Kamp mot klokka for å unngå storstreik i offentlig sektor

Tre meklinger foregår parallelt, alle med de fire hovedsammenslutningene LO, YS, Unio og Akademikerne ved bordet – med KS, med Oslo kommune og med staten ved Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Fristen er midnatt natt til fredag. Kommer man ikke i mål, bryter det ut storstreik allerede fredag.

Våren har vært preget av to svært synlige streiker i norsk arbeidsliv: I hotell- og restaurantbransjen og i renholdsbransjen. I førstnevnte avsluttet Fellesforbundet streiken natt til torsdag, mens Parat holder det gående – og renholderne streiker fortsatt. Men en streik i stat og kommune vil kunne ramme det norske dagliglivet langt hardere.

Blant de kommunalt ansatte som tas ut i streik, finner man tusenvis av barnehageansatte, lærere, helsearbeidere, bibliotekarer, kulturarbeidere og saksbehandlere.

Skole rammes hardt

LO er klart størst og tar ut 6573 ansatte, men velger i første omgang å ta ut kulturarbeidere og administrasjonsansatte. Disse er primært organisert i Fagforbundet. Også YS tar i første omgang ut administrativt ansatte.

Unio, som er langt mindre, retter uttaket sitt mot kun fem kommuner: Asker, Bamble, Sandnes, Tromsø og Trondheim. Der tas totalt 2495 ansatte ut, deriblant hele 48 av de rundt 100 ansatte ved Sandved skole i Sandnes sentrum.

Skolen blir dermed en av de hardest rammede.

– Vi jobber nå både i kommunen og ute på de aktuelle skolene med å få oversikt over hvilke konsekvenser dette kan få. Skolene ser blant annet på hvordan skolehverdagen vil bli påvirket og hvilke tilbud det vil være mulig å gi elevene innenfor de rammene vi må forholde oss til, sier skolesjef Hege Egaas Røen i Sandnes til Sandnesposten.

Oslo kommune er et eget tariffområde. Her kan over 2000 ansatte tas ut dersom partene ikke blir enige. Hele 1965 av dem er fra LO, mens YS tar ut 69 og Unio 40.

Blant virksomhetene som rammes, er barnehager, skoler, Nav, kommunale bad og gjenvinningsstasjoner, skriver Fagbladet.

Ulike prioriteringer

Prioriteringene spriker noe mellom organisasjonene. Alle ønsker naturligvis høyere lønn – gjerne med økt kjøpekraft.

Men der LO tradisjonelt vektlegger lavlønnstillegg, jobber Unio primært for å tette lønnsgapet mellom kommunal og privat sektor for ansatte med høyere utdanning. Også YS prioriterer denne gruppen.

I staten er situasjonen enda mer kompleks. I tillegg til å forhandle fram enighet mellom Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og alle fire arbeidstakerorganisasjoner, må riksmekleren også ta stilling til et spørsmål det har vært strid om i ti år.

Siden 2016 har det nemlig eksistert to separate tariffavtaler i staten – én med Unio og Akademikerne, og én med LO og YS. Sistnevnte ønsker å gå tilbake til én felles avtale, noe staten også har gitt uttrykk for interesse for.

I forrige hovedoppgjør i 2024 brøt Unio og Akademikerne meklingen, blant annet for å redde sin avtale – noe som førte til den første statsstreiken siden 2012.

Færre tas ut i staten

I staten er det vesentlig færre som kan gå ut i streik fredag. LO tar ut 1186, Akademikerne drøyt 900, YS 344 og Unio kun 93. Det vil ramme nesten alle departementene, flere universiteter og en rekke statlige direktorater og etater – blant annet tas hele 154 av Brønnøysundregistrenes 480 ansatte ut i streik.

Flere av hovedorganisasjonene har imidlertid meldt plassfratredelse for ytterligere medlemmer. I Unios tilfelle vil drøyt 600 ekstra gå ut i streik allerede mandag.

Blant dem er store deler av Utrykningspolitiet, noe som kan føre til vesentlig færre fartskontroller på norske veier. LO har ikke meldt noen dato for opptrapping, men kan ta ut over 3000 flere arbeidstakere i staten på fire dagers varsel.

Torsdag kveld – og kanskje helt til fredag morgen – kan dermed bli en svært spent affære. Det gjelder ikke bare for offentlig sektors arbeidstakere og arbeidsgivere, men også for alle som er avhengige av offentlige tjenester i hverdagen.

Og det gjelder de aller fleste.

(©NTB)