Krav om 4,2 milliarder kroner i jordbruksoppgjøret: – Krevende å drive gård i dag

I fjor krevde bøndene 2 milliarder kroner, men endte opp med en avtale på 1,1 milliarder.

Årets krav på 4,2 milliarder kroner skal dekke kostnadsvekst samt gi bøndene et nødvendig inntektsløft, ifølge Bondelaget.

Tetting av inntektsgapet mellom bønder og andre arbeidstakere, beredskap og styrket matforsyning og satsing på distriktene og de unge er blant overskriftene i årets krav.

Forskjell på over 63.000 kroner

– Fjorårets oppgjør la til grunn at det ikke skulle være noe inntektsgap i år, men det er store avvik på både inntekts- og kostnadssiden for 2026, sier Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag, til NTB.

Ifølge Bondelaget er inntektsgapet mellom bønder og andre arbeidstakere nå på over 63.000 kroner – og samlet sett kom bøndene betydelig under anslaget i fjor, sier Gimming.

Han sier at trass i en positiv utvikling er usikkerheten for bøndene fortsatt stor. Gimming viser til at kostnadene i matproduksjon har økt kraftig og er uforutsigbare.

Stor usikkerhet

Statens forhandlingsleder Nils Øyvind Bergset sier at bakteppet for årets forhandlinger er alvorlig. Situasjonen i Midtøsten har ført til et krevende kostnadsbilde med økte energi- og gjødselpriser og stor uforutsigbarhet.

– Effekten av dette påvirker også kostnadsutviklingen i jordbruket og norsk matproduksjon. Kravet innebærer en økning i støtten over statsbudsjettet på 3,78 milliarder kroner, påpeker han.

Bergset sier videre at prioritering av jordbruket må ses opp mot det økonomiske handlingsrommet i statsbudsjettet. Men at med den internasjonale situasjonen er regjeringen opptatt av å bruke forhandlingsinstituttet til å trygge norsk matproduksjon.

Bondeorganisasjonene presenterte kravet sitt til staten på en pressekonferanse onsdag. 8. mai, fredag neste uke, presenterer staten sitt tilbud til bøndene. Forhandlingene skal være avsluttet innen 16. mai.

– Det påligger både staten og jordbruket et stort ansvar å sette seg ned og diskutere rammevilkårene for norsk jordbruk i fellesskap, sier han.

Snakker til tiden

I årets krav prioriteres bøndene som tjener minst, ifølge lederen for Bondelaget. Da er det særlig snakk om bønder innen sau og storfe og mindre bruk i distriktene.

– Vi ser også at mange områder i Distrikts-Norge har en svak eller dårlig utvikling og ønsker å satse på disse områdene for å legge til rette for gode inntektsmuligheter, sier Gimming og trekker fram Nord-Norge som et slikt område.

Ifølge bøndene snakker kravet til den urolige tiden vi lever i – med økt bevissthet og fokus på beredskap.

– Særlig når det gjelder korn – som er en av de viktigste faktorene for beredskap – trenger vi en mye mer langsiktig tilnærming til hvordan vi bygger opp lagre og tørkesystemer, sier Tor Jacob Solberg, leder Norsk Bonde- og Småbrukarlag, til NTB og legger til:

– Jeg vil også trekke fram de grovfôrbaserte produksjonene, som sau og storfekjøtt. De er viktige for å utnytte ressursene vi har mye av i Norge, nemlig gressarealet, og de er en sentral del av både matsikkerheten og beredskapen vår.

Satsing på unge

I tillegg er bøndene opptatt av videre rekruttering til landbruket. Lav inntekt og høy risiko kan føre til at færre våger å satse som bonde framover, mener Bondelaget.

Derfor foreslår jordbruket en egen satsing på unge bønder.

– Enhver næring trenger rekruttering, og de unge er fremtiden. Men det er krevende å drive og overta en gård i dag. Det er store investeringer og betydelig usikkerhet, og det skjer gjerne i en livsfase der man stifter familie og får barn, sier Gimming.

Ifølge bondeorganisasjonene innebærer en satsing på unge blant annet velferdsordninger, og at investeringer på gården kan dekkes, for eksempel hvis man må ruste opp fjøs eller andre anlegg for å kunne opprettholde og utvikle produksjonen.

Støtte fra Sp, KrF, SV og MDG

Geir Pollestad i Senterpartiet mener regjeringen må ta matberedskapen på alvor og krever at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper tettes innen 2027.

– Et godt jordbruksoppgjør i en tid med stigende kostnader vil også kunne bidra til å holde matprisene nede, sier han.

KrFs Harry Valderhaug kaller kravet både rimelig og nødvendig.

– Inntektsgapet er helt ute av kontroll. Det må tettes for dem som tjener minst og for bønder i de mest sårbare distriktene, sier han.

MDGs Une Bastholm roser at kravet styrker små bruk og løfter fram direktesalg i nærmiljøet. Hun peker på at de siste ukenes prissjokk på diesel og gjødsel viser hvor sårbar matproduksjonen er, og mener løsningen er å gjøre Norge mindre avhengig.

– Mer økologisk og mer grønt er ikke idealisme, det er beredskap, sier Bastholm.

SVs Ingrid Fiskaa sier kravet er fornuftig.

– Noreg har ikke en eneste bonde å miste hvis målet om økt selvforsyning skal være innen rekkevidde. SV forventer at statens tilbud faktisk svarer på den alvorlige situasjonen vi står i, med altfor lav matproduksjon på norske ressurser.

Høyere krav

Året krav er noe høyt sammenlignet med kravene de siste par årene.

* I 2025 var kravet 2 milliarder kroner

* I 2024 var kravet 3,9 milliarder kroner

* I 2023 var kravet 6,9 milliarder kroner

* I 2022 var kravet på rekordhøye 11,5 milliarder kroner

* I 2021 var kravet på 2,1 milliarder kroner