Dieselmarkedet forblir stramt i 2027 – kan gjøre norske rentekutt vanskeligere

Verdens oljeforsyning øker, men tilgangen på diesel bedres langt saktere. Lagrene er tappet før vinteren, eksporten fra Russland og Midtøsten er redusert, og høye fraktrater gjør leveransene dyrere.

I oktoberrapporten venter Det internasjonale energibyrået (IEA) at diesel- og gassoljemarkedet vil forbli stramt langt inn i 2027. Gjenoppbyggingen av lagrene som er tapt gjennom krisen, utover normale sesongsvingninger, ventes tidligst i andre halvår neste år.

For norske transportører, bønder og entreprenører kan det forlenge kostnadspresset. Belastningen vil enten merkes i bedriftenes marginer eller sendes videre til kundene gjennom høyere priser.

Diesel nådde 220 dollar fatet

Engrosprisene på diesel oversteg 200 dollar fatet i Singapore i midten av september og nådde rekordnivåer på rundt 220 dollar i Europa og USA.

Prisene har siden falt, men ligger ifølge IEA fortsatt nær dobbelt så høyt som både råoljeprisen og nivåene før krisen. Dette er internasjonale referansepriser, ikke norske pumpepriser.

Den globale eksporten av diesel og gassolje var i september nær 700.000 fat per dag lavere enn ett år tidligere. Leveransene fra Russland og Midtøsten falt med til sammen 1,3 millioner fat per dag. Økt eksport fra andre land dekket bare deler av bortfallet.

Selv mindre prisendringer får betydning for virksomheter med stort forbruk. En bedrift som bruker én million liter diesel årlig, får én million kroner i økte årskostnader dersom netto innkjøpspris stiger med én krone per liter, før eventuell sikring eller viderefakturering.

Transportører med drivstofftillegg kan overføre deler av regningen til kundene. Bedrifter bundet av faste kontraktspriser har mindre handlingsrom.

Råoljen kommer raskere tilbake enn dieselen

Verdens oljeforsyning økte med 2,5 millioner fat per dag i september, til 102,3 millioner fat per dag. Produsentene i Gulf-regionen sto for mye av oppgangen.

Eksporten av raffinerte produkter fra Midtøsten var derimot fortsatt under halvparten av nivået før krigen. Flere råoljefat i markedet gir derfor ikke umiddelbart flere dieselfat til kundene.

Rekordhøye fraktrater og dyrere levert råolje har samtidig svekket lønnsomheten ved raffinerier i Europa og Asia. IEA advarer om at ytterligere press kan føre til produksjonskutt.

For europeiske raffinerier falt dieselens crack spread fra rundt 100 dollar fatet til nær 60 dollar tidlig i oktober. Dette er prisforskjellen mellom diesel og råolje, før øvrige raffineringskostnader. Prisforskjellen falt samtidig som fraktratene og kostnaden ved levert råolje steg. Det betyr dermed ikke nødvendigvis at sluttkunden får billigere drivstoff.

Oljelagrene er redusert med 509 millioner fat

Ved utgangen av september var verdens samlede observerte oljelagre 509 millioner fat lavere enn ved slutten av februar. Tallet omfatter råolje og oljeprodukter, ikke diesel alene.

Lagrene på land var på sitt laveste nivå siden minst 2016. I september falt de med ytterligere 113 millioner fat. Samtidig økte mengden olje til sjøs med 103 millioner fat, slik at det samlede lagertallet viste en langt mindre nedgang.

OECD-landenes diesel- og gassoljelagre var allerede i juli redusert til 565 millioner fat, fem prosent under nivået før konflikten. Lagrene falt i en periode hvor markedet normalt bygger reserver før vinteren.

Med mindre på lager får nye angrep, driftsstans og forsinkede leveranser større betydning for prisene.

Overskudd er ikke nok

IEA venter at økt raffineriproduksjon vil gi et tilbudsoverskudd i diesel- og gassoljemarkedet i første kvartal 2027. Lageroppbyggingen vil likevel ikke være tilstrekkelig til å erstatte underskuddet fra 2026.

Produksjonen kan altså overstige forbruket uten at markedet har fått tilbake lagerdekningen som trengs for å tåle nye forstyrrelser. Bedringen avhenger særlig av at produktleveransene fra Midtøsten tar seg opp. Uten dette kan ytterligere etterspørselsfall bli nødvendig for å balansere markedet, ifølge IEA.

Rapporten gir ingen konkret prognose for norske dieselpriser. Her hjemme vil også kronekursen, avgiftene og kostnadene ved biodrivstoffinnblanding påvirke regningen. En svakere krone kan spise opp deler av et internasjonalt prisfall.

Kan gjøre rentekutt vanskeligere

Dyr diesel slår direkte inn i konsumprisene gjennom drivstoffregningen. Virkningen kan også spre seg når transportører og produsenter øker prisene for å dekke kostnadene.

Norges Bank fremhever i septemberrapporten at høyere energi- og råvarepriser kan øke bedriftenes kostnader og bremse nedgangen i inflasjonen. Banken hevet styringsrenten til 4,50 prosent og varslet at den trolig må holdes oppe en tid fremover.

Vedvarende dyr diesel kan dermed gjøre norske rentekutt vanskeligere i 2027. Det er en vurdering av konsekvensene for norsk økonomi, ikke en renteprognose fra IEA.

Utfallet avhenger av hvor mye kostnadene veltes over på kundene. Dersom bedriftene i stedet kutter investeringer og aktivitet, og arbeidsmarkedet svekkes, kan det trekke renteutsiktene ned.

Høye priser bremser allerede forbruket globalt. IEA venter at verdens oljeetterspørsel faller med 2,6 millioner fat per dag i 2026. Diesel står for en fjerdedel av nedgangen. Selv med en ventet oppgang neste år vil oljeetterspørselen i 2027 ligge under nivået fra 2025.

Lavere oljepris gir ikke nødvendigvis billigere diesel

Norge kan tjene på høye råoljepriser samtidig som dyrt drivstoff belaster fastlandsøkonomien. Inntektene tilfaller petroleumsselskapene og staten, mens kostnadene treffer andre næringer og husholdningene.

Et krevende scenario for 2027 er at råoljeprisene faller før dieselmarkedet normaliseres. Da kan oljeinntektene svekkes mens transportører, bønder og entreprenører fortsatt betaler dyrt for drivstoff.

For investorer blir selskapenes evne til å beskytte marginene viktig. Høyt dieselforbruk, små marginer og faste salgspriser gir særlig stor eksponering.

Mer råolje vil hjelpe, men lettelsen avhenger av at raffineriene produserer mer diesel, leveransene kommer frem og lagrene bygges opp. Før det skjer, kan Norges oljeinntekter falle raskere enn dieselregningen.