VAR ville aldri overlevd som regelverk i finansmarkedene

Det norske VM-eventyret har kommet til veis ende. Nederlaget til tross, fotballandslaget kan ro hjem med flagget til topps. Tapet var ikke så mye mot England, som mot en kamera-vaier, en katastrofal fransk dommer, og engelsk filming som bør kvalifisere Harry Kane og Elliot Anderson til Oscar-nominasjoner for beste mannlige skuespiller og birolle. 

Vi lever i en tid med stor teknologisk omveltning, både på fotballbanen og utenfor. Nok en gang er det VAR som stjeler overskriftene fra prestasjonene på banen. Konspirasjonsteoriene florerer. Var dommeren korrupt? Har Fifa og Infantino pønsket ut en intrikat sammensvergelse for å sikre at de fire topp-rangerte lagene når semifinalene? Vi minner om Hanlons barberkninv: ikke tilskriv til ondskap det som tilstrekkelig kan forklares av dumskap. 

Hvis Clement Turpin var kjøpt og betalt ville han neppe overprøvd straffesparket som videodommerne ga til engelskmennene. Dessuten er han fransk, noe som sjeldent gir opphav til anglofili. 

Likevel, når dømmingen i sluttspillet gir grobunn for konspirasjonsteorier, er kvaliteten for lav. Tilsvarende arbitrær og vilkårlig anvendelse av regelverket kunne aldri blitt akseptert i finansmarkedene, men ville utløst krav om audit trail, likebehandling og etterprøvbarhet. Som sjakklegende Garry Kasparov skriver i The Washington Post, er anvendelsen av VAR altfor lite transparent til å virke tillitvekkende. Fotballen fortjener bedre. 

Hvorfor skal VAR tas til anvendelse for å overprøve Heggems scoring grunnet Haalands dytting av Anderson? Men ikke til å sjekke Nylands utspill som etter alle solemerker traff kameradronen i vaieren – slik at ballen datt rett ned fra himmelen 20 meter før den ellers ville gjort? Hvem skal ta beslutningen? Hvem skal ta beslutningen om at en beslutning må tas? Hvorfor har ikke trenerne rett til et visst antall anker, om at VAR må se en situasjon på nytt? (Sistnevnte har FIFA riktignok testet ut budsjettvariant av på lavere nivåer)

VAR reiser mange av de samme tidvis ubehagelige spørsmålene om forholdet mellom menneske og maskin som AI. En full reversering av den teknologiske utviklingen, slik mange nostalgiske fotballfans kaller for, er like dømt til å mislykkes for VAR og AI som Luddittenes kamp mot mekaniske tekstilmaskiner på 1800-tallet.

Som Kasparov minner om var den eklatant partiske dømmingen for Sør-Korea mot Spania i 2002 en veldig god grunn til at videodømming senere har blitt innført. Uten VAR ville Turpin heller ikke hatt muligheten til å revurdere straffen han ga til England for Djed Spences overbevisende filming. Og når dommerne ikke fanget opp ballen i vaieren med både VAR og kontaktsensor i ballen til disposisjon, er det ingen sjanse for at de ville fanget det opp uten teknologien. Samtidig er det veldig klart at overprøving av mål og straffespark er altfor viktig til å overlates til et teknologisk orakel alene. Svaret er derfor ikke mindre teknologi, men bedre menneskelig anvendelse av den. 

Her bør FIFA se til finansmarkedene for å få på plass transparente spilleregler som behandler alle aktører likt. Kommer det til å skje? Vi holder ikke pusten.