(+) Innsidehandel: Hvor går grensene, tvilstilfeller og hva gjør man?

Investornytt setter søkelyset gjennom september måned på hva innsidehandel faktisk innebærer, hvilke kontrollorgan vi har som utfører tilsyn, hva kan skje om man gjør dette bevisst og hva skjer om man er uheldig å gjør det ubevisst. Formålet med artikkelserien er å forebygge uheldig og ulovlig markedsadferd.

Investornytt har snakket med seksjonsleder i Finanstilsynet Thomas Borchgrevink, han har lang fartstid fra Oslo Børs og tilsynet i flere perioder. Og har markedsovervåkning som spesialfelt.

Vi har også fått partner hos Sands advokatfirma Caterina Håland Gaeta til å uttale seg om teamtikken. Sistnevnte er spesialist og har lang erfaring med blant annet innsidehandel.

Innsidehandel snakket vi litt om i første sak 16. september. Der hadde vi fokus på hva det egentlig er og hva som kreves for at man blir rammet av lovbruddet. Vi hadde også flere eksempel typetilfeller som Thomas Borchgrevink trakk frem.

Vi spør ut Thomas litt – spørsmålene er satt sammen av et invippe aktive investorer.

Kan dere (Finanstilsynet red.anm.) forklare litt om hvilke klassiske tilfeller av innsidehandel som er den vanligste i Norge i dag?

Så vidt Finanstilsynet vet, foreligger det ikke statistikk på hvilken form for innsidehandel som er vanligst i Norge.

Et eksempel på innsidehandel er at en person har fått innsideinformasjon om en betydningsfull nyhet om et selskap, for eksempel om et oppkjøpstilbud eller kapitalinnhenting. Hvis personen blir satt på innsideliste, har vedkommende verken lov til å handle selv eller til å dele informasjonen med andre. Dersom personen likevel handler, enten selv eller gjennom andre, vil det ha skjedd innsidehandel. Det samme gjelder hvis innsideren sprer opplysningene videre til en tredjepart som handler.

Hvordan kan man forebygge innsidehandel i Norge i dag, hvilke kontrollmekanismer kan bli bedre?

Det finnes flere regler som har til formål å forebygge innsidehandel. En av de mest sentrale er utsteders plikt til å føre innsidelister. Personer som blir oppført på en innsideliste kan ikke utnytte innsideinformasjonen til å handle, og må skriftlig bekrefte at de er klar over dette og andre rettslige forpliktelser. Finanstilsynets nettsider inneholder mye informasjon om informasjonsplikten.

Videre har verdipapirforetakene og Oslo Børs en rapporteringsplikt som ledd i forebygging og avdekking av innsidehandel. De har en plikt til å overvåke handel og rapportere mistenkelige transaksjoner og ordre til Finanstilsynet. Finanstilsynet legger vekt på at denne plikten følges, ettersom den antas å ha en forebyggende effekt. Finanstilsynet fører regelmessig tilsyn med foretakenes etterlevelse av overvåkings- og rapporteringspliktene.

Generelt sett vil også straffesanksjonering blant annet ha som formål å være forebyggende, forklarer Borchgrevink.

Er det noen klare grensedragninger mellom grov, uaktsom og grovt uaktsom i loven, og hvordan kan man deles disse inn?

For å straffe noen for innsidehandel, kreves det forsett eller uaktsomhet. Grensene mellom de ulike formene for skyld følger ikke av loven, men av andre rettskilder. Forsett betyr enkelt forklart at man bevisst har begått innsidehandel. Uaktsomhet betyr at man kunne og burde forstått at handlingen utgjorde innsidehandel. Grov uaktsomhet betyr at handlingen er et markert avvik fra hvordan man kunne og burde handlet. Det må vurderes konkret fra sak til sak om innsidehandelen er begått (grovt) uaktsomt eller forsettlig. Graden av skyld vil være et viktig moment i utmålingen av en eventuell straff.

Om man er ny på børsen og hørte på bussen er løst rykte om et oljefunn fra en ukjent person man ikke kan vurdere besitter nøyaktig informasjon og handler på dette, og det senere stemmer å være sant? er det innsidehandel?

Rykter, spekulasjoner og andre markedsforventninger regnes normalt ikke som innsideinformasjon. Hvis opplysningene er konkrete og presise nok til at man kan trekke en slutning om en kurspåvirkning, vil det likevel kunne være innsideinformasjon. I så fall kan det utgjøre innsidehandel dersom personen handler på ryktene og forstod eller burde forstått at de utgjorde innsideinformasjon, forklarer Borchgrevink.

