USA speiler seg selv i Europas undergang

USAs nye nasjonale sikkerhetsstrategi avslører i langt større grad amerikanske indre konflikter enn Europas faktiske tilstand. Advarslene om europeisk demokratisk forvitring og «sivilisatorisk utslettelse» er først og fremst en projeksjon av Maga-bevegelsens egen identitetspolitiske frykt. Kritikken fremstår mindre som strategisk analyse og mer som ideologisk kulturkrig, skrevet inn i et sikkerhetspolitisk rammeverk. Det argumenterer sjefskommentator Martin Wolf i Financial Times.

Blekt bilde

Den amerikanske sikkerhetsstrategien, publisert i desember, tegner et gjennomgående dystert bilde av Europa. Dokumentet hevder at kontinentet trues av migrasjon, svekket ytringsfrihet, overnasjonale institusjoner som EU og tap av nasjonal identitet, og slår fast at USA bør støtte «patriotiske europeiske partier» for å korrigere Europas kurs. Wolf mener dette er et ideologisk angrep forkledd som alliansepolitikk – særlig problematisk når det rettes mot nære demokratiske partnere.

Blant lederne som nyter størst anseelse i Maga-kretser er Ungarns statsminister Viktor Orbán. Wolf peker imidlertid på at Ungarn, ifølge Varieties of Democracy, har hatt et kraftig demokratisk tilbakeslag det siste tiåret. Orbáns styre brukes dermed som eksempel på den grunnleggende selvmotsigelsen i USAs argumentasjon: bevegelsen som hevder å forsvare demokrati i Europa, løfter frem ledere som systematisk undergraver liberale institusjoner.

Umoralsk moralisering

Kronikken avviser samtidig forestillingen om at Europa er et unikt problemtilfelle når det gjelder ytringsfrihet. Målt på flere indikatorer scorer land som Storbritannia, Frankrike og Tyskland bedre enn USA selv. Wolf stiller derfor spørsmål ved troverdigheten i amerikansk moralisering, særlig i lys av politisk press mot universiteter, medier og rettsstatlige normer i USA.

Wolf retter også skarp kritikk mot angrepene på EU. Europas integrasjon var ikke et teknokratisk overskuddsprosjekt, men et historisk svar på et kontinent herjet av nasjonalisme og krig. I en verden dominert av stormakter er fragmentering ikke et uttrykk for suverenitet, men for sårbarhet. Alternativet til samarbeid er ikke mer frihet, men større risiko for å bli marginalisert – eller dominert.

«Sivilisatorisk utslettelse»

Til slutt advarer Wolf mot ideen om «sivilisatorisk utslettelse», som han knytter til en høyreorientert identitetspolitikk sentrert rundt forestillinger om rase, religion og demografi. Denne frykten, hevder han, er ikke et forsvar for liberale verdier, men et brudd med dem. Ironisk nok er det derfor ikke Europa, men den amerikanske administrasjonen selv, som ifølge Wolf setter den liberale republikken i spill – idet den projiserer egne konflikter utover Atlanteren.