Baneheia-rapporten: En historie om helter og skurker

Et lærestykke i hvordan blindsoner oppstår. Setningen er hentet fra Baneheia-rapporten, en gjennomgang av pressedekningen av drapssaken i Kristiansand.

Måten pressen holdt fast på at dommen mot Viggo Kristiansen var riktig i årene før gjenopptakelse, fremstår som et lærestykke i hvordan blindsoner oppstår og bekreftelsesfeller virker. Det er rettssystemet som først og fremst har sviktet når det skjer et justismord, heter det blant annet i konklusjonen i den 176 sider rapporten.

Men pressen har et særlig ansvar for opprettholdelsen av en felles forståelse av saken i offentligheten. I Viggo Kristiansens tilfelle tenkte alle likt, og nesten ingen hadde lyst til å se seg tilbake og ta saken opp til ny vurdering, heter det videre.

Tre faser er gjennomgått. Fra forbrytelse til dom i lagmannsretten, fra gjenopptakelsesbegjæringen i 2008 til beslutning i 2010 og fra 2017 (utgivelsen av Bjørn Olav Jahrs bok) til utgangen av 2019.

I tillegg foreslås det åtte læringspunkter til pressen i rapporten.

Undersøkelsen baserer seg på redaksjonell omtale i et utvalg norske medier. De inkluderer NRK, TV 2, Aftenposten, VG, Dagbladet, Fædrelandsvennen, Agderposten og NRK Sørlandet.

Det er hentet ut rundt 3000 oppslag i papiraviser og på nett, samt innslag på TV og radio. Rapporten ble lagt fram på et åpent seminar
i Pressens Hus i Oslo tirsdag, som Norsk Presseforbund og Stiftelsen Fritt Ord inviterte til.

Seminaret søker å finne svar på medienes og journalistikkens rolle i saken, samt diskutere hva mediene bør ta med seg av lærdom til dekning av fremtidige større kriminalsaker.

Det pekes på at medienes rolle i saken er et usedvanlig tydelig eksempel på hvordan pressen kan bruke sin innflytelse til å holde ute, latterliggjøre og stigmatisere kritiske stemmer.»

Motstemmenes erfaringer er en studie i sosiale ekskluderingsmekanismer, der ytringsklimaet fremstår så ubehagelig at de fleste av oss ville holdt oss fra å stikke hodet fram. Slik er også denne analysen om pressens rolle i et justismord en historie om helter og skurker, heter det i rapporten.

Analysen har vist hvordan fortellingen om en avviker som begår en grusom forbrytelse og siden må ta sin straff, fikk forrang foran tekniske bevis og komplekse analyser. Helten i den opprinnelige historien er politiet. Pressen er fortelleren som formidler, forsterker og befester denne historien, ifølge konklusjonen.

Rapporten peker på at pressens tilnærming til Baneheia-saken har vært preget av en svært høy tillit til det norske rettsvesenet.

Når Gjenopptakelseskommisjonen snur, og når Viggo Kristiansen frikjennes, snur pressen også. Da hylles også viktige motstemmer, som gjennom år har jobbet for å få saken gjenopptatt. Først da, skriver gruppa som har gjennomført undersøkelsen.

Arne Jensen i Norsk Redaktørforening har ledet gruppa. Øvrige medlemmer har vært Espen Skoland (tidligere Discovery), Karianne Solbrække (TV 2), Trond Idås (Norsk Journalistlag), Eirin Eikefjord (Bergens Tidende) og Hans Petter Aass (Stavanger Aftenblad).

(NTB)