Kongressen stemmer for å avslutte nedstengningen

Den republikansk-ledede Kongressen har brukt uker på å forhandle frem et kompromiss, etter den lengste nedstengningen i amerikansk historie. Forslaget omfatter fullårig finansiering for landbruksdepartementet, militær infrastruktur og den lovgivende forsamlingen, samtidig som det reverserer permitteringene og garanterer etterbetaling til alle berørte. Det melder The Wall Street Journal

Husets speaker Mike Johnson (R–La.) har uttrykt sterk tro på at forslaget vil passere, og har kalt det en nødvendig slutt på et nasjonalt mareritt». Den konservative Freedom Caucus har gitt sin støtte, og omtaler forslaget som en seier for republikanske prioriteringer. Demokratene har derimot stått samlet i motstand, med krav om at helsetilskuddene under Affordable Care Act må forlenges før nye budsjettavtaler inngås. Minoritetsleder Hakeem Jeffries (D–N.Y.) gjorde det klart på trappen foran Capitol at kampen for rimelig helseforsikring ikke er over».

Spenningen i Huset økte sent onsdag etter at det ble kjent at lovforslaget inneholder en kontroversiell bestemmelse som gir senatorer mulighet til å kreve opptil 500 000 dollar i erstatning dersom føderale etterforskere har innhentet telefonlogger uten varsel. Både demokrater og republikanere reagerte, men flere sa de ville la avstemningen gå sin gang for å få slutt på nedstengningen, og heller forsøke å fjerne bestemmelsen senere.

Økonomiske konsekvenser av den lengste nedstengningen

Nedstengningen, som startet 1. oktober, har sendt sjokkbølger gjennom offentlig sektor og økonomien. Hundretusener av ansatte har vært permittert eller jobbet uten lønn, flytrafikken har vært preget av forsinkelser, og flere sentrale statistikker har uteblitt. Myndighetenes egne beregninger anslår at BNP-veksten i fjerde kvartal reduseres med rundt 1,5 prosentpoeng, og at om lag 11 milliarder dollar av verdiskapningen går tapt for godt.

Ifølge Gregory Daco, sjeføkonom i EY, var nedstengningen et stadig voksende irritasjonsmoment for økonomien» som kunne blitt langt mer alvorlig om den hadde vart ytterligere noen uker. Selv om lønnsutbetalinger nå vil bli etterbetalt, vil ikke alle tap kunne hentes inn – særlig ikke for private leverandører og småbedrifter som lever av statlige kontrakter.

Datamørke og svekket tillit

Et annet etterspill er tapet av økonomiske nøkkeltall. Både inflasjons- og arbeidsmarkedsrapporten for oktober vil trolig ikke bli publisert, ifølge Det hvite hus. Det rapporterer The Wall Street Journal. Mangelen på ferske tall gjør at Federal Reserve må ta beslutninger med begrenset innsikt i økonomiens faktiske tilstand.

Pressesekretær Karoline Leavitt har kalt det en situasjon der sentralbanken flyr i blinde». Byrået for arbeidsstatistikk (BLS) vil trolig klare å publisere tall for september, men ikke for oktober, der store deler av datainnsamlingen ble avbrutt. For et arbeidsmarked som allerede viser tegn til svakhet, vil det skape betydelig usikkerhet både på Wall Street og i Washington.

Splittelse i Federal Reserve

Etter to rentekutt i høst er sentralbanken dypt splittet mellom hauker som frykter at inflasjonen biter seg fast, og duer som advarer om et brått fall i sysselsetting. Debatten tilspisset seg ytterligere da sentralbanksjef Jerome Powell i oktober sa at et nytt rentekutt i desember langt fra er gitt».

Inflasjonen ligger fortsatt nær 3 prosent, mens arbeidsmarkedet viser tegn til mild stagflasjon – svak etterspørsel kombinert med vedvarende prispress. Flere Fed-topper mener effekten av Trumps nye tollsatser og strammere innvandringspolitikk forsterker ubalansen mellom arbeidskraft og priser.

Wall Street til bords med Trump

Mens representantene samles i underhuset, inviterer president Trump Wall Streets mektigste menn til middag i Det hvite hus. Blant gjestene finner man JPMorgan-sjef Jamie Dimon, BlackRock-leder Larry Fink, Goldman Sachs’ David Solomon og investoren Bill Ackman.

Møtet skjer på et tidspunkt der administrasjonen får kritikk for stigende levekostnader og usikker styring av økonomien. Ifølge kilder skal samtalene dreie seg om kapitalmarkedenes stabilitet, bankregulering og presidentens planer for privatisering av boliglånsgigantene Fannie Mae og Freddie Mac.