Krigen rammer verdensøkonomien

Konsekvensene av Ukraina-krigen sprer seg som sjokkbølger gjennom verdensøkonomien, advarer Det internasjonale pengefondet (IMF).

I en ny rapport skriver IMF at konflikten svekker den økonomiske veksten i verden. Inflasjonen, som i utgangspunktet var høy i mange land, ligger an til å bli enda høyere.

– Økningene i prisene på mat og drivstoff vil ramme lavinntekts-husholdninger i hele verden, skriver pengefondet.

Den økonomiske veksten i verden ventes å bli på 3,6 prosent i 2022. Dette er 0,8 prosentpoeng lavere enn det IMF anslo i en tilsvarende rapport i januar.

Også Verdensbanken har nedjustert sin prognose for den globale veksten i år. Bankens toppsjef David Malpass sa mandag at deres nye anslag er 3,2 prosent.

Korn, gass og metaller

Russlands invasjon har ikke bare lagt ukrainske byer, men også Ukrainas økonomi, i ruiner. IMF tror landets bruttonasjonalprodukt (BNP) vil falle med 35 prosent i år.

Samtidig er Russland rammet av Vestens sanksjoner. Konsekvensen kan bli en økonomisk nedgang på 8,5 prosent.

Begge landene er viktige råvareprodusenter, påpeker IMF. Krigen rammer landenes eksport og presser opp prisene på korn, gass, olje og metaller på verdensmarkedet.

– De økonomiske effektene av krigen sprer seg langt og vidt, som seismiske bølger fra episenteret i et jordskjelv, skriver pengefondet i rapporten World Economic Outlook.

Den er offentliggjort i forbindelse med vårmøtene til IMF og Verdensbanken i USAs hovedstad Washington.

Høyere prisvekst

Vladimir Putin sendte sine styrker inn i Ukraina idet verdensøkonomien var i ferd med å komme seg igjen etter pandemien.

En av ettervirkningene av pandemien var svekkede forsyningslinjer, mangler på visse typer varer og dermed høyere prisvekst. Nå forsterkes denne effekten av redusert eksport fra Ukraina og Russland.

Inflasjonen ventes å holde seg høy over en lengre periode enn tidligere antatt. IMF spår en inflasjon på 5,7 prosent i rike land i 2022. I utviklingslandene kan prisveksten i snitt bli på 8,7 prosent.

Begge anslagene er høyere enn de tilsvarende tallene i IMFs rapport i januar.

Et mulig scenario på lengre sikt er at verdensøkonomien splittes i flere geopolitiske blokker med ulike betalingssystemer, reservevalutaer og teknologiske standarder. Prisen for en slik fundamental endring vil være høy, ifølge IMF.

Vanskelig avveining

Høyere inflasjon kan forsterke dilemmaer som verdens sentralbanker står overfor. Skal de satse på kraftige rentehopp for å dempe inflasjonen, eller et lavere rentenivå av hensyn til vekst og sysselsetting?

Pengefondet peker også på at verden står overfor andre og mer langsiktige utfordringer. Klimautslippene må kuttes for å redusere risikoen for katastrofale klimahendelser. Og arbeidere må omskoleres for å forberede seg på et mer digitalt arbeidsliv.

Råvareprodusenter kan potensielt få fordeler av høye energi- og matpriser, skriver IMF. Men også prognosene for Norges økonomiske vekst er noe lavere enn et tilsvarende anslag i fjor høst.

Den gang anslo IMF en vekst på 4,1 prosent i år, mens prognosen nå er 4,0 prosent.