for NHOs medlemsbedrifter. Elektronikkbransjen, offshore og vindkraft har gode tider, mens bygg og anlegg, reiseliv, deler av tjenestenæringene og bilbransjen begynner å slite.

– Vi har en solid overvekt av pessimister i vår medlemsmasse nå. Det er langt flere som sier de neste seks måneder blir verre enn bedre. De venter nedgang i resultat og bemanning, sier Dørum.

Under pandemien, da Norge var stengt ned, sparte norske forbrukere mellom 200 og 300 milliarder kroner i stedet for å bruke pengene. I DNB tror sjeføkonom Kjersti Haugland at mange nå begynner å se bunnen på sparegrisen, og at den forsinkede kjøpefesten er i ferd med å avta.

– Vi har våre prognoser som viser at forbruket er på vei ned, sier hun til NTB.

Samtidig tror hun på at det blir et sterkt lønnsoppgjør på mellom 5,25 og 5,5 prosent. Men det vil ha sine konsekvenser.

– Jo høyere lønnsvekst, desto høyere rente, sier Haugland.

(NTB)