Norge kan sitte på store uoppdagede olje- og gassressurser – nå øker interessen

Norge kan fortsatt ha betydelige uoppdagede olje- og gassressurser i områder som aldri har blitt undersøkt med leteboring. Det kommer frem i en fersk melding fra Sokkeldirektoratet, som retter oppmerksomheten mot de vestlige delene av Vøring- og Mørebassengene i Norskehavet.

Områdene ble åpnet for petroleumsvirksomhet allerede i 1994. Likevel har bare et fåtall utvinningstillatelser hatt letemål under de omfattende basaltlagene, og ingen letebrønner er hittil boret i de aktuelle områdene.

– Det er oppløftende å se selskapenes interesse for leting under basalt. Områdene vi snakker om, er blant de minst utforskede på norsk sokkel, og det kan finnes betydelige uoppdagede ressurser der, sier Vaka Antonsdottir, underdirektør for leting i Sokkeldirektoratet.

Den fornyede interessen kommer samtidig som norsk sokkel står overfor en økende utfordring med å erstatte produksjonen fra aldrende olje- og gassfelt.

Kan skjule en ny petroleumsprovins

De aktuelle områdene i Norskehavet er dekket av basalt, en vulkansk bergart som ble dannet i forbindelse med åpningen av Atlanterhavet mellom Norge og Grønland.

Under basaltlagene finnes eldre sedimentære bergarter som potensielt kan inneholde olje og gass.

Problemet er at basalt gjør det svært vanskelig å kartlegge bergartene under ved hjelp av tradisjonell seismikk. Basalten forstyrrer lydbølgene og svekker kvaliteten på de seismiske bildene, noe som gjør det krevende å identifisere mulige petroleumsreservoarer.

Resultatet er at store deler av området fortsatt er geologisk dårlig kartlagt, til tross for flere tiår med omfattende petroleumsvirksomhet på norsk sokkel.

I Ressursrapport 2026 peker Sokkeldirektoratet på at forbedrede geofysiske metoder kan gjøre disse områdene til noen av de mest interessante leteområdene i Europa.

Usikkerheten er imidlertid betydelig, og kunnskapsgrunnlaget er foreløpig ikke tilstrekkelig til å tallfeste ressursene.

Equinor og Aker BP undersøker mulighetene

Den fornyede interessen ble synlig under et seminar arrangert av Sokkeldirektoratet i Stavanger 15. oktober.

Representanter fra Equinor, Aker BP, Harbour Energy, TGS og EMGS holdt faglige presentasjoner om letemuligheter og teknologi knyttet til vulkanske bergarter.

Harbour Energy presenterte letemuligheter ved Vøringrandhøgda, mens Aker BP tok for seg hvordan havbunnsseismikk kan redusere leterisikoen i utvinningstillatelse PL 1308.

Equinor presenterte en ny vurdering av letemulighetene langs den ytre Vøringmarginen. TGS og EMGS belyste samtidig hvordan forbedrede seismiske og elektromagnetiske metoder kan bidra til bedre kartlegging av bergartene.

Nyere databehandling og mer avanserte tolkningsmetoder kan dermed redusere noe av usikkerheten som hittil har begrenset leteaktiviteten.

At flere store operatører og geofysiske selskaper engasjerer seg faglig, betyr likevel ikke at konkrete boreprogrammer er besluttet.

Ifølge Sokkeldirektoratet finnes det per oktober 2026 bare én aktiv utvinningstillatelse med fokus på vulkanrelaterte letemuligheter.

Norsk sokkel trenger større funn

Den fornyede interessen kommer på et tidspunkt der fremtiden for norsk olje- og gassproduksjon er under økende press.

I Ressursrapport 2026 advarer Sokkeldirektoratet om at produksjonen på norsk sokkel kan falle kraftig etter 2030 dersom det ikke gjøres større funn og investeres tilstrekkelig i nye prosjekter.

Direktoratet anslår at rundt syv milliarder standard kubikkmeter oljeekvivalenter gjenstår på norsk sokkel, og at omtrent halvparten av disse ressursene ennå ikke er oppdaget.

Samtidig er leteaktiviteten i stor grad konsentrert rundt eksisterende infrastruktur, der funnene ofte er mindre.

Denne strategien gir gjerne lavere kostnader og kortere vei til produksjon, men mindre funn er ikke nødvendigvis tilstrekkelige til å kompensere for produksjonsfallet fra de største feltene.

De basaltdekkede områdene vest i Norskehavet representerer en annen mulighet.

Dersom fremtidig leteboring påviser kommersielt utvinnbare ressurser, kan det bidra til å utvide Norges langsiktige ressursgrunnlag.

Letingen har skapt verdier for tusenvis av milliarder

Sokkeldirektoratets ressursrapport viser at letevirksomheten på norsk sokkel har vært svært lønnsom over tid.

For perioden 2000 til 2025 er de samlede letekostnadene anslått til nærmere 800 milliarder kroner, inkludert kostnader knyttet til tørre brønner.

Funnene fra perioden representerer en beregnet samlet netto kontantstrøm på rundt 5.500 milliarder kroner over levetiden, etter fradrag for blant annet lete-, utbyggings-, drifts- og nedstengningskostnader.

Diskontert til 2026 tilsvarer dette en netto nåverdi på nærmere 4.000 milliarder kroner.

Ifølge direktoratet har hver krone investert i leting i perioden gitt rundt fire kroner tilbake, målt som beregnet nåverdi.

Tallene illustrerer verdiskapingspotensialet ved vellykket petroleumsleting, men gjelder norsk sokkel samlet og kan ikke brukes som lønnsomhetsanslag for områdene under basaltlagene.

Leting i slike områder kan innebære betydelig geologisk og operasjonell risiko.

For oljeselskapene blir det derfor avgjørende om ny teknologi kan redusere usikkerheten tilstrekkelig til å forsvare investeringene.

Europas energisikkerhet gir ytterligere betydning

Norges rolle som energileverandør til Europa gjør utviklingen interessant også utenfor landets grenser.

Etter bortfallet av store deler av de russiske gassleveransene har norsk naturgass fått en enda viktigere plass i det europeiske energimarkedet.

Skal Norge opprettholde betydelige leveranser over de kommende tiårene, vil det kreve både økt utvinning fra eksisterende felt og utvikling av nye ressurser.

Eventuelle funn under basaltlagene i Norskehavet vil ikke kunne bidra til energiforsyningen på kort sikt. Det vil kreve omfattende kartlegging, leteboring, utbyggingsbeslutninger og betydelige investeringer før eventuell produksjon kan starte.

Likevel kan områdene representere en langsiktig mulighet for både norsk verdiskaping og europeisk energiforsyning.

Etter mer enn 50 år med olje- og gassproduksjon kan deler av Norges gjenværende ressurspotensial fortsatt ligge skjult under geologiske formasjoner som industrien hittil har hatt begrensede muligheter til å undersøke.

Om det finnes kommersielt utvinnbare olje- og gassforekomster under basaltlagene, er foreløpig ukjent.

Men med ny teknologi og fornyet interesse fra industrien kan et av norsk sokkels minst utforskede områder få en viktigere plass i jakten på fremtidens norske petroleumsressurser.