Næringsministeren: 16 prosent toll på norske varer – og det kan komme mer

USA innfører samlet toll på 16 prosent på norske varer, ifølge næringsministeren. Men situasjonen er kaotisk. Fasiten kan ende opp enda høyere.

– Det er en felles oppfattelse av at vi ikke har helt oversikt. Men at dette kommer til å få konsekvenser for norsk næringsliv og norske bedrifter, er det ingen tvil om, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) til NTB.

Hun kom med oppdaterte anslag for den amerikanske importtollen på et møte med norsk næringsliv torsdag.

Bakteppet er tilsynelatende uoversiktlig og kaotisk og preget av stor usikkerhet om hva som blir det endelige resultatet av president Donald Trumps økte tollsatser.

– Nå som vi har fått de nyeste tallene, betyr det at Norge får 16 prosent toll, sier statsråden.

Hun poengterer imidlertid at det vi trodde i går kveld, er ikke 100 prosent det samme som vi vet nå på morgenen.»

– Det kommer en lang liste med unntak, som jo også kan endre seg. Det er også varslet det kan komme sektorvise tillegg i tiden som kommer, sier hun.

Alle land får en minstesats på 10 prosent som innføres 5. april. Land med handelsoverskudd med USA får også en gjensidighetstoll. Dette utgjør 6 prosent for Norge.

Samlet sett blir det 16 prosent toll mot norske varer fra 9. april.

Statsråden har hatt tre møter med representanter for norsk næringsliv, organisasjoner og representanter for arbeidslivets organisasjoner. De foreløpig siste møtene fant sted torsdag morgen – bare timer etter at Trump kunngjorde økte tollsatser på nær sagt all import til USA.

Flere økonomer har poengtert at det ikke var uventet at Trump ville innføre høyere tollsatser, men at det han leverte, var verre enn fryktet.

– Situasjonen er aller mest krevende for de bedriftene og arbeidsplassene som er avhengig av denne eksporten og tilgangen til det amerikanske markedet, sier Myrseth.

Selv om konsekvensene for deler av eksportnæringen kan bli dramatiske, er de direkte følgene for norsk økonomi begrenset i første omgang. USA tar imot rundt 8 prosent av den samlede norske eksporten.

Men Trumps toll- og handelspolitikk har og kan få en rekke indirekte virkninger og ringvirkninger som samlet kan ramme hardt.

– Veldig mye av det vi produserer av varer og tjener, er en del av verdikjeder som også europeisk industri er en del av. Mye av det vi produserer, sender vi via EU, får et EU-stempel før det sendes videre. Ergo treffes vi også av det, poengterer statsråden.

– Det som er viktig for oss, er å sørge for at det ikke kommer handelsavtaler mellom ulike deler av verden, for eksempel mellom EU og USA, som rammer oss på en negativ måte. Så akkurat nå er det Europa som er det aller viktigste for oss, poengterer hun.

Fra norske bedrifter og organisasjoner er beskjeden til statsråden nær unison og klar: norske myndigheter må for all del ikke bidra til å eskalere en internasjonal handelskonflikt.

Derimot må regjeringen gå i forhandlinger med USA og ha tett dialog med EU og Europa for å unngå at Norge også rammes av sikringstiltak og gjengjeldelsestoll.

– Vi er bekymret. Vi frakter så å si halvparten av verdens biler på sjøen. Når vi vet hvor store USA er for verdens handel, og at de nå innbyr til en handelskrig … det vil alle tape på, sier administrerende direktør Knut Arild Hareide i Norges Rederiforbund til NTB.

– Jeg forstår at både Norge og EU må svare, men vi må også være villige til å forhandle. Man kan si én ting om Trump, men han liker forhandlinger. Og han innbyr ofte til forhandlinger, og den muligheten må vi gripe.