IBM stuper etter resultatvarsel: Kunder flytter penger fra programvare til AI-infrastruktur

IBM-aksjen faller rundt 27 prosent i den første handelstimen i New York. Aksjen omsettes i 17-tiden under 215 dollar, mot mandagens sluttkurs på 288,50 dollar. Det er ifølge Bloomberg det største intradagfallet for aksjen siden minimum 3. januar 1968. 

Utløseren var et resultatvarsel fra IBM, som nå venter en omsetning på 17,2 milliarder dollar i andre kvartal. Det er under analytikerforventningene på rundt 17,86 milliarder dollar. Selskapet venter også justert resultat per aksje på 2,93 dollar, mot ventet rundt 3,02 dollar, ifølge Reuters.

Har feilet

IBM-sjef Arvind Krishna skriver i et brev til investorene at selskapet hadde ventet noe press fra forsyningskjeden, men ikke omfanget av kundenes omprioritering. I de siste ukene av juni flyttet kundene kapitalbruken mot servere, lagring og minne for å sikre seg knapp infrastruktur før ventede prisøkninger. Krishna sier også at flere store avtaler ikke ble sluttført på tidsplan, og oppsummerer kvartalet med at IBM «faltered».

Svakheten rammet særlig IBMs infrastrukturvirksomhet. Selskapet hadde ventet en lav ensifret nedgang, men inntektene i segmentet ligger nå an til å falle 7 prosent. Wall Street Journal peker på svakere etterspørsel etter z17, IBMs nye stormaskinplattform rettet mot AI-alderen, som en sentral del av skuffelsen.

Kursreaksjonen viser en ny og ubehagelig side av AI-boomen for etablerte teknologiselskaper: Kundene bruker ikke nødvendigvis mindre på teknologi, men pengene flyttes raskt mot datakraft, minne og datasenterutstyr. Det kan presse budsjettene til programvare, konsulenttjenester og tradisjonelle enterprise-systemer. Programvareaksjer blir bredere rammet, med fall i blant annet Microsoft, ServiceNow, Salesforce og Intuit.

Angripes av Anthropic

IBM-aksjen var allerede tidligere i år under press etter at Anthropic viste hvordan Claude Code kunne brukes til å modernisere COBOL-systemer — et gammelt programmeringsspråk som fortsatt er utbredt på IBM-stormaskiner. Bekymringen i markedet er at AI-verktøy kan gjøre deler av den tradisjonelt tunge, dyre og konsulentdrevne moderniseringen av gamle systemer raskere og billigere, og dermed presse en viktig del av IBMs verdiforslag.

Krishna peker også på en annen AI-relatert belastning: Kundene var «distracted» av raskt utviklende, bransjeomfattende cybersikkerhetsbekymringer i kvartalet. Den formuleringen må ses i sammenheng med Anthropic-modellen Claude Mythos, som ifølge Anthropic er i stand til å finne og utnytte programvaresårbarheter på et nivå som kan overgå de fleste menneskelige eksperter. Anthropic lanserte i april Project Glasswing, der selskaper som AWS, Apple, Cisco, CrowdStrike, Google, JPMorganChase, Microsoft, Nvidia og Palo Alto Networks skulle bruke Mythos til defensivt sikkerhetsarbeid.

Mythos har allerede skapt uro i finanssektoren. Reuters meldte i mai at amerikanske banker hastet med å tette sikkerhetshull som Mythos hadde avdekket, og at verktøyet la press på banker med aldrende teknologi.

Trues fra to kanter

Samlet gir dette IBM et todelt AI-problem: På kort sikt flytter kunder budsjetter mot knapp AI-kapasitet, noe som særlig rammet Z-stormaskiner og tilhørende programvare. På lengre sikt skaper Claude Code og Mythos uro for om AI kan gjøre modernisering og sikring av gamle IT-systemer raskere, billigere og mindre avhengig av IBMs tradisjonelle tjenester.

IBM forsøker å svare offensivt. I investorbrevet trekker Krishna frem at Red Hat-veksten tiltok til 11 prosent, at oppkjøpene HashiCorp og Confluent utviklet seg godt, og at IBM etter Mythos-lanseringen har startet Lightwell, et initiativ på 5 milliarder dollar for å adressere sårbarheter i åpen kildekode ved hjelp av AI og over 20.000 ingeniører.