Ikke skyld på matvarekjedene – slik skapes inflasjonen

Inflasjonen fremstilles ofte som en naturkraft eller som grådighet fra matvarekjeder. I virkeligheten er den et politisk styrt fenomen som først og fremst gagner staten, bankvesenet og de rikeste – mens regningen sendes til folk flest.

Da Gro Harlem Brundtland ble statsminister i 1981, sa hun at Inflasjon er en tilfeldig og brutal måte å omfordele inntekt på, fra de svake til de sterke.»

Hun hadde rett i at inflasjonen omfordeler, men er den tilfeldig»?

Keynes’ advarsel

Økonomen John M. Keynes advarte i 1919 om hvordan staten gjennom inflasjon konfiskerer folkets rikdom uten at de merker eller forstår det, mens spekulanter og andre profitører» tjener på det.

Staten er altså en av de sterke», men hvem andre er det? Og hva handler inflasjonspolitikk om?

Som du snart vil se er det – i tillegg til staten – bankene og de som har mest fra før som tjener på inflasjon.

Politikerne gir dagligvarekjedene skylden, slik Støre gjorde i statsministerduellen før stortingsvalget. Bankene peker ofte på lønnsveksten, som da Nordeas sjeføkonom Kjetil Olsen uttalte seg til Nettavisen den 3. september. Da legger de indirekte skylden på oss lønnsmottakere.

Matvarekjedene som syndebukker

Mange tror på disse forklaringene, som da Katrine Flatekvål nærmest krevde å få eierne av dagligvarekjedene sine hoder på et fat i et innlegg i Nettavisen 9. september. Hun skrev:

Det er blant annet matvaregigantene som er grunnen til at vi har barn som ikke får alle måltider på bordet hver dag. De har glemt at det finnes andre mennesker enn seg selv her på denne jorden.»

Sterke ord, i et innlegg som mange delte i sosiale medier.

I det korte løp kan det være mange årsaker til at prisene stiger – som feilslåtte avlinger, blokader, krig og energikrise. Men i det lange løp er det én faktor som dominerer: For mye penger i omløp.

Nobelprisvinner Milton Friedman uttalte i 1963 at inflasjon alltid og over alt» er et pengefenomen». Som andre fremtredende økonomer forsto han at det er ikke varene som blir dyrere, men hver enkelt dollar eller krone som blir mindre verdt, fordi det blir flere av dem. Det ligner på det som skjer når du heller mer vann oppi saftmuggen; saften blir tynnere.

Bankenes tryllestav: Penger skapt av ingenting

For å forstå hvorfor pengemengden vokser, må man skjønne hvordan penger blir skapt. Norges Bank illustrerer dette med en tegning av en tryllestav og en magikerhatt, og forklarer at Når en bank og en bankkunde inngår en låneavtale, skaper banken nye penger ved at lånekunden får et nytt innskudd på sin konto.»

Ergo, penger skapes nærmest av ingenting».

Men hvor raskt vokser pengemengden?

Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå har pengemengden (M2) i Norge vokst med gjennomsnittlig 7–8 % årlig de siste tiårene. I dette tempoet dobles pengemengden på 9-10 år.

Når du sammenligner en pengemengdevekst på 7-8 % med det som har vært en gjennomsnittlig økonomisk vekst på under 2,5%, innser du at hovedårsaken til prisstigningen er at for mye penger jager for få varer og tjenester».

Men hvorfor har prisstigningen vært så høy i de siste årene?

Koronaårene: nullrente og pengedryss til de rikeste

Under Covid 19-pandemien senket Norges Bank styringsrenten til null og lot bankene låne ut rundhåndet. Mens usikkerheten tvang de fleste arbeidstakere til nøkternhet, lånte de største bedriftene og de rikeste så mye de kunne. På bare to år økte pengemengden ifølge Statistisk Sentralbyrå med hele 25%. Samtidig stengte politikerne ned samfunnet slik at produksjonen av varer og tjenester falt dramatisk.

Med denne kombinasjonen er det kanskje ikke så rart at prisene kort etter løp løpsk?

Hvem tjener på inflasjonen?

Bankene, som får inntekter i form av renter når de låner ut penger skapt av ingenting», tjener direkte på systemet. Mens norske borgere har betalt det hvite ut av øyet for å få mat på bordet, har DNB levert rekordresultat gjennom hele 2024.

Hva med den norske staten, hvordan tjener den på prisstigningen?

Merverdiavgiften spiser 25 øre mer for hver krone med prisstigning på for eksempel klær, mobil og møbler. Økte eiendoms- og aksjeverdier gir også mer i formuesskatt. I tillegg er staten største aksjonær i DNB, og får en andel av inntektene fra bankens utlån av nyskapte penger i form av utbytte.

De rike som lånefinansierte sine investeringer under pandemien ble enda rikere, fordi pengemengdeveksten presset opp prisene på det de hadde investert i. Tall fra Kapital viser at de 400 rikeste i Norge økte formuen sin med til sammen 21 % i løpet av 2020-2021.

Kort sagt: Prisstigningen drives hovedsakelig av pengemengdevekst, og matvaregigantene har like lite skyld i den som lønnsmottakerne.

Hva må gjøres for å ta kampen mot inflasjonen?

Hva kan gjøres for å redusere problemet?

Stortinget må redusere pengemengdeveksten ved å stramme inn bankenes utlån. Det vil gi høyere renter. For at låntakerne skal klare å betjene gjelden må skatte- og avgiftstrykket ned: Kutt merverdiavgiften på dagligvarer i to og senk selskapsskatten for å hjelpe folk og småbedrifter.

I tiltredelsestalen sa Gro Harlem Brundtland også at en kamp mot inflasjonen er en kamp til fordel for de svake». Men hvem tar kampen når politikerne åpenbart ikke gjør det?

Når folk skjønner at inflasjon er politikk kan vi presse frem endringer. Det starter med kunnskap – og mot til å stille politikerne til ansvar: Ikke send regningen for politikken deres til oss!

Rune Østgård er advokat og ekspert på pengehistorie og Bitcoin. Han er forfatter av bøkene Arrow of Truth – En unik bok om Bitcoin og bestselgeren Fraudcoin – 1000 år med inflasjon som politikk.

Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens egne meninger, og reflekterer ikke nødvendigvis Investornytts syn.

Øvrige kilder:

• Sitat av Gro Harlem Brundtland er hentet fra NRKs dokumenter Krone eller mynt» fra 1981, fra ca. 0 min og 53 sekunder.
• Keynes, John Maynard, The Economic Consequences of the Peace (1919)
• Friedman, Milton, Money and Economic Development (1964)
• Nettavisen, 9. september2025, Jeg blir så sint at jeg koker»
• Nettavisen, 3. september 2025, Nordea med dyster rentebeskjed»