Yara-sjefen advarer: – EUs industri er i eksistensiell krise

Industri-Europa står i den mest krevende situasjonen på tiår, advarer Yara-sjef Svein Tore Holsether. Han ber EU-kommisjonen om drastiske og modige tiltak.

Kutt byråkrati og gi næringslivet mer forutsigbarhet – i kombinasjon med rundhåndede støtteordninger og insentiver.

Det er Yara-sjefens oppfordring til EU en drøy måned før den nye planen for grønn industri – Clean Industrial Deal – etter planen skal legges fram.

– Nå haster det. EU står overfor enten et gjennombrudd eller et sammenbrudd, sier Holsether.

Yara-sjefen har trommet sammen et knippe pressefolk i Brussel for å legge fram sine synspunkter. Overfor NTB påpeker han at Europa slik vi kjenner det, er i en eksistensiell krise. For europeisk velferd er avhengig av et konkurransedyktig næringsliv.

Men EUs industrier sliter tungt med høye energipriser og høyere klimaavgifter enn konkurrenter andre steder i verden – i tillegg til at det er krig i Europa.

Mange bedrifter står også overfor store investeringer for å få ned utslippene, såkalt avkarbonisering. Det gjelder også Yara, som er blant EUs største bedrifter innen kjemi og gjødsel.

Samtidig kverner EU-maskineriet for langsomt, mener Yara-sjefen, som sier han lenge har prøvd å slå alarm.

– Jeg har hatt mareritt om dette siden energikrisen startet i 2021, sier Holsether.

Derfor ble han svært glad da tidligere leder av Den europeiske sentralbanken (ESB) Mario Draghi kom med sin mye siterte rapport om EUs konkurransekraft i september i fjor.

Den tar til orde for å sette av hele 800 milliarder euro årlig til å styrke og avkarbonisere industrien.

Holsether ber EU også la seg inspirere av USAs grønne IRA-ordning.

– Alle kostnader med å få ned utslippene kan ikke lempes over på industrien. Det må være noe som kompenserer for det. Nå trenger vi modige og drastiske tiltak, sier han.

Holsether tar blant annet til orde for at EU ikke bare må se etter ny og innovativ teknologi, men også må satse på såkalt teknologinøytrale løsninger. Det innebærer blant annet å åpne for større bruk av olje og gass, først og fremst fra Norge.

En forutsetning er det kombineres med karbonfangst og -lagring (CCS).

– Men CCS er jo svært dyrt, og mange bedrifter kvier seg for å investere?

– Det er noe som er dyrere enn CCS, og det er å ikke gjøre noe, sier Holsether.

Selv har Yara investert i et karbonfangstanlegg i Sluiskil i Nederland som årlig kan fange 800.000 tonn CO2.

En annen ting som bekymrer Yara-sjefen, er EUs stadig økende import av gjødsel fra Russland.

Holsether påpeker at Russland nå bruker gass de ikke får solgt, til å produsere billig gjødsel – som altså finner veien til europeiske land.

Fra 2021 til 2024 økte EUs import av russisk gjødsel med 117 prosent, ifølge tall fra Fertilizers Europe.

– Dette er veldig bekymringsfullt. Vi flytter oss fra å være avhengige av gass fra Russland til å bli avhengige av gjødsel fra Russland. EU burde ha lært, sier han.

– Noen vil kanskje si at her meler du din egen kake, i og med at dette er den største konkurrenten Yara har på gjødselmarkedet?

– Selv om jeg kan bli mistenkt for det, kan jeg ikke la være å si ifra om hva jeg ser, sier Holsæther.

EU har så langt utelukket russisk gjødsel fra sanksjonslista.

(NTB)