Et symptom på Vestens forfall: Peter Thiel tar Mamdani seriøst

Peter Thiel er kjent for å stille spørsmålet om hva du mener er sant, som ingen andre mener er sant.

Han har bygget sin karriere på å være kontrær. Eller forut for tidsånden. Som medgrunnlegger av PayPal og Palantir, som første eksterne investor i Facebook, og som første Silicon Valley-mogul som gav sin støtte til Donald Trump.

Så når han holder en foredragsserie i fire akter om Antikrist, er det verdt å lytte. For å parafrasere hva Thiel sa om Trump: Du trenger ikke å tolke ham bokstavelig, men du bør ta ham seriøst, (i motsetning til de som tolket Trump bokstavelig, men ikke tok ham seriøst).

HvorforMillennialsflokker til sosialismen

Den siste uken har en tidligere publisert email Thiel sendte i 2020 gått viralt. Emnefeltet sa “Millennials”. Adressat var Mark Zuckerberg og flere andre topper i Facebook, hvor Thiel da fortsatt satt som styremedlem.

Thiels poeng: Hvis 70 prosent av millennials (generasjonen født fra tidlig 80-tall til midt på 90-tallet) sier at de er pro-sosialistiske, bør de ikke avfeies. De bør tas seriøst, og vi bør forsøke og forstå hvorfor.

For Thiels del var svaret innlysende. Hvis boliger er hinsides dyre og en er tynget av studiegjeld, vil unge ha negativ kapital lenge og svake utsikter for å akkumulere kapital i form av eiendom. Ipso facto, uten eierskap i kapitalismen, kan unge likegjerne vende seg mot kapitalismen.

Foranledningen for Thiel-memoets nyvunne viralitet, var selvsagt Zohran Mamdanis sosialistiske valgseier i New York, som har tatt etablissementet på begge sider i amerikansk politikk med buksene nede.

I et intervju med The Free Pressutbroderer Thiel om inspirasjonen for e-posten og sine tanker om Mamdanis sjokkseier.

Grådighetsgenerasjonen

For de som ikke kjenner til Thiels samfunnskritikk fra før, så går den i brede linjer omtrent som følger: Månelandingen markerte Vesten og Amerikas triumf mot østblokkens kommunisme i 1969. Tre uker senere var Woodstock-festivalen, og hippiene tok over. Siden den gang har samfunnet (the world of atoms) stagnert, med unntak av digitaløkonomien (the world of bits), som har opplevd sterk vekst. I denne perioden har 68-generasjonen – aka boomerne – karret til seg mesteparten av velstanden, primært gjennom eiendom, og trukket opp stigen etter seg, til hinder for neste generasjon.

Denne diagnosen har ingen etablissement-politikere, hverken på høyre eller venstre side, tatt på alvor. Det har derimot Mamdani, som baserte sin politiske plattform på at det har blitt for dyrt å bo i New York. Thiel mener Mamdani fortjener kreditt for å ta problemet på alvor, og at det forklarer hans store appell til unge velgere spesielt – uten at han av den grunn har noen tro på Mamdanis sosialistiske løsninger.

Thiel sammenligner boomernes utgangspunkt med millennialenes skjebne:

– Hvis du ble uteksaminert i 1970 uten studiegjeld, sammenlign det med millennial-generasjonens erfaring: altfor mange tar høyere utdanning, de lærer ingenting, og de ender opp med en enorm gjeldsbyrde. Studiegjeld er en variant av den generasjonskonflikten jeg har snakket om i lang tid.

Han viser til at veksten i studiegjeld i USA nærmer seg bristepunktet:

– Den nasjonale studiegjelden var 300 milliarder dollar i år 2000, og er nå over 2 billioner. På et tidspunkt må det kollapse.

Som en annen påpeker, er det en mørk ironi at mange unge amerikanere er så begravet i studiegjeld, at utdanningen deres i praksis har gjort boligeierskap uoppnåelig.

Historisk materialisme: Fra Marx til Thiel

I tråd med Karl Marx’ historiske materialisme, mener Peer Thiel at sosialismens fremvekst i New York og Mamdanis seier, kan forklares av økonomiske årsaker.

– Bruddet i den generasjonelle samfunnskontrakten begrenser seg heller ikke til studiegjeld. Jeg tror man kan redusere 80 prosent av kulturkampene til økonomiske spørsmål – slik en libertarianer eller marxist ville gjort – og deretter redusere kanskje 80 prosent av de økonomiske spørsmålene til spørsmål om eiendom.

– Det er ekstremt vanskelig for unge mennesker å bli boligeiere i dag. Når man har svært strenge reguleringslover og begrensninger på nybygging, er det bra for boomergenerasjonen, hvis eiendommer fortsetter å stige i verdi – men katastrofalt for millennialene. Hvis du proletariserer de unge, bør du ikke bli overrasket om de til slutt blir kommunister.

Profet eller Antikrist

Thiel kommer med en klar formaning til det politiske etablissementet om å ta problemet Mamdani har satt fingeren på, på alvor.

– Hvis alt du klarer å si er at Mamdani er en jihadist, kommunist eller latterlig ungdom, så høres det for meg ut som om du fortsatt ikke har noen anelse om hva du skal gjøre med boligmarkedet eller studiegjelden. Hvis det er det beste du har å komme med, kommer du til å fortsette å tape.

Men at Mamdani er den lovede profeten mange av New Yorks unge håper, har han liten tro på. Boligpriskrisen er reell, men Mamdani er en falsk profet. Tvert om minner Mamdani mer om Antikrist-figuren Thiel har beskrevet i intervjuer og sin foredragsserie: Ung, karismatisk, redistribuerende, og som spiller på frykt for apokalypsen for å etablere totalitær kontroll, med stagnasjon og katastrofe til følge. Thiel har også fiksert på tallet 33. Alderen til Kristus da han ble korsfestet, og Alexander den store da han døde. Mamdani er 34.

Riktignok er det et stykke fra Mamdani som relativt impotent ordfører i kapitalismens hovedstad, til den type Davos-aktig teknokratisk verdensregjering som Thiel er redd for.

Uansett er Mamdani et speilbilde av en sivilisasjon som har glemt hvordan man bygger, eier og drømmer om en bedre fremtid. Når de unge vender seg mot hans sosialisme, er det fordi det kapitalistiske systemet sluttet å virke – for dem. Det er verdt å ta på alvor.

Thiels analyse understreker imidlertid skillet mellom diagnose og kur. Han deler Mamdanis virkelighetsforståelse, men ikke hans politiske svar. For Thiel er Mamdani et symptom, ikke løsningen. Et produkt av stagnasjon, ikke frelsen fra den. Han er neppe hverken profet eller Antikrist, men bare en falsk profet.