The Great Debasement» – Shutdown sender Bitcoin til ny rekord mens arbeidsmarkedet vakler

The Great Debasement» er det nye begrepet på alles lepper. Dollaren mister verdi, mens aksjer, gull og Bitcoin skyter fart. Bitcoin nådde ny all-time high på 125 700 dollar natt til søndag, drevet av institusjonelle kapitalstrømmer og forventninger om nye stimulanser – mens arbeidsmarkedet viser tegn til brå avkjøling i møte med AI-effekten.

Det amerikanske arbeidsmarkedet viser klare tegn til nedkjøling. Samtidig er det ingen tegn på at Demokratene og Republikanerne vil nå en enighet på Shutdown-situasjonen med det første, idet nedstengningen av store deler av statsapparatet går inn i sin andre uke.

Det hvite hus lanserer nye dollarmynter med Trumps portrett for republikkens 250-årsjubileum. Likevel er The Debasement Trade» i full sving. Aksjemarkedet, gull og Bitcoin styrker seg, mens dollaren debaseres.

S&P 500 endte fredagen marginalt opp til ny rekordnotering, mens teknologitunge Nasdaq tok et lite pust i bakken. Bitcoin tok sats og suste opp til ny all-time-high på $125.700 natt til søndag, samtidig som gullprisen puster $4.000-nivået i nakken. Wall Street-banker hever sine kursmål og Tom Lee ser Bitcoin i $250.000 til nyttår.

Nye stimulanser, Bezos advarer om boble

Donald Trump planlegger en ny runde med stimulanse-sjekker på $1-2.000 dollar til amerikanske borgere, finansiert av tollinntekter – selv om det opprinnelig var ment å redusere statens budsjettunderskudd. Sist gang tilsvarende sjekker ble utdelt under pandemien, ble det drivstoff for rally i Bitcoin-kursen. Så er det ikke sikkert småbeløp fra småsparere monner like mye i dag, som prisen drives mer av tung institusjonell kapitalflyt – med nesten en milliard dollar i friske innskudd til Bitcoin ETF’ene på fredag alene.

Vil alt vokse inn i himmelen? Amazon-grunnlegger Jeff Bezos maner til moderasjon og viser til bobletilstander i AI-sektoren. Joda, AI er en horizontal enabling layer som vil endre alt, for alle bedrifter i alle bransjer. Men han påpeker at verdsettelsen av AI-selskaper har mistet bakkekontakten: Investors don’t usually give a team of six people a couple billion dollars with no product, and that’s happening today» – og minner om at Amazon-kursen falt med 95 prosent da Dotcom-boblen sprakk.

Europa bør imidlertid være på den sikre siden, da kontinentet uansett ikke lenger har en eneste representant igjen på listen over verdens 25 mest verdifulle selskaper.

Brå avkjøling i arbeidsmarkedet – selv uten arbeidsmarkedsrapport

Den offisielle nonfarm payrolls-rapporten for september ble ikke publisert som planlagt på fredag, ettersom den føderale nedstengningen tvang det amerikanske arbeidsdepartementet til å stanse datainnsamlingen – kategorisert som en ikke-essensiell oppgave. Dermed ble markedet nødt til å støtte seg på private kilder for å måle utviklingen i arbeidsmarkedet.

Ifølge ADP-rapporten falt antallet jobber i privat sektor med 32 000 i september – det største fallet på over to år, og langt svakere enn ventet. Konsensus lå på +50 000 nye jobber, noe som gjør nedgangen til et kraftig negativt avvik. Tallene peker på en markant svekkelse i sysselsettingstakten, særlig innenfor tjenesteytende næringer.

Samtidig viste Challenger, Gray & Christmas at amerikanske selskaper annonserte 54 064 oppsigelser i september. Det var færre enn måneden før. Men planlagte nyansettelser har nærmest frosset til is. Arbeidsgivere planla å opprette bare 117 313 stillinger i september – den svakeste september-måneden siden 2011, og hele 71 % lavere enn på samme tid i fjor. Den månedlige snittveksten i planlagte ansettelser ligger nå på under 23 000, ned 65 % fra i fjor og 91 % lavere enn i 2020.

ChatGPT-effekten er her

Et annet interessant datapunkt kommer fra et diagram som sammenligner totale amerikanske jobbåpninger (som toppet rundt 12 millioner i 2022 og nå har falt til nær 7 millioner) med utviklingen i S&P 500. Grafen markerer ChatGPTs lansering i slutten av 2022 som et vendepunkt: mens antallet ledige stillinger har stupt, har aksjemarkedet fortsatt oppover – et symbol på hvordan AI-drevet produktivitet muliggjør mer med færre mennesker».

Som venture-investor Marc Andreessen spør: Hva er ellers forklaringen?

Samlet tegner disse rapportene et bilde av et arbeidsmarked som brått mister momentum. Som The Kobeissi Letter påpeker, tyder både ADP-tallene, oppsigelsesstatistikken og det dype fallet i jobbåpninger på at nedkjølingen skjer raskt. Mye tyder på at Federal Reserve nok en gang kan ha havnet i bakleksa, ved å ha undervurdert hvor raskt nedkjølingen av arbeidsmarkedet skjer.

En som mener Fed har et altfor nonchalant syn på konsekvensene av AI for arbeidsmarkedet, er Jefferies-sjefsstrateg David Zervos – som også er en av kandidatene for toppjobben i Federal Reserve. Han anslår at 3–5 millioner jobber kan forsvinne de neste årene, og kanskje raskere, som følge av AI-drevet automatisering.

En mye delt graf viser utviklingen i utlysninger av utvikler-stillinger, som tok et kraftig byks under pandemien. Men som siden har stupt. Er det effekten av AI? Eller et mer nyansert bilde, som også reflekterer overansettelser under covid og renteøkningene i 2022-23? Ekspertene strides.

Sjeføkonomenes svanesang

Det akademiske arbeidsmarkedet for økonomer kollapser. Ifølge Chris Brunet har antallet utlyste stillinger for økonomi-PhD-er falt med over 30 prosent på tre år. Bare rundt 400 faste stillinger ble annonsert i 2025, mot over 600 i 2022. Samtidig øker antallet nyutdannede med doktorgrad – over 1 300 i USA alene i fjor – noe som har gjort konkurransen brutal.

I 2024–25 kjempet hele 5 341 kandidater om ledige stillinger i arbeidsmarkedet. Dette er ikke bare årets kull, men også et voksende antall restkandidater» fra tidligere år som aldri fikk jobb første gang. Resultatet? Bare 99 av dem landet en såkalt tenure-track-stilling (vei til fast vitenskapelig stilling) – rundt sju prosent av søkerne.

Men nedgangen stopper ikke ved universitetene. Også tradisjonelle arbeidsgivere som sentralbanker, offentlige institusjoner og internasjonale organisasjoner har kuttet i ansettelser av økonomer. Teknologiselskaper foretrekker dataforskere fremfor økonomer, mens finansnæringen heller søker kvantitative analytikere og MBA-kandidater. Den økonomiske doktorgraden, lenge regnet som inngangsbilletten til samfunnets maktsfærer, har mistet sin valuta.

Også i det bredere markedet for bank- og finansjobber i USA ser man samme utvikling som i tech-sektoren: Et byks under pandemien, fulgt av et bratt fall.

AI spiser økonomer til lunch

Brunet peker på fire strukturelle årsaker: 1 og 2) Færre nye økonomistudenter og fallende studentkull (som reduserer behovet for professorer); 3) AI overtar for økonomer. Oppgaver som tidligere var forbeholdt yngre forskere – datavask, økonometrisk modellering og til og med skriving av fagfellevurderinger – kan nå automatiseres. 4) En tillitskrise har oppstått etter økonomistandens undervurderinger av inflasjonen i kjølvannet av pandemien. Kombinasjonen har undergravd både statusen og etterspørselen etter fagøkonomer.

Så kan man spørre om det fagøkonomiske etablissementet selv har noe av skylden. Ved å tildele toppjobber tidligere forbeholdt fagøkonomer til ikke-økonomer kan fagfeltet ha underminert sin egen integritet. Hverken Federal-Reserve formann Jerome Powell eller ECB-president Christine Lagarde er fagøkonomer. I Norge ledet det til tilsvarende hevede øyebryn da Christine Meyer, som heller ikke er fagøkonom, fikk sjefsjobben i SSB.

Konklusjonen er brutal: å ta en doktorgrad i økonomi er blitt et høyrisikoprosjekt, lønnsomt kun for eliten fra Harvard, MIT og Stanford. For resten venter en karriere preget av overkvalifisering, midlertidighet og lediggang.

Økonomifaget, som i generasjoner har formet politikk og markeder, står ved et veiskille – der mange av fremtidens sjeføkonomer» kanskje aldri får en sjanse til å bli hørt.