-
Zelenskyj vil ha trepartsmøte
-
Støre varsler nytt Ukraina-møte i november
-
Internasjonal sikkerhetsalarm – flere nettsteder nede
-
Spotify har slettet 75 millioner KI-genererte låter
-
Forbrukerrådet: Én av ti boligannonser oppgir for mange soverom
-
Witkoff til Putin: Det er grunnlag for en våpenhvile
-
Russisk diesel snart på vei til USA
-
EU skal etterforske Booking.com
-
Støre møter Witkoff etter Putin-samtaler
-
DNB-resultatet faller til 12,5 milliarder
-
Storebrand varsler større tilbakekjøp
-
Musk skal ha strupet Starlink i Ukraina
-
Gassprisen løftet strømregningen i september
-
Musk bekrefter fusjonssamtaler – SpaceX og Tesla stiger
-
Rwanda kan få EUs første remigrasjonssenter
Nyheter
Rapport: Store ressurser igjen på norsk sokkel
Obs! Denne saken er over 12 måneder gammel.
Tre firedeler av alle olje- og gassfunn som er gjort de siste 20 årene, er ennå ikke satt i produksjon, ifølge en rapport fra Sokkeldirektoratet.
Sokkeldirektoratet, som i år skiftet navn fra Oljedirektoratet, har analysert tall og virksomhet i perioden 2004 til 2023.
Netto kontantstrøm fra letevirksomheten i de 20 årene beregnes til 2000 milliarder kroner i dagens verdi. Verdien av funnene som er gjort, er over tre ganger høyere enn kostnadene brukt på letingen.
Alle leteinvesteringer fra denne perioden er allerede nedbetalt av funnene som er satt i produksjon.
– Om lag 50 av 190 funn er bygd ut og i produksjon. Det innebærer at det fortsatt gjenstår å produsere om lag tre firedeler av ressursene som er funnet i disse årene. Investeringene vil fortsette å gi avkastning etter hvert som flere funn kommer i produksjon, skriver direktoratet.
De siste fem årene er verdien av funnene som er gjort, over dobbelt så stor som letekostnadene. Årsaken til lønnsomheten er at funn som for eksempel Troll-området i Nordsjøen kan kobles på eksisterende infrastruktur.
Og det er fremdeles store olje- og gassressurser igjen på norsk sokkel, ifølge rapporten.
– Det kan gi grunnlag for produksjon, eksport og verdiskaping for samfunnet i lang tid. En slik utvikling krever at det fortsatt letes og investeres mer i felt, funn og infrastruktur. Manglende investeringer kan føre til rask nedbygging av petroleumsvirksomheten, heter det.
Sokkeldirektoratet skisserer tre ulike scenarioer for olje- og gassletingen fram mot 2050.
– Alle de tre mulighetsbildene viser nedgang i produksjonen, men hvor fort det skjer avhenger blant annet av tempo i leteaktivitet og teknologiutvikling. Produksjonsnedgangen i de tre mulighetsbildene er i tråd med en vellykket oppfølging av Parisavtalen, skriver direktoratet.
I det ene scenarioet, som de kaller mulighetsbilde basis», gjøres det nye funn på norsk sokkel, som settes i produksjon. Det fortsettes å investeres, men ressurstilveksten blir imidlertid ikke stor mot til å motvirke at produksjonen avtar gradvis i takt med fra de store feltene.
I mulighetsbilde høy» fører høy leteaktivitet, mange raske funn, rask teknologiutvikling og investeringsvilje til en bremset produksjonsnedgang – og dermed nedgang i statens inntekter fram mot 2050.
– I mulighetsbilde lav vil lav leteaktivitet og manglende investeringsvilje føre til en rask nedbygging av petroleumsvirksomheten og føre til et betydelig fall i inntekter til staten.
(NTB)
Nylige artikler
Zelenskyj vil ha møte mellom USA, Russland og Ukraina i starten av november
Støre etter Witkoff-samtale: Enighet om møte mellom Russland, Ukraina og USA
Internasjonal sikkerhetsalarm – flere norske nettsteder var stengt
Spotify har slettet 75 millioner KI-genererte låter
Forbrukerrådet: Én av ti boligannonser oppgir for mange soverom
Witkoff til Putin: Det er grunnlag for en våpenhvile
Russisk diesel snart på vei til USA
Mest leste artikler
Ukens aksje: Flere triggere kan utløse et kursløft
Kilder: Desert Controls Saudi-partner vant storkontrakt
Kurskollaps og mistanke om tilbakeholdt informasjon
Fullinvestert i AI-aksjer: Dette er Birks portefølje
3030 DVD kan bli neste børsskallrakett – men utvanningsfaren er stor
Equinor under press etter varsler om hørselsskader i helikoptre
Techstep sikrer statlig avtale på 800 millioner kroner