Rødt frykter at Norge skal bli «digitalt U-land» – foreslår store tek-innstramminger

– Vi må hindre at Norge blir et digitalt U-land ved å bygge opp vår egen infrastruktur og sikre vår egen suverenitet, sier Martinussen til NTB.

Partiet foreslår en rekke innstramminger overfor teknologigigantene og datasenternæringen.

– Hvis vi ikke gjør noe, så kommer selskaper og milliardærer til å tjene på nordmenns data og på datasentre. Det er enorm samfunnsmakt som vi ikke kan akseptere i hendene til noen få, sier Martinussen.

Hun frykter at norske myndigheter er for naive overfor det partiet omtaler som «tek-oligarkene» – eksempelvis Meta-sjef Mark Zuckerberg, Sergey Brin og Larry Page i Google-eier Alphabet og Palantir-topp Peter Thiel og overfor amerikanske lover som kan pålegge amerikanske selskaper å utlevere data de har kontroll over, uavhengig av hvor dataene er lagret.

– Hvis selskaper skal samle inn og tjene penger på dataene til norske innbyggere, så må de kunne svare på hva de samler inn og hvordan de samler det inn, sier Martinussen videre.

Peker på flere tiltak

Rødt foreslår blant annet å etablere en nasjonal skytjeneste, slik at offentlige tjenester ikke skal knele om en utenlandsk leverandør skulle stenge ned.

– Det vi vet, er at det offentlige bruker helt sinnssykt mye penger på digitale tjenester som skytjenester og KI i dag. Det er bare å se på Helseplattformen, så ser man hvordan milliardene har rent ut til amerikanske selskaper som ikke kjenner det norske helsevesenet godt nok til å lage systemer som fungerer, sier Martinussen.

– Det er egentlig en sløsing av skattebetalernes penger å ikke bygge ting i Norge, for norske formål, som vi har kontroll over i Norge. Vi har mange gode fagmiljøer på dette i Norge, legger hun til.

Partiet vil også at selskapene som samler brukerdata, skal søke om tillatelse, og at offentlig sektor skal styre unna det omstridte overvåkingsselskapet Palantir og bli uavhengig av løsninger fra Google og Apple.

Palantir kritiseres blant annet fordi selskapets teknologi åpner for masseovervåking, og for å ha bidratt til Israels krigføring på Gazastripen. Tolletaten har i dag en femårsavtale med selskapet.

Rødt fremmet et forslag sammen med SV i sommer om å holde selskapet ute av offentlig sektor, og fikk støtte fra MDG og Venstre. Skal det bli vedtatt, må flere partier snu – blant dem minst ett av Ap, Høyre eller Frp.

Vil ha grep før budsjettforhandlingene

Rødt er blant partiene som skal forhandle budsjett med Ap. Også SV skal være med på forhandlingene og vil i likhet med Rødt ha en ny «panikklov» for datasentre – altså at det blir stans i nye etableringer fram til reguleringer er på plass.

– Hvordan ser du på mulighetene for å få med de andre partiene på dette?

– Heldigvis virker det som at stadig flere partier ser at ting går over stokk og stein, og at vi trenger en plan for å ta kontroll over både datasentre og norsk data, sier Martinussen.

Hun mener likevel det «mangler både handlekraft og stort nok hastverk», og peker på at Danmark har gått bort fra «først til mølla»-prinsippet og besluttet å prioritere datasenterprosjekter ut fra samfunnsnytte.

Positive signaler

Martinussen sier imidlertid at hun ser tegn til bevegelse i de andre partiene, særlig Arbeiderpartiet. Digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen (Ap) har sagt at regjeringen er åpen for innstramminger, etter at Teknologirådet i en rapport pekte på at 90 prosent av datasenterkapasiteten i Norge er på hendene til utenlandske eiere.

Gode signaler, mener Martinussen.

– For her står det mange datasentre i kø som vil gjøre beslag på krafta i Norge. Og det er ingen trygghet rundt hvordan de faktisk samler inn data om nordmenn – eller hva de brukes til, sier hun.

– Det er egentlig ingen grunn til å vente til november-desember med å se på dette, sier hun videre.

Ti tiltak

Dette er de ti tiltakene partiet foreslår:

* Ny panikklov for datasentre

* Forby farlige selskaper i forvaltningen

* Reguler sosiale mediers algoritmer

* Prioriter krafta

* Bygg en statlig sky

* Konsesjon for innsamling og salg av data

* Sikre enkelt bytte av systemer

* Samordne offentlige IT-innkjøp

* Selvstendig kontroll over offentlige apper

* Gjenopprett Statskonsult

(©NTB)