Tyskland stenger ned sine siste atomkraftverk

Fra og med lørdag er det slutt på tysk atomkraft. Da blir de siste tre gjenværende atomkraftverkene stengt ned, samtidig som andre land satser på ny atomkraft.

Europas største økonomi tar nå et nytt steg for å oppfylle sine grønne ambisjoner til tross for energikrisen etter Russlands invasjon av Ukraina. Ikke alle er enige i strategien om å avskaffe atomkraft.

Målet om en atomkraftfri strømforsyning ble satt allerede i 2002, men skjøt for alvor fast etter ulykken på det japanske atomkraftverket Fukushima etter tsunamien i 2011.

– Fukushima viser at selv i et høyteknologisk land som Japan kan ikke atomenergi kontrolleres på en sikker måte, uttalte daværende kansler Angela Merkel i 2011.

En person er bekreftet død av kreft som kan kobles til ulykken.

Beslutningen om å avvikle atomkraften var populær i et land der en sterk anti-atomkraftbevegelse i lang tid hadde vind i seilene. Men den russiske invasjonen av Ukraina satte en stopper for billig gass fra Russland og kastet Tyskland ut i en energikrise landet ikke har opplevd før.

De tre gjenværende atomkraftverkene Neckarwestheim nært Stuttgart, Isar 2 i Böhmen og Emsland i nord, skulle alle stenges ned 31. desember 2022. Men da var folkemeningen i ferd med å snu.

– Med høye energipriser og en stadig mer presserende klimakrise, har selvsagt kravet om forlengelse av levetiden kommet, sier ordfører i Neckarwestheim, Jochen Winkler, til nyhetsbyrået AFP.

Den tyske regjeringen gikk med på å forlenge levetiden til 15. april 2023. Ifølge ordfører Winkler ville nedstengningen vært mer omstridt dersom også denne vinteren hadde vært preget av kutt og energimangel.

– Men vinteren 2023 gikk uten for mange forsyningsmessige problemer takker være import av flytende naturgass, sier Jochen Winkler.

Til sammen 16 reaktorer er stengt siden 2003. De tre siste kraftverkene sto for 6 prosent av den tyske strømproduksjonen i fjor. Fornybare kilder som vind og solenergi har økt sin andel av den tyske kraftproduksjonen fra under 25 prosent for 10 år siden til 46 prosent i fjor.

Men selv med denne veksten i fornybar energi vil ikke være nok til at Tyskland når sine egne klimamål. Bildet blir enda mer komplisert av at tyskerne også vil stenge ned all kullkraft innen 2038, med de første nedstengningene fra 2030.

Forbruket av kull økte med 8 prosent i fjor for å kompensere for frafallet av russisk gass. Kullkraften står for 30 prosent av den totale kraftproduksjonen.

Statsminister Olaf Scholz har understreket at det må bygges 4–5 nye vindturbiner hver eneste dag i årene som kommer dersom klimamålene skal oppnås. Det er en stor utfordring ettersom det i fjor ble bygget 551 vindturbiner, eller 1,5 om dagen.

Det er ikke bare, bare å stenge av et atomkraftverk. I den tidligere østtyske byen Lubmin ble atomkraftverket kjent som Greifswald stengt under den tyske gjenforeningen i 1990. Det vil fortsatt ta flere tiår før dekommisjoneringen av anlegget er fullført.

– Disse atomkraftverkene ble bygd for å vare evig. Ingen hadde ansvar for en mulig dekommisjonering da anleggene ble bygd på 1960-tallet, sier Hartmut Schindel til AFP.

Han er ansvarlig for dekommisjoneringen av det gamle kraftverket, og sier at 1,8 millioner tonn materiale må gjennomgås før prosessen er gjennomført. De aller fleste bestanddelene i atomkraftverket vil bli sendt til gjenvinning, mens en liten andel skal forsegles og oppbevares.

Det bygges en egen hall for dekommisjoneringen av 21 generatorer og presskamre. Hallen skal stå ferdig i 2025 og arbeidet med det tidligere kjernekraftverket Greifswald forventes å vare et godt stykke ut på 2060-tallet. Da bikker vi 70 år siden atomkraftverket ble stengt.

Når Tyskland nå avslutter sin atomkraftæra er det 31 land igjen i verden som har atomkraftverk. Ifølge Det internasjonale atomenergibyrået IAEA utgjør atomkraft rundt 10 prosent av verdens elektrisitetsforsyning.

Flere andre land har kuttet i sine atomkraftprogram etter Fukushima-ulykken i 2011. Både Sveits og Italia bestemte seg for å avvikle sine atomreaktorer. Mest betydningsfullt er Kina som har slakket av på sitt store utbyggingsprogram. Kina har nå 57 atomkraftverk i drift.

Frankrike har 56 atomkraftverk i drift og bestemte seg opprinnelig for å redusere sitt atomkraftprogram. Men nå er det lansert planer for å bygge 14 nye reaktorer fra 2035. Storbritannia har ni kjernekraftverk i drift, og har bestemt seg for å bygge åtte nye innen 2050.

Den nyvunne interessen etter både sterkere klimakrav og krigen i Ukraina gjør at IAEA øker sine anslag over atomkraftutbygging. Atomenergibyrået tror nå at tallet på atomkraftverk i drift globalt vil doble seg innen 2050.

(NTB)