Inflasjonstall skaper debatt blant økonomer

Amerikansk inflasjon traff forventningene i desember, men bak fasaden advarer økonomer mot forvrengte data og økende politisk press på Federal Reserve. 

Konsumprisindeksen (CPI) i USA steg 0,3 prosent fra november til desember og endte på 2,7 prosent på årsbasis, ifølge tall fra Bureau of Labor Statistics publisert tirsdag. Resultatet var nøyaktig i tråd med konsensusforventningene blant økonomer, både målt av Bloomberg og Dow Jones.

Kjerneinflasjonen, justert for mat og energi, økte 0,2 prosent på månedsbasis og 2,6 prosent på årsbasis – også dette som ventet på årsbasis. Månedsveksten var et tikk lavere enn konensus på 0,3 prosent. Tallene bekrefter at inflasjonen har stabilisert seg, men ikke falt videre.

Bolig og mat holder trykket oppe

Den største bidragsyteren til prisveksten var igjen boligkostnader. Bokostnads-indeksen steg 0,4 prosent i desember og er opp 3,2 prosent det siste året. Matprisene økte hele 0,7 prosent på månedsbasis, både for dagligvarer og restaurantbesøk, og er nå opp 3,1 prosent på årsbasis.

Energiprisene steg moderat i desember, men bildet er splittet: bensinprisene faller, mens strøm- og gasskostnader har steget kraftig det siste året. Samlet gir dette en inflasjonsprofil som i stor grad er innenlandsdrevet og tjenestetung – nettopp den typen inflasjon som historisk er vanskeligst å bekjempe.

Tallene traff – men datagrunnlaget kritiseres

CPI-tallene møter økende skepsis blant økonomer. Kritikken knytter seg til fjorårets rekordlange føderale shutdown, som førte til midlertidig stans i deler av datainnsamlingen. November-tallene – som viste et uventet kraftig inflasjonsfall – ble i etterkant omtalt som metodisk svake. Det kan også ha fått ringvirkninger for desember-tallene. Flere økonomer advarer derfor mot å tolke stabiliseringen i inflasjonen som et sikkert signal om varig prisnedgang.

Sanntidsestimatet til Truflation har derimot falt bratt, fra 2,7 prosent for en måned siden til 1,74 prosent på årsbasis i dag. 

Fed under politisk press

CPI-rapporten kommer samtidig som Federal Reserve befinner seg i en uvanlig politisk storm. Denne uken ble det kjent at Department of Justice har innledet en strafferettslig etterforskning av sentralbanksjef Jerome Powell, knyttet til en omstridt renovering av sentralbankens hovedkvarter til rundt 2,5 milliarder dollar.

Powell har selv uttalt at etterforskningen oppleves som et forsøk på å presse sentralbanken til raskere rentekutt, i tråd med kravene fra president Donald Trump. Saken har utløst økende bekymring i markedene for Fed-uavhengigheten.

JPMorgan ser nå ingen rentekutt i år og venter at Feds neste trekk blir en renteøkning på 25 basispunkter i 2027. Også Goldman Sachs og Barclays har utsatt sine forventninger om rentekutt, og ser nå først kutt rundt midten av 2026.

Markedets dom: Fortsatt risikoappetitt

Til tross for inflasjonstall helt på linje med forventningene, reagerte rentemarkedet markant. Tiårsrenten sank umiddelbart fra 4,1990 prosent til 4,16, før den henter seg inn til 4,1790 prosent. 

Aksjemarkedet reagerte optimistisk. Amerikanske aksjefutures pekte svakt opp tirsdag etter at kjerneinflasjonen kom lavere inn enn ventet. Futures på S&P 500 steg 0,2 prosent, Nasdaq 100 var opp 0,3 prosent, mens Dow Jones-futures økte med 62 poeng.