(+)Kapitaltilgang og dens betydning for norsk næringsliv

For å etablere en bedrift og sikre dens vekst, er tilgang til kapital essensielt. Enten det dreier seg om IT-utvikling, maskiner eller kompetente medarbeidere, kreves det investeringer. Men hvem er det som skal påta seg risikoen, satse penger, skape nye arbeidsplasser og bidra til omstilling og fremtidsrettede bransjer? I stor grad er det norske eiere og norske gründere som tar på seg denne utfordringen.

Norske investorer retter sine investeringer mot Norge, og de fleste prosjekter og bedrifter som søker finansiering, må hente midler innenlands. Start-ups er nettopp det navnet antyder – idéer som skal utvikles til levedyktige virksomheter. Spørsmålet som alltid stilles er: Skal vi ta sjansen, påta oss denne risikoen, eller skal vi la være?

Og ikke minst: Hvor skal vi skaffe kapitalen fra?

For noen år tilbake undersøkte et ekspertutvalg tilgjengeligheten av kapital i Norge. Konklusjonen var at det meste fungerte bra, men det var utfordringer for nye vekstselskaper, start-ups og små og mellomstore selskaper som ikke er børsnotert. Dette gjelder for over 90 prosent av alle norske selskaper.

Børsnotering gir den beste tilgangen på egenkapital, men når et selskap velger å gå på børs, blir markedsverdien synlig, og dermed blir også grunnlaget for formuesskatt tydelig.

Norske investorer er rasjonelle, så jo høyere formuesskatt er, desto mer vil de investere i unoterte aksjer og desto mindre i børsnoterte aksjer. Som et resultat sparer de kanskje formuesskatt, men samtidig går Norge glipp av fungerende aksjemarkeder og tilgangen til kapital.

I tillegg fører økt formuesskatt til større uttak av utbytte og tapping av egenkapital i eksisterende bedrifter. En utilsiktet effekt er at det blir mindre risikokapital tilgjengelig for investeringer i start-ups og vekstbedrifter.

Formuesskatten på næringskapital ble mer enn doblet fra forrige år til inneværende år. Provenyet er nå på 15 milliarder kroner, og når utbytteprovenyet inkluderes, når tallet 47 milliarder kroner.

Statsbudsjettet for 2023 viser at provenyet vil øke ytterligere. Foreløpig er rabattene redusert, og den laveste satsen for formuesskatt er økt, mens utbytteskatten er foreslått å øke fra 35,2 prosent til 37,4 prosent – og dette er før SV har fått si sitt.

I tillegg er det foreslått en grunnrentebeskatning av kraft- og havbruksnæringen. Utformingen av grunnrenteskatten fører trolig til en altfor kraftig beskatning. Finansdepartementet anslår at dette vil gi et proveny på 3,3 milliarder kroner fra havbruksnæringen, mens næringen selv mener at beløpet vil overstige ti milliarder kroner.

Uansett er grunnrentebeskatningen foreslått på helt feil tidspunkt og uten hensyn til det totale skattebildet.

For noen år siden fikk Frischsenteret i oppdrag å undersøke virkningene av endringer i formuesskatten. Et av funnene var at formuesskatten vridde investeringene mot humankapital. Hvis økt formuesskatt skulle føre til at bedriftseiere beholdt mer penger i virksomhetene og brukte dem til å ansette flere, ville dette bety at produktiviteten ville gå ned når formuesskatten øker.

Regjeringen har nå foreslått å øke arbeidsgiveravgiften for inntekter over 750 000 kroner. Mange start-ups og gründerbedrifter er avhengige av kompetente medarbeidere. Begynnerlønnen for en sivilingeniør i privat sektor er 570 000 kroner, og for en siviløkonom er den oppe i 600 000 kroner. Kompetente økonomer og ingeniører kan fort koste mer enn 750 000 kroner å ansette.

Med forslaget til årets statsbudsjett er det svært sannsynlig at følgende konsekvenser vil oppstå:

1. Bedrifter vil unngå børsnotering for å unngå store økninger i formuesverdien og dermed økt formuesskatt.
2. Det vil være mindre risikokapital tilgjengelig for vekstbedrifter.
3. Investeringsprosjekter blir satt på vent eller kansellert.
4. Bedrifter og start-ups som ønsker å ansette kompetente medarbeidere, vil slite med å tilby konkurransedyktig lønn.
5. Det vil bli vanskeligere å være gründer og utvikle bedrifter i Norge fremover.
6. Dette er ikke bare et problem for enkeltpersoner, men også for verdiskapingen og arbeidsplassene over hele landet.

Det er avgjørende at det skapes et gunstig miljø for investeringer og bedriftsetableringer i Norge. Regjeringen og beslutningstakere må nøye vurdere virkningene av skatteendringer og sikre at det ikke legges hindringer i veien for økonomisk vekst og utvikling.

Utdannet kjemiingeniør med fordypning innen prosess, videreutdanning innen innovasjon og entreprenørskap.Har grundet selskapet Bergen Carbon Solutions, et selskap som ble bygget opp fra bacheloroppgave og frem til en notering ved Euronext GrowthTidligfase investor og sitter i styrer i selskaper han har investert i. Er også styremedlem og en del av englenettverket Connect BAN.Jobber i dag som Strategi & Markedsdirektør i selskapet ZNL Energy.