Er det forskjell om en nybegynner og en erfaren investor gjør det samme eller er loven lik for alle?

Hvilke handlinger som er ulovlige etter verdipapirhandelloven og MAR er de samme for alle, og vurderes objektivt. Det må likevel gjøres en konkret vurdering av om personen handlet med uaktsomhet eller forsett, og her kan personens erfaring og forutsetninger være relevant. Profesjonelle aktører vil kunne vurderes strengere enn en uerfaren investor.

I trading miljøer diskuteres aksjer hyppig hver dag, hva med dyktige personer som kjenner ulike selskaper godt og klarer og resonnere seg frem til at det vil komme kursdrivende informasjon. (Basert på offentlig tilgjengelig info) er dette lov å dele og distribuere?

Så lenge investors resonnement bygger på offentlig tilgjengelige opplysninger (og ikke presis» informasjon som ikke er offentliggjort), vil dette normalt ikke utgjøre innsideinformasjon.

Mediums om DN/Finansavisen og E24, og får så vidt Investornytt har kilder i ulike investormiljøer. Hvilken hensyn bør det enkelte nyhetssted ta kontra iveren etter å publisere en nyhet» først mtp informasjon som kan være innsideinformasjon?

Finanstilsynet kan ikke uttale seg om det enkelte mediets journalistiske vurderinger. Se for øvrig svar på neste spørsmål.

Hvor sterkt står friheten (pressefrihet) til å publisere antatt innsideinformasjon?

For Finanstilsynet er det ikke mulig å gi et generelt svar på denne avveiningen, utover å vise til det som følger av regelverket:

Utgangspunktet er at alle som besitter innsideinformasjon, er underlagt et forbud mot ulovlig spredning av innsideinformasjon. Medier vil likevel ha anledning til å publisere innsideinformasjon for journalistiske formål. Forutsetningen er at de som publiserer informasjonen (og deres nærstående) ikke oppnår fordeler eller fortjeneste av offentliggjøringen av opplysningene, eller offentliggjøringen gjøres for å villede markedet med hensyn til tilbudet av, etterspørselen etter eller kursen på finansielle instrumenter avslutter Borchgrevink.

Kan du forklare litt om hvilke klassiske tilfeller av innsidehandel som er den vanligste i Norge i dag?

Du har sikkert forsvart en del som har vært siktet for innsidehandel, hva er din oppfatning av din(e) klienters generelle tanker etter de blir tatt?

Det varierer veldig. Ofte opplever jeg at de ikke er bevisste på at de har gjort noe galt. Andre ønsker å samarbeide med Økokrim fra første dag.

Hvordan kan man forebygge innsidehandel i Norge i dag, hvilke kontrollmekanismer kan bli bedre?

Vi har faktisk veldig gode kontrollmekanismer, og dette vises av at vi har langt færre innsidesaker i Norge i dag enn vi hadde for 10 år siden. Veldig mange saker fanges opp av Børsens overvåkingssystem. Det er et dataprogram som sikkert kan bli enda mer presis og nyttig etter hvert som teknologien utvikles.

Er det forskjell om en nybegynner og en erfaren investor gjør det samme eller er loven lik for alle, er det mer skjerpende om det er Arne Fredly eller om en uerfaren har utført samme handling?

Loven er lik for alle og innsidehandel er straffbart uansett og på samme måte. Erfaring kan eventuelt ha betydning for utmålingen av straffen man kan få, men det har egentlig nokså lite å si.

I trading miljøer diskuteres aksjer hyppig hver dag, hva med dyktige personer som kjenner ulike selskaper godt og klarer å resonnere seg frem til at det vil komme kursdrivende informasjon. (Basert på offentlig tilgjengelig info) er dette lov å dele og distribuere?

Ja. Det avgjørende i et velfungerende aksjemarked er at alle skal ha tilgang til samme informasjon. De som lykkes er nettopp de som bruker mest til på å studere selskapene. Men man må selvsagt ikke spre uriktige antakelser, det kan i verste fall være markedsmaniulasjon.

Espen har jobbet med økonomi og etterretning i mange år i politiet. Espen har holdt foredrag om etterretning og granskning i finans i privat næringsliv. Han har ledet Investornytt satsningen til våren 2025. Han er tidligere profilert oljetrader med høy avkastning og hobby investor på Oslo Børs. Han gikk i April 2025 av som daglig leder i Investornytt og jobber nå som konsulent for både norske og internasjonale selskaper på deltid